I Newgate fengsel er nettene spesielt mørke, men den unge fangen i cellen trenger ikke noe lys. En oktoberkveld i 1724 stiller han seg i rommets ildsted og stikker hodet opp i den trange skorsteinen. Over seg kan han føle en innmurt jernstang.
Fangen begynner møysommelig å skrape i mørtelen rundt stangen med en rusten spiker.
Jernstangen skal han bruke til å slå hull i cellens tak med. I neste etasje venter seks låste fengselsdører på ham – dem vil han dirke opp med spikeren eller løfte av hengslene.
“Ulykkelige elendige! Nå var jeg tyv, og snart etter innbruddstyv.” Fra Jack Sheppards selvbiografi, som sannsynligvis er skrevet av forfatteren Daniel Defoe.
Heller ikke de 20 meterne ned fra Newgates tak skremmer ham: Han har laget et tau av teppet i cellen. I stummende mørke utfører han rutinert oppgavene sine.
Neste morgen våkner Londons innbyggere til nyheten om at den dødsdømte tyven Jack Sheppard har flyktet fra fangenskapet sitt. Det er fjerde gang på åtte måneder at han har stukket av.
Kvinnelig selskap betales med sølv
Londons fluktkonge blir født i 1702 i den fattige bydelen East End. Faren dør da Jack er liten, og han og broren hans må tidlig begynne å jobbe. I en alder av 15 år er Jack i lære som tømrer. Liten av vekst, men sterk som en okse blir han raskt dyktig i faget sitt og jobber flittig – til han begynner å besøke puben "The Black Lion".
I det snuskete vertshuset holder nabolagets tyver og prostituerte til, og 21 år gamle Jack innser at han heller vil bruke tiden sin på drikk og pengespill enn hardt arbeid. Her faller han også hodestups for den fyldige Elizabeth Lyon, med tilnavnet "Edgworth Bess" etter hjembyen Middlesex. Men Bess' kjærlighet er ikke gratis, og tømrerlærlingen må skaffe penger.

Mot betaling lot fangevokterne nysgjerrige besøke Jack Sheppard når han satt fengslet – blant dem var en kunstner som malte Jacks portrett.
En vårdag i 1723 har Jack en snekkerjobb på et vertshus hvor han ser et par sølvskjeer ligge fremme – blanke og fristende. I løpet av et øyeblikk forsvinner de ned i verktøykassen hans.
“Ulykkelige elendige! Nå var jeg tyv, og snart etter innbruddstyv”, lyder Jacks beklagelser i en pamflett om hans liv som skal forestille å være selvbiografisk, men som antakelig er skrevet av forfatteren Daniel Defoe (1660-1731).
"I slutten av juli sendte Mester meg ut for å gjøre en jobb i et hus", sier Sheppard, "der stjal jeg en tøyrull uten at noen mistenkte noe."
“I går ble Sheppard, en notorisk innbruddstyv som senest er flyktet fra New Prison, anbrakt i Newgate etter å ha blitt fanget av Jonathan Wild.” Rapport i avisen Daily Journal da Jack Sheppard blir anholdt for tredje gang.
Men en av de andre svennene har sett stoffrullen hos Jack og angir ham til eieren. Jack benekter alt og får moren til å tale sin sak. Han går fri, men Jacks mester, som han bor hos, er langt fra glad.
Lærlingen han har vært så fornøyd med, irriterer ham med sitt ekstravagante liv og sin forelskelse i Bess – den tarvelige skjøgen. Når mesteren vil straffe ham, låser han ham ute av huset. Men neste morgen finner han alltid Jack sovende i sengen sin i tredje etasje!
Jack er heller ikke tilfreds, og bare åtte måneder før hans syv år lange læretid er omme, sier han opp læreplassen sin den 2. august 1723.
Barberkniv sikrer flukten
I februar 1724 slår Jack seg sammen med sin tyvaktige storebror Thomas, som holder til på Clare Market i det sentrale London. Uheldigvis blir Thomas en dag tatt – og han angir sin lillebror.
Mens Jack sitter på pub og spiller hasard med et par venner, dukker en vekter opp. Han haler Jack med til fengselet St Giles’s Roundhouse. Her må den unge tyven sitte natten over før han skal stilles for en dommer – anklaget for innbrudd på Clare Market.
Forbrytere fant vei ut av fengselet
Sikkerheten i 1700-tallets europeiske fengsler var ikke imponerende: Vokterne var korrupte, mørtelen smuldret i de gamle bygningene, og besøkende ble sjelden sjekket for skjulte fluktremedier.

