Legendariske landeveisrøvere herjet England
Adelsfolk og rike kjøpmenn skalv av frykt når vognene deres kjørte ut av London. For hvert buskas langs landeveien kunne skjule en maskert rytter med ladde skytevåpen. Landeveisrøveren hadde sin gullalder, betalt av kapitalsterke ofre.

Mange pengepunger skiftet hender når vogner fulle av passasjerer kjørte til og fra London etter mørkets frembrudd.
Jack Sheppard smiler, vinker og sender slengkyss til publikum. Over 100 000 par øyne ser opp på ham med beundring, og jubelen fyller torget i Tyburn, der mange London-borgere har møtt opp denne novemberdagen 1724.
Folk presser seg frem for å se bedre, og i bodene stopper handelen opp.
Mengden er samlet for å se en levende legende foreta sitt siste sprell, bokstavelig talt. Jack Sheppard skal dø. Bøddelen står klar til å henge den 22 år gamle landeveisrøveren og innbruddstyven, som har blitt en stjerne på grunn av sin dristighet, sjarm og ekstreme frekkhet.
Fire ganger har Sheppard greid å rømme fra Londons beryktede Newgate-fengsel. Og før flukten holdt han hoff for en strøm av kvinner som hadde fantasert om den galante skurkens selskap, mens kunstnere møtte opp for å gjengi ham på lerret.
De som ikke kunne se Sheppard, malte i stedet malere som holdt på med å male fangen.
Men nå er Jack Sheppards dager snart talte. Folk venter spent på å få se slutten på en god historie, og stemningen er skyhøy, for årets åtte henrettelsesdager er rene folkefestene.
Det går et gys gjennom mengden da stigen forsvinner under Sheppards føtter, og han begynner å sparke vilt i luften. Liket blir hengende i de påkrevde 15 minuttene bøddelen må ha for å forsikre seg om at fangen er død.
Da Sheppard tas ned, stormer fansen frem og slår ring rundt ham for å hindre troféjegere i å fjerne klær eller kroppsdeler.
Jack Sheppard er død, men andre står klar til å overta hans plass. Det kryr av landeveisrøvere i utkanten av London, og banditter som lopper den rike overklassen, har høy status blant vanlige folