Ideen om at dødsdømte skal få et siste måltid før de blir henrettet, stammer fra antikkens Hellas.
Grekerne var livredde for ånder og spøkelser og fryktet at de dødsdømtes gjenferd skulle komme tilbake for å hjemsøke bødlene sine hvis fangen ble henrettet på tom mage.
Tanken var at en sulten fange ikke ville ha nok krefter til å krysse elven Styx i etterlivet og nå frem til dødsriket Hades – og at fangens sultne ånd deretter ville vende tilbake til de levendes verden for å hevne seg.
Spøkelser som kommer tilbake for å hevne seg, forekom hyppig i antikkens dramaer.
Mett mage ga fred i døden
Tradisjonen med at dødsdømte skulle ha en full mage for å få fred i døden, levde videre i Europa opp i middelalderen. Her mente mange dessuten at jo bedre mat den dødsdømte fikk som sitt siste måltid, desto større ville sjansen være for at hans ånd ville tilgi sine bødler.
I 1500-tallets England var det ikke uvanlig at den dødsdømte på vei til sin offentlige henrettelse ville få tilbudt en stopp ved en pub – hvis han vel å merke hadde penger. Her kunne både fangen, vaktene og bøddelen få et måltid og en øl sammen som «en siste forfriskning i livet».
Med de europeiske kolonistene kom tradisjonen også til Amerika, hvor spesielt de religiøse puritanerne tok det siste måltidet svært alvorlig. I deres øyne var måltidet en referanse til Jesu siste nattverd, og de gjorde en dyd av å holde et stort festmåltid kvelden før en henrettelse – som en bittersøt forsoning mellom den dødsdømte og resten av samfunnet.
Den moderne tradisjonen med et siste måltid på dødscelle ble innført i USA på begynnelsen av 1900-tallet. De fleste stater har i dag imidlertid faste rammer for hva fangen kan ønske seg. For eksempel har fanger i Oklahoma et budsjett på 25 dollar, mens andre stater bare tilbyr mat fra fengselets kjøkken.
Dødscellenes underligste måltider
Én oliven
Fange: Victor Feguer
Dom: Mord
Dødsår: 1963
Måltid: En oliven med stein
Den 28 år gamle Feguer ble dømt for drapet på en lege og skulle henges 15. mars 1963. Før det ba han om én oliven som sitt siste måltid. Etter henrettelsen ble olivensteinen funnet i jakkelommen hans. Ifølge fengselsvaktene håpet Feguer at steinen skulle begraves sammen med ham og med tiden vokse til et stort oliventre «som et tegn på fred».
Jord
Fange: James Edward Smith
Dom: Mord
Dødsår: 1990
Måltid: En håndfull jord
James Edward Smith var besatt av voodoo og påsto at han hadde deltatt i flere rituelle ofringer. Da han i 1990 skulle henrettes for drapet på en forsikringsmann, ønsket han en håndfull jord som sitt siste måltid. Jorden skulle brukes til en seremoni som skulle frigjøre sjelen hans etter døden. Ønsket hans ble avvist, og Smith fikk et beger yoghurt i stedet.
Pizza til de hjemløse
Fange: Philip Ray Workman
Dom: Tyveri og mord
Dødsår: 2007
Måltid: En vegetarpizza – til en hjemløs
Workman var hardt plaget av skyldfølelse før han ble henrettet i Memphis, Tennessee i 2007. I et siste forsøk på å redde sjelen sin ønsket han en stor vegetarisk pizza – som skulle gis til en hjemløs person. Ønsket hans ble avvist, men historien kom ut, og på dagen for henrettelsen mottok herberger for hjemløse i byen hundrevis av pizzaer fra hele USA.
Et festmåltid – nei forresten
Fange: Lawrence Russell Brewer
Dom: Mord
Dødsår: 2011
Måltid: Et gigantisk festmåltid
Få dager før henrettelsen sin bestilte Brewer et siste måltid bestående av blant annet en cheeseburger med tre karbonader, en stor omelett, stekt okra, tre fajitaer og en stor porsjon karamell. Da måltidet var klart, fortalte Brewer at han ikke var sulten likevel. Handlingen provoserte fengselsdirektøren så mye at Texas avskaffet det siste måltidet.