På begynnelsen av 1300-tallet kjempet to politiske grupper om makten i bystaten Firenze.
På den ene siden sto “de svarte guelfene”, som støttet paven og hans innflytelse i det italienske samfunnet. På den andre siden sto “de hvite guelfene”, som ønsket å begrense pavens makt.
Forfatteren Dante Alighieri, som var medlem av byens øverste politiske råd, tilhørte de hvite guelfene. Da gruppen hans tapte maktkampen, ble han dømt for korrupsjon i 1302.
“Rettssakene var politisk motivert, og eksilet og dødsdommen som ble påført min kjære forfader, var urettferdige.” Sperello di Serego Alighieri, etterkommer av Dante.
Dante skulle betale en bot, og han fikk forbud mot noensinne å inneha et offentlig embete i byen igjen.
Dante nektet å møte opp og ta sin straff. Dette førte til en skjerpet dom: dødsstraff.
Forfatteren måtte leve resten av livet i eksil. Han døde av malaria i 1321 og ble gravlagt i den norditalienske byen Ravenna.
Konferanse skal omstøte dommen
Den 14. september i år er det 700 år siden den berømte forfatteren døde, og dette jubileet har inspirert en av hans etterkommere, astrofysikeren Sperello di Serego Alighieri, til et oppgjør med fortiden.
“Rettssakene var politisk motivert, og eksilet og dødsdommen som ble påført min kjære forfader, var urettferdige”, forteller han til avisen Corriere della Sera.
Under sitt eksil skrev Dante Alighieri den verdensberømte romanen Den guddommelige komedie.
Sammen med jusprofessor Alessandro Traversi vil Sperello arrangere en konferanse med historikere, lingvister og jurister som skal se på muligheten for å få omstøtt Dantes dom.
“Vi vil spørre oss selv om dommene mot Dante var et resultat av allmenne rettsprosesser eller ei”, forklarer Traversi.