Her er historiens 7 verste leiemordere

Aleksandr Solonik begynte sin karriere som profesjonell morder i 1980-årenes Øst-Tyskland. Her arbeidet han som sovjetisk elitesoldat, og oppgaven hans var ifølge eget utsagn å drepe NATO-offiserer. Historien har imidlertid aldri blitt bekreftet fra andre kilder.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 ble Solonik leiemorder for høytstående russiske gangstere som hyret ham til å skaffe rivaliserende gjengmedlemmer av veien.

Under en skuddveksling med politiet i Moskva i 1994, der fire politifolk ble skutt av Solonik, ble Russlands mest beryktede leiemorder arrestert.

Som den første fangen noensinne rømte han året etter fra det toppsikrede fengselet Matrosskaya Tishina i Moskva. I 1997 vendte Solonik gangsterlivet ryggen og slo seg ned i Hellas sammen med kjæresten. På det tidspunktet hadde han drept minst 43 mennesker.

Den russiske mafiaen var ikke glad for oppsigelsen. En leiemorder ble sendt etter ham, og 31. januar 1997 ble Solonik kvalt til døde i sitt hjem i Athen.

I 1975 ble 45 år gamle Chester Campbell anholdt i Detroit-forstaden Orchard Lake for å ha kjørt for fort. Da politiet ransaket bilen hans, fant de våpen, narkotika og kontanter – men det mest oppsiktsvekkende funnet var en liten notatbok.

I den sto navnene på en rekke personer som Chester Campbell enten hadde drept eller planlagt å sende i graven i den nærmeste fremtid.

Chester Campbell var lynende intelligent og en hyppig gjest på Detroits museer og biblioteker. På fritiden studerte han fremmedspråk. Men bak bokormens uskyldige ytre skjulte det seg en kaldblodig leiemorder som drepte for Detroit-mafiaen og alle andre som ville hyre ham.

Chester Campbell tok minst 15 000 dollar for et drap (omtrent 110 000 dollar i dag) og anslås å ha myrdet minst 50 mennesker. Etter arrestasjonen i 1975 måtte Detroits mest beryktede leiemorder i fengsel. I mai 2001 døde Chester Campbell på et fengselssykehus av hepatitt C – 71 år gammel.

Woody Harrelson har mer enn 100 filmer og TV-serier på CV-en, men den amerikanske skuespilleren er ikke den eneste kjendisen i familien.

Faren hans, Charles Harrelson, var en av USAs mest fryktede leiemordere på 1960- og 1970-tallet, og FBI-kilder beskrev Harrelson som «en dødelig kombinasjon av intelligens, sjarm og brutalitet».

Evnene sine brukte han som leiemorder for mafiaen.

Charles Harrelson begikk sitt første drap i 1968 og fortsatte «karrieren» til 1979, da han oppsøkte dommer John Wood jr. utenfor hjemmet hans i San Antonio og skjøt ham fem ganger med en kraftig rifle.

Drapet fikk politiet til å starte en intens jakt på leiemorderen, som ble arrestert under en seks timer lang skuddveksling der Harrelson var høy på kokain.

Harrelson ble dømt til livsvarig fengsel for forbrytelsene sine og døde i fengselet i 2007.

Fra 1950-tallet og tre tiår fremover drepte Richard Kuklinski etter eget utsagn mellom 100 og 200 mennesker. De fleste drapene ble begått etter ordre fra New Yorks mektige mafia.

Gjennom årene utvidet den to meter høye og 135 kilo tunge leiemorderen stadig repertoaret sitt av drapsmetoder.

Kuklinski skjøt, kvalte, stakk, bombet, forgiftet og torturerte ofrene sine til døde – og han var ekspert på å slette alle spor ved å partere likene og oppbevare dem i frysere, noe som ga ham tilnavnet «The Iceman».

Privat oppførte Richard Kuklinski seg som et dydsmønster. Hans kone, Barbara, som han giftet seg med i 1961, og deres to døtre trodde han var en vellykket forretningsmann. Hver søndag gikk familien sammen i kirken, barna hadde plass på privatskole, og når det var ferie, gikk turen ofte til Disneyland.

I 1987 sprakk middelklassefasaden da «The Icemans» beste venn, gangsteren Phil Solimene, anga Kuklinski til FBI.

Kuklinski ble dømt til livsvarig fengsel.

Den 15. april 1931 ble New Yorks mektigste mafiaboss, «Joe the Boss» Masseria, myrdet på bestilling fra den lokale gangsteren Charles «Lucky» Luciano.

Kort tid etter drapet etablerte «Lucky» Luciano en nasjonal forbrytersammenslutning kalt Syndikatet, som bestemte seg for å opprette en profesjonell gruppe leiemordere kalt Murder Inc.

Opp gjennom 1930-tallet sto Syndikatets leiemordere bak minst 700 drap i USAs storbyer. I en tid da en normal ukelønn lå på ca. 30 dollar, innkasserte leiemorderne ca. 5000 dollar for hvert drap.

Ofrene var vanligvis smågangstere, spilleavhengige i håpløs spillegjeld og butikkeiere som nektet å betale beskyttelsespenger til Syndikatets medlemmer.

På begynnelsen av 1940-tallet ble gruppen avslørt, og mange av medlemmene ble tatt til fange og henrettet, inkludert lederen Louis Buchalter. Like etter var både Murder Inc. og Syndikatet historie.

Det lå ikke i kortene at Julio Santana skulle få en karriere som etterspurt leiemorder.

Den brasilianske leiemorderen tilbrakte barndommen dypt inne i Amazonas’ regnskog og regnet med å bli fisker på elven, men i 1971, da Julio Santana var 17 år gammel, endret livet hans seg radikalt.

Onkelen hans, som var leiemorder, overtalte nevøen til å begå et drap for en klekkelig sum penger. Julio Santana adlød bare motvillig og ble rystet over drapet og sverget at han aldri ville drepe igjen.

Det løftet holdt imidlertid ikke lenge. I de neste 40 årene drepte han hundrevis av mennesker – ofte på vegne av den brasilianske regjeringen. Julio Santanas ofre talte alt fra kommunistiske geriljasoldater og venstreorienterte politikere via gullgravere og utro koner til mektige regjeringsmedlemmer.

I 2006 bestemte han seg for å vende ryggen til livet som leiemorder. På det tidspunktet hadde han skrevet ned navnene på 492 ofre i en notatbok.

Det mørke nettet er internetts skumle lekeplass.

Her er alle fullstendig anonyme, og på nettsteder som Murder Incorporated Hitman, Slayers og Chechen Mob står selverklærte profesjonelle klare til å drepe for penger.

Det skal angivelig koste mellom 50 000 og 775 000 kr å hyre en leiemorder på det mørke nettet, avhengig av hvordan offeret skal skaffes av veien.

Flere menn og kvinner i blant annet Storbritannia, USA og til og med Danmark har de senere årene blitt dømt til fengselsstraffer for å ha hyret leiemordere på det mørke nettet.

Men spørsmålet er om drapene noensinne ville ha funnet sted.

Ifølge en New York Times-artikkel fra 2020 har det ennå ikke lyktes å koble et eneste drap til en hitman-for-hire-side på det mørke nettet. I samme artikkel forklarer forskere fra Michigan State University, som har undersøkt 24 leiemordernettsteder, at sidene bare er utspekulert svindel.

Det virker også umiddelbart som et risikofritt bedrageri, for hvem går de misfornøyde «kundene» til hvis leiemorderen har stukket av med pengene uten å gjøre jobben sin?