William Maxwell – en mann i dameklær
Jarlen av Nithsdale satt i 1716 fengslet i Tower of London, hvor han avventet sin henrettelse for landsforræderi. Imidlertid kom hans kone og en venninne på besøk. De hadde med seg en kjole til jarlen, som forlot tårnet forkledd som en yndig kvinne og flyktet til Roma.

Marion du Faouët – kvinne bestakk vokter
Den kvinnelige bandelederen flyktet i 1752 fra byfengselet i Quimper, Bretagne. Fire ganger tidligere hadde hun unnsluppet fangenskapet, og en stor rettssak var under forberedelse da hun bestakk vokteren sin og forsvant. Tre år etter ble hun arrestert og henrettet.

Giacomo Casanova – sjarmør stakk av
Med en jernstang funnet i fengselsgården hakket italienske Giacomo Casanova seg i 1755 ut av Venezias fengsel Piombi, som lå i dogens palass. Skjult av tåke flyktet han over taket, fant en stige og kom seg ned i nabohuset, hvorfra han spaserte bort.
Men Jack har andre planer. Gjemt i lommen har han en barberkniv – et verdifullt verktøy. Med kniven skjærer Jack en ryggpinne løs fra en stol. Han bruker pinnen til å hakke et hull i taket. Etter noen timer dukker nattehimmelen opp, og ved daggry er hullet stort nok til at han kan presse seg gjennom det og komme seg opp på taket.
Nede på gaten slår forbipasserende alarm: “Fangeflukt!”
Uanfektet firer Jack seg smidig ned langs muren med et laken og et teppe han har bundet sammen. Han ender nede på en tilstøtende mur inn til en kirke, hvorfra han kan gli ut gjennom en port og forsvinne ubemerket mellom de sammenstimlede tilskuerne. De speider fortsatt opp mot taket for å få øye på ham.
Dame heises ned langs fengselsmur
Et par måneder senere slentrer Jack rundt med en av sine kriminelle bekjente, Benson. De passerer en veldig sint mann som skjeller ut en prostituert for å ha prøvd å stjele lommeuret hans. Benson bestemmer seg for å befri mannen for uret, men det mislykkes.
“Lommetyveri! Stopp tyven!" brøler mannen.
Jack og Benson tar raskt beina på nakken, men en vekter får fatt i kragen på Jack og overleverer ham til en konstabel. Igjen må Sheppard tilbringe en natt i fengsel, denne gang St Ann’s Roundhouse. Om morgenen får han besøk av Bess, som blir antatt å være kona hans og sluppet inn i cellen til ham.
Paret blir overført til New Prison og anbrakt i en ekstra sikker celle med lenker til Jack. Forskjellige besøkende forsyner ham heldigvis med dirker og filer, og flukten med den omfangsrike Bess kan begynne.

