Edvard 1., attentat, korstog

Kongelig korsfarer overfalt i sengen

I 1271 drar Englands kronprins, Edvard, på korstog. Han ankommer Det hellige land med 1225 riddere og fotfolk, men verken sverd eller spyd kan beskytte ham mot en listig leiemorder.

I 1271 drar Englands kronprins, Edvard, på korstog. Han ankommer Det hellige land med 1225 riddere og fotfolk, men verken sverd eller spyd kan beskytte ham mot en listig leiemorder.

The Picture Art Collection/Imageselect & Shutterstock

Korsfareren hertug Edvard tar en lur i sengen sin i Akko den 16. juni 1272. Mørket har akkurat senket seg over den kristne hovedstaden i Det hellige land, og etter en varm dag gjør nattens kjølighet godt.

Men kronprinsen av England har knapt sovnet før lyden av skritt vekker ham. I mørket aner han omrisset av en skikkelse og ser glimtet fra en dolk. Så merker han hvordan det skarpe stålet borer seg dypt inn i hoften.

«Edvard stolte så mye på ham at han ga ham lov til å møte opp både natt og dag.» Tempelridderen fra Tyrus, ca. 1320.

Mens en strøm av varmt blod renner fra såret under nattskjorten, går Edvard til motangrep på snikmorderen. Ikke bare hans eget liv, men korsfarernes rike står på spill.

Korsfarerstatenes skjebne hadde opptatt Edvards tanker siden han ankom Akko i spissen for korsfarerhæren sin året før, 9. mai 1271.
De kristne var i nød.

27 år tidligere hadde korsfarerne mistet den hellige byen Jerusalem til muslimske styrker, og noen uker før Edvards ankomst hadde muslimene inntatt korsfarerborgen Krak des Chevaliers.

© The Picture Art Collection/Imageselect

Kronprinsen slår fra seg

Den berømte franske kunstneren Paul Gustave Doré foreviget attentatforsøket med et tresnitt utført på 1800-tallet.

Edvard går til motangrep

Den hardt sårede Edvard går straks til motangrep på attentatmannen, som han tildeler et knyttneveslag.

Snikmorderen blir kastet i gulvet

Angriperen får seg en overraskelse da Edvard slår ham i gulvet. Kampen er så voldsom at bråket vekker hele hovedkvarteret, beretter kildene.

Dolken er muligens forgiftet

Giften har ikke til formål å drepe offeret med det samme, men å infisere såret, en tilstand som i datiden ofte medførte døden.

Selv ikke Edvards forsterkninger på 225 riddere og 1000 mann gjorde den store forskjellen overfor mamelukken Baybars’ overtallige hær.

Muslimer fryktet allianse

Men Baybars hadde sine egne utfordringer. Mot øst, i dagens Iran og Irak, lå mongolenes rike, Ilkhanatet, ledet av Abaqa Khan. Baybars fryktet en allianse mellom korsfarerne og Abaqa.

«Min stilling vil være for svak til at jeg kan ta meg av begge parter», klaget han ifølge samtidshistorikeren Ibn Abd al-Zahir.

Baybars måtte for alt i verden forhindre en allianse mellom sine to verste fiender.

«Han dolket saraseneren i hodet og drepte ham.» Tempelridderen fra Tyrus, ca. 1320.

Muslimenes leder fikk derfor en av sine spioner ansatt som tjener hos Edvard. Tjeneren vant engelskmannens tillit og lot seg til og med omvende og døpe som kristen. Snart var han og Edvard så fortrolige at kronprinsen hyret ham som spion.

«Den slags tjenester utførte han mange ganger. Lord Edvard stolte så mye på ham at han ga ham lov til å møte opp både natt og dag», forteller den samtidige krønikeskriveren Tempelridderen fra Tyrus.

Dobbeltspionen var til stor nytte for Baybars. Mens Edvard sommeren 1271 innledet forhandlinger med mongolene, rådet han korsfarerne til å utføre en rekke angrep uten militær betydning.

Da mongolenes hær kom de kristne til unnsetning i oktober 1271, var Edvards styrker derfor ikke klare til å delta i krigen, og det felles angrepet på Baybars ble avlyst.

Baybars, mamelukker, korstog

Sultan Baybars hersket over det mektige egyptiske mamelukkriket fra 1260 til 1277.

© Ahmed yousri elmamlouk

Offer slo igjen

Om kvelden 16. juni angrep spionen Edvard med dolken sin. Men attentatmannen fikk seg en overraskelse.

«Edvard slo saraseneren (muslim, red.) med knyttneven i tinningen. Slaget førte til at han falt bevisstløs på gulvet. Her lå han en stund. Edvard grep en dolk fra bordet som sto i rommet. Han dolket saraseneren i hodet og drepte ham», skrev Tempelridderen fra Tyrus.

Ingen kilder nevner navnet på attentatmannen, men Tempelridderen fra Tyrus omtaler ham som «saraseneren», begrepet han også bruker om spionen.

Selv om mordet mislyktes, endte Baybars med å trekke det lengste strået.
Edvard lå syk i flere måneder etter attentatet og reiste hjem da sårene hans endelig grodde. Her ble han i 1272 konge under navnet Edvard 1. – eller Edward Longshanks, som britene kaller ham.

Edvards mislykkede korstog ble det siste. I 1291 inntok muslimske styrker Akko anført av en av Baybars’ etterfølgere. Korsfarernes tid var forbi.