Døden lurte på barnerommet
Pariserinnen Jeanne Weber var fattig, men hyggelig og tillitvekkende som få. Venner og familie nølte ikke med å overlate barna i hennes varetekt. Men en dag i 1906 gjorde en mor en uhyggelig oppdagelse.
Den 2. mars 1905 gjennomgår en parisisk husmor, madame Pierre, enhver mors verste mareritt. Da hun kommer tilbake fra et ærend, finner hun datteren, 18 måneder gamle Georgette, liggende på sengen, blå i ansiktet og med fråde rundt munnen.
Takket være den snarrådige barnepiken, Jeanne Weber, som allerede er i gang med å gi jenta hjertemassasje, overlever den lille.
Men gleden er kortvarig. Moren forlater huset igjen, og da hun kommer tilbake, er Georgette død. Tragedien skyldes alvorlige anfall, sier barnepiken.
I en tid da barn ofte ikke overlevde spedbarnsalderen, var dødsfallet uheldig, men ikke påfallende. Ingen kunne vite at tragedien bare var den første i en rekke grufulle hendelser som skulle sjokkere hele Frankrike.
«Jeg er uskyldig. Alt er løgn og sladder.» Jeanne Weber, 1906
Ulykke fulgte barnepiken
Jeanne Weber visste hva sorg var, for hun hadde allerede fulgt to sønner til graven, men verken det eller livet med en alkoholisert ektemann i den fattige bydelen Goutte d’Or slo henne ut.
Hun tok seg av den sju år gamle sønnen Marcel på beste vis, og den vennlige og tillitsvekkende kvinnen stilte alltid opp når familie og venner trengte barnepass.
Men etter Georgettes død var det som om det hvilte en forbannelse over Weber. På bare én måned døde to nieser, to år gamle Suzanne og sju år gamle Germaine, i hennes varetekt.
I krokene ble det hvisket om at dødsfallene ikke var tilfeldige. Men de onde tungene stilnet da også Webers egen sønn gikk bort, angivelig på grunn av difteri, en smittsom luftveissykdom.
Den 5. april tok imidlertid saken en uventet vending da moren til en ti måneder gammel gutt overrasket Weber med hendene i et fast grep rundt halsen på ham. Moren, som var Webers svigerinne, anmeldte barnepiken umiddelbart, og 29. januar 1906 møtte Weber i retten, siktet for drap og drapsforsøk.
Saken ble en sensasjon, og muligheten for ytterligere berømmelse fikk Henri-Robert, en av Paris’ dyktigste advokater, til å melde seg som Webers forsvarer. Han klarte å snu stemningen slik at juryen syntes synd på den stakkars kvinnen.
«Jeg er uskyldig. Alt er løgn og sladder», sa Weber til avisen La Patrie, som indignert utropte henne til martyr. Den 6. februar 1906 var hun på frifot.
Drapsmistenkt gikk i skjul
Etter dette forsvant Weber fra offentlighetens søkelys. Men de mystiske dødsfallene fortsatte. I april 1907 døde en ni år gammel gutt i byen Villedieu plutselig.
Årsaken var et anfall, sa barnepiken, madame Moulinet. Kort tid etter døde et barn på et barnehjem i den vesle kommunen Fontgombault. En assistent, Marie Lemoine, ble bortvist i det stille.
«Den lille gutten lå død på sengen. Hodet hans var bøyd bakover, og øynene sto ut av øyehulene.» Madame Guirlet, vertshusgjest, 1908
Våren 1908 overnattet Jeanne Weber på et vertshus i byen Commercy. Hun var blitt skilt og livnærte seg av prostitusjon. Siden hun var redd for å sove alene, lot hun gjestgiverens ti år gamle sønn sove i sengen sin.
En kveld i mai hørte en annen gjest, madame Guirlet, skrik fra Webers rom. Da hun senere lukket seg inn, ble hun møtt av et grufullt syn.
«Den lille gutten lå død på sengen. Hodet hans var bøyd bakover, og øynene sto ut av øyehulene», sa hun til avisen Daily Mail.
Gutten ble Jeanne Webers siste offer, for nå ble rettferdigheten fullbyrdet. Barnepiken ble funnet skyldig i ti drap, blant dem drap hun hadde begått under navnene Moulinet og Lemoine, og drap på sine egne sønner. Hun ble sperret inne på et mentalsykehus.
Her satt hun til hun ti år senere, 5. juli 1918, ble funnet død på rommet sitt.
Pressen skrev at hun hadde kvalt seg selv med bare nevene.