Tegninger av Bess fremstiller henne ofte som en noe slankere kvinne enn hun i virkeligheten var.
Uten vanskeligheter dirker Jack opp lenkene sine. Deretter filer han over en av sprinklene i cellevinduet. Bess får beskjed om å kvitte seg med så mye klær som mulig. Klær og sengetøy tvinner Jack til et tau som han binder om livet på henne, før han presser Bess’ kropp ut gjennom hullet i vinduet. Med sine imponerende armkrefter senker han henne ned og følger selv etter. De lander inne hos naboen – et annet fengsel.
Fra Clerkenwell Bridewells fengselsgård må de over en syv meter høy port for å slippe ut på gaten. Den smidige Jack finner fotfeste på bolter og hengsler, og via dem klatrer han oppover porten. Fra toppen kaster han en ende av stofftauet ned til Bess, som han så heiser opp. Da hun er senket sikkert ned på den andre siden av porten, følger han etter.
Lovens korrupte arm trer i aksjon
Manøveren har bare tatt ham ti minutter, og det gjør Jack Sheppard til den nye stjernen i Londons underverden. Garvede skurker så vel som håpefulle nybegynnere begynner å melde seg frivillig som partnere for den 22 år gamle tyven og fluktkongen, som freidig spankulerer rundt i en dress av svart silke som han har stjålet.
Men anklagene mot ham hoper seg opp, og en dag blir byens ordenshåndhever – kalt “Thief-Taker General” – Jonathan Wild satt på saken av ett av Jacks ofre.
Den kopparrede Wild har lenge holdt øye med Jack – av helt andre grunner. Wild jakter på tyver, er gjennomkorrupt og har en finger med i alle underverdenens lyssky forretninger. Hans menn deltar i en lang rekke tyverier og rapporterer til Wild hvor tyvegodset er gjemt. Deretter kan Wild som lovens moralske vokter levere sakene tilbake til eieren og innkassere en klekkelig dusør.

Jonathan Wild styrte på begynnelsen av 1700-tallet Londons underverden samtidig som han offisielt levde av å arrestere storbyens kriminelle.
Lovens vokter styrte Londons røvere
I begynnelsen av 1700-tallet ble London herjet av tyver og røvere – og ordensmakten var ikke til noen hjelp. “Tyvefangerne” var nemlig også kriminelle. Først midt på 1700-tallet kom de første betjentene.
“Tyvefangeren” Jonathan Wild var stort sett et ubeskrevet blad inntil han om lag 30 år gammel havnet i gjeldsfengsel i 1710. Her kunne Wild tjene en skilling ved å løpe ærender for fangevokterne, og slik ble han på bare to år i stand til å betale gjelden sin og slippe fri. Kort etter – i 1713 – fikk han jobb som assistent for Londons ordenshåndhever – eller “Thief-Taker-General” – Charles Hitchen.
Hitchen ble suspendert for korrupsjon, og Wild skyndte seg å utnytte situasjonen. Han innrettet sitt eget sheriffkontor på vertshuset “Blue Boar”. Bestjålne borgere kunne henvende seg her, hvor Wild tronet med parykk og en stokk med sølvhåndtak.
Men også den nye ordenshåndheveren var korrupt. Han kontrollerte en bande tyver som overlot tyvegodset til ham. Når de bestjålne borgerne henvendte seg, kunne Wild levere sakene tilbake og innkassere en belønning.
Forretningen var svært innbringende – helt til Wild ble avslørt og dømt til døden i 1725. På denne tiden hadde Londons innbyggere for lengst mistet tilliten til at private forretningsmenn kunne håndheve loven. Løsningen kom da dommeren Henry Fielding i 1749 opprettet et korps på seks betjenter som fikk fast lønn og dermed ikke behøvde å presse penger av kriminelle og kreve dusører av lovlydige borgere.
Når en av hans folk blir for belastet av kriminelle handlinger, angir Wild ham og kan tjene inn en dusør på 40 pund, tilsvarende prisen på syv hester. På samme måte rydder Wild rivalene sine av veien hvis de ikke vil samarbeide – og nå er det Sheppards tur. Den populære tyven nekter å dele byttet sitt med Wild.
I slutten av juli har Jack og den forherdede skurken Joseph “Blewskin” Blake det travelt med landeveisrøverier på Hampstead Road nordvest for London. Imens klarer Wild å oppspore Bess på en pub, hvor han heller rikelig med brandy i henne. Bess, som er redd for Wild, røper at Jack bor hjemme hos "Blewskin"s mor på Rosemary Lane.
Wilds høyre hånd, Quilt Arnold, setter kurs mot adressen, og kort etter kan avisen Daily Journal rapportere: “I går ble Sheppard, en notorisk innbruddstyv som senest er flyktet fra New Prison, anbrakt i Newgate etter å ha blitt arrestert av Jonathan Wild.”
Fangevoktere drikker på jobben
I Londons største og eldste fengsel, Newgate like ved St. Pauls katedral, har Jacks ry løpt foran ham. Han er mannen som uten problemer har brutt seg ut av to andre fengsler. Derfor blir Jack anbrakt i et rom hvor vaktene kan holde godt øye med ham. Men han får lov til å motta besøk, og den 31. august dukker Bess opp sammen med en venninne.
De to kvinnene fjaser og drikker med vaktene, som etter hvert blir godt bedugget og glemmer alt om sin prominente fange. Imens filer Jack over sperrebjelken i fengselsdøren med et verktøy som en dødsdømt medfange har overlatt til ham. Så sniker han seg ut av fengselet.
Fortsatt iført fotlenker dirker han opp seks dører og kommer seg ut på fengselets tak. Jack Sheppards glansnummer – flukten fra den toppsikrede cellen “Slottet” i Newgate-fengselet.
Jack vet at han bør skjule seg godt denne gangen, for det er utstedt en dødsdom over ham. Men mer enn galgen frykter han kjedsomhet, og 5. september knuser han etter stengetid et vindu hos en urmaker og stjeler tre sølvur.
Han selger raskt det ene, og med penger i lommen går Sheppard for å drikke.
Overalt blir hans vevre skikkelse gjenkjent på vertshusene – og når som helst kan noen angi ham til Wild. Det blir imidlertid vaktene fra Newgate som får fatt i ham om morgenen den 10. september ved markedsplassen Finchley Common litt nord for London.
Toppsikret celle er ingen utfordring
Atter tilbake i Newgate blir Jack satt i den toppsikrede cellen kalt “Slottet”. Han lenkes til gulvet med to tunge kjeder rundt anklene og blir også påsatt håndjern. Etterpå viser vaktene ham stolt frem for en strøm av nysgjerrige som betaler rundhåndet for å se den berømte fluktkongen i cellen hans.
Jacks humør er upåklagelig; han kommer med frekke kommentarer mens han igjen pønsker på flukt. Midt i oktober går han til verks. Etter å ha sagt god natt til vokterne som har kommet med mat til ham, låser han opp lenkene sine med en rusten spiker han har funnet på gulvet.

