Koffert avslørte morderne

Sommeren 1889 begår en forretningsmann fra Paris og hans elskerinne det perfekte mord. Sammen dreper de en embetsmann og setter kursen mot Amerika for å starte et nytt liv. Men intet går som planlagt.

Sommeren 1889 begår en forretningsmann fra Paris og hans elskerinne det perfekte mord. Sammen dreper de en embetsmann og setter kursen mot Amerika for å starte et nytt liv. Men intet går som planlagt.

Print Collector/Getty Images

På overflaten var Gabrielle Bompard og Michel Eyraud et snodig par. Hun var ung, bare 21 år, og vakker. Han var 46 år, kopparret og med store viker i pannen. Men én ting hadde de til felles: Begge hadde sårt behov for penger.

Sammen la de en morderisk plan som skulle skaffe dem en billett til Amerika og penger i lommen. Planen var enkel. Bompard skulle lokke med seg en rik mann hjem så hun og Eyraud kunne drepe ham og stikke av med verdisakene hans.

Paret valgte seg ut embetsmannen Toussaint-Augustin Gouffé fra Montmartre som offer. Han passet perfekt: Gouffé var ikke bare rik, men også kjent som en damenes Jens, og så hadde han alltid mye penger på seg.

Den 26. juli 1889 gjorde Bompard sin entré på Brasserie Gutenberg, som var stamkafeen til monsieur Gouffé.

Levemann gikk i fellen

Gouffés øyne falt straks på den vakre kvinnen, som gjengjeldte oppmerksomheten. Uten å nøle inviterte hun ham på besøk i leiligheten sin samme kveld. Da Gouffé banket på, åpnet Bompard døren bare iført en nattkjole.

“For et nydelig lite sted du har her”, bemerket Gouffé innsmigrende. Mens Bompard løsnet nattkjolens silkebånd, forsikret hun ham om at de to var helt alene.

“For et fint slips vi har her.” Gabrielle Bompards signal til sin medsammensvorne.

I virkeligheten sto Eyraud skjult bak et forheng ved sofaen der Gouffé satte seg sammen med Bompard. Han holdt pusten mens hun ertende viklet silkebåndet sitt om halsen hans og diskré festet det til en krok som hang bak sofaen. Kroken var forbundet med en talje.

Så sa hun det avtalte signalet, “For et fint slips vi har her”, som skulle få Eyraud til å trekke i tauet og løfte Gouffé opp fra gulvet etter halsen. Gouffé sprellet og sluttet å puste kort tid etter.

Deretter pakket morderne liket inn i en pose av oljelerret og la den i en stor koffert som de hadde kjøpt til formålet. Neste morgen tok Bompard og Eyraud toget til Lyon.

De leide en bil og kjørte til et øde område utenfor byen. Her kastet de kofferten med liket nedover en skråning. Så satte de kursen mot England og damp­skipet som seilte dem til østkysten av Canada. Herfra reiste de videre til San Francisco.

Underveis stiftet de bekjentskap med den velstående franskmannen Georges Garanger. Ham utså de seg som sitt neste offer.

© Print Collector/Getty Images

Bompard og Eyraud kveler Gouffé

Ved hjelp av en talje strammer Eyraud silkebåndet som Bompard har snodd om Gouffés hals.

© Print Collector/Getty Images

Pose skjuler liket

Eyraud og Bompard legger liket av Gouffé i en pose av oljelerret. Den tette posen skal holde fukt og lukt ute.

© Print Collector/Getty Images

Morderne etterlater liket

De to morderne skilte seg av med den døde Gouffé og kofferten i skråningen ved en elvebredd nær Lyon.

© Print Collector/Getty Images

Morderne i politiforhør

Etter pågripelsen avhører politiet Eyraud og Bompard på åstedet. Begge to fraskriver seg ansvaret og legger skylden på den andre.

Nyvinning satte politiet på sporet

Den 13. august, mens Bompard og Eyraud intetanende krysset det amerikanske kontinentet, fant en veiarbeider oljeposen med det halvt oppløste liket.

Likets forfatning gjorde den drepte ugjenkjennelig, men ved hjelp av pato­logiens seneste teknikker klarte rettsmedisineren å avdekke viktige kjennetegn, som f.eks. det kastanjebrune håret og slitasje etter en halt­ende gange.

Obduksjonen overbeviste politiet om at den avdøde var en mann som ble meldt savnet den 26. juli – nemlig Gouffé.

Legen Alexandre Lacassagne identifiserte Gouffé ved å bruke helt nye teknikker som måling av knokler og håranalyser.

© Wordpress.com

Sjefen for politiet i Paris, Marie-Francois Goron, fikk laget en kopi av koffert­en for å oppspore de skyldige. Kopien ble stilt ut i byens likhus, og selgeren meldte seg straks.

Han husket tydelig det underlige paret som hadde kjøpt den, sa han. Etter dette strømmet det på med opplysninger, og snart var det morderiske paret verdens mest etterlyste kriminelle.

Straks Eyraud så signalementet sitt i avisene, stakk han av til Cuba. Men det lokale politiet arresterte drapsmannen og utleverte ham. Bompard vendte derimot tilbake til Frankrike. Hun hadde forelsket seg i Garanger og planla å starte et nytt liv sammen med ham.

Hun håpet at hun ville få nedsatt straff fordi hun anga Eyraud. Derfor hevdet hun sin uskyld i retten og sa at Eyraud hadde hypnotisert henne.

I likhet med Gouffé lot dommeren seg sjarmere. Eyraud ble henrettet i giljotinen, men Bompard slapp med tolv års fengsel.