Bankranets gudfar: Det siste kuppet ble skjebnesvangert
Historikere regner Herman Lamm for det moderne bankranets gudfar. Han tømte amerikanske banker med kupp der alt var planlagt til minste detalj, helt til planen slo feil i det aller siste kuppet.

Ingenting var overlatt til tilfeldighetene når Herman Lamm utførte et kupp. Alt ble planlagt og øvet inn av "baronen" før han og banden slo til.
Bankran med omhu
Fire menn stiger ut av en svart Buick som akkurat har parkert foran Citizens State Bank. Mennene skutter seg, for 16. desember 1930 er det iskaldt i Clinton i Indiana.
Herrene er velkledde og minner mest av alt om en gruppe forretningsmenn. Men de nyankomne har spesialisert seg på en alternativ form for business. Med hvert sitt skytevåpen i frakkelommen utgjør mennene «baron» Lamms bande, og nå er de på vei for å tømme banken.
Klokken er litt over ni om morgenen, og tidspunktet er valgt med omhu. Banken har vært åpen i en halv time. Personalet har brukt tiden på å flytte kontanter fra hovedboksen, der pengene oppbevares om natten, til det mindre sikre pengeskapet i banklokalet og til kassene. Det er bare å plukke dem med seg.
Lamm og hans menn kommer inn hovedinngangen og bakdøren samtidig. Innenfor danner han seg rolig et overblikk. I rommet er det fem bankansatte og én kunde.
Ingen ser ut til å legge merke til de nyankomne før Lamm trekker revolveren opp av lommen og roper: «Dette er et ran! Trekk innover og legg dere ned!»
Herfra går det fort. De seks i banken tvinges bakover av ranere som brøler ordrer mens de truer med skytevåpen. Lamm ser etter om bankens hovedboks står åpen. Den er lukket og utstyrt med tidslås slik personalet kan ikke lukke den opp i utide.
Lamm tvinger i stedet en ansatt til å åpne pengeskapet ved kassene. Han stapper innholdet ned i en veske sammen med kassebeholdningen – 15 567 dollar, eller 1,2 millioner kroner i dagens verdi.
I mellomtiden har to kunder kommet inn, men det ordner seg raskt. En av ransmennene står klar ved døren og sender de nyankomne bakover i lokalet til de andre.
Alt går etter Lamms plan, akkurat som det pleier. Fem minutter senere er ranerne på vei ut til den ventende fluktbilen. Enda et godt gjennomført kupp ser ut til å være over, men denne gangen skal en tilfeldighet vise seg å ødelegge alt.
Herman Lamm var et mysterium
Herman Karl Lamm var en av de mest omtalte, men også mest gåtefulle bankranerne på 1920-tallet. Angivelig var han en tidligere prøyssisk soldat som emigrerte til USA før første verdenskrig. Her brukte han sin militære trening til å planlegge perfekte kupp.
Som gangster fikk Lamm tilnavnet «baronen», men noe blått blod hadde han ikke i årene. Ifølge amerikanske sesjonspapirer fra 1917 ble han født i den tyske byen Kassel 19. april 1890, var amerikansk statsborger og bodde i Colton i Utah.
Av yrke var Lamm registert som «arbeider», og han led av hjerteproblemer. Dårlig helse og hans etniske bakgrunn betydde at han ikke ble innkalt da USA gikk inn i første verdenskrig mot Tyskland samme år.
Myndighetene hadde ikke oppdaget at Herman Lamm hadde et rulleblad. Han ble arrestert i San Francisco i 1914, mistenkt for ran, men ikke dømt. Til gjengjeld satt han i Utah State Prison fra mars 1916 til november 1917 for tyveri.
Det var den eneste gangen Lamm ble fengslet – selv om han ble tatt fire ganger til for blant annet ran og innbrudd. Bevisene mot ham holdt ikke.
Lamm-banden ble politimordere
Den småkriminelle Lamm ble med tiden leder av en bande. Men han var fortsatt flink til å unngå oppmerksomhet.
Først etter avslutningen på hans kriminelle løpebane ble han utpekt som den sannsynlige hjernen bak 10-20 bankran med et samlet utbytte på over én million dollar – rundt 60 millioner kroner omregnet til dagens priser.
Lamm ble aldri identifisert eller arrestert, selv om han aldri brukte maske. Et anonymt utseende var hans beste sikkerhet mot å bli gjenkjent, mente han.
Det var først i forbindelse med flere kupp i 1927 at øyenvitner siden kunne utpeke Lamm og mange fra hans bande som de skyldige. Et av kuppene var et dramatisk angrep mot Tippecanoe Loan and Trust i Lafayette i Indiana, 1. november 1927. Her ble Lamm-banden politimordere.
Da ranerne kom inn i banken, rakk en ansatt å utløse alarmen. Øyeblikk senere dukket ordensmakten opp i form av politiinspektør Charles Arman – bevæpnet, men alene.
Kanskje trodde han at det var falsk alarm. Da han uforsiktig trådte inn døren, gjenkjente gangsterne ham straks som politimann, selv om han var i sivil.
«Vi vet hvem du er!» ropte en raner som var i ferd med å tømme kassene ved skranken. Han hevet en automatpistol og trykket av.
Arman trakk revolveren og fyrte løs. Han rakk til og med å kaste det nå tomme våpenet etter raneren før han selv falt om, drept av skudd. Også motstanderen var truffet av flere prosjektiler.
Selv om han tydeligvis var dødelig såret, bar Lamm-banden ham med seg ut i fluktbilen og skyndte seg bort. Politiet i Indiana satte sine beste etterforskere på saken, men de fant verken lik eller levende gangstere.
De neste tre årene etter skytingen i Lafayette unnlot Lamm å begå kupp som kunne forbindes med ham. Kanskje lå han lavt, kanskje ranet han videre langt fra Indiana.
Men så, 3. desember 1930, gikk han rolig inn i Farmers State Bank i Frankfort bare fire mil fra stedet der han begikk sitt forrige ran.
Få minutter senere kom han og banden ut igjen – 125 000 dollar, eller 9 millioner moderne kroner, rikere. Ingen kunne huske at utbyttet av et ran noen gang hadde vært større i delstaten Indiana.