Jonathan Wild ble hengt etter at hans egne håndlangere hadde avslørt hans forbryterske dobbeltspill.
Et stykke opp i cellens trange skorstein får han møysommelig løsnet en tverrgående jernstang. Med den kan han hakke seg gjennom taket i cellen opp til et rom som står ubenyttet. Fortsatt iført fotlenker dirker han opp seks dører og kommer seg ut på fengselets tak.
Med et tau laget av cellens sengetøy firer han seg ned på taket av nabohuset, hvor han forsiktig åpner et vindu. Mens husets beboere sover, lister han seg nedover trappene og ut på gaten.
Fluktkongen ender i galgen
Nyheten om Jack Sheppards nylige flukt sprer seg som en løpeild i London – og i Newgate mistenker vaktene at djevelen selv må ha hjulpet ham ut. Men fluktkongens frihet blir kort. Tidlig om morgenen 1. november 1724 arresterer Jonathan Wilds menn den sanseløst berusede Sheppard, iført sin svarte silkedress og en stjålet parykk.

Jack Sheppards siste fluktforsøk ble avverget, og etter halvannet år som tyv endte den tidligere tømrerlærlingen i galgen.
Jack er ved godt mot da han går opp til galgen 16. november. Men så blir håpet om en ny spektakulær flukt slukket for øynene på 200 000 fremmøtte londonborgere. Vaktene hans finner nemlig kniven han ville ha skåret over tauet med. Minutter senere dingler han livløst foran øynene på tilskuerne som forakter ham - og samtidig hadde håpet å se fluktkongen unnslippe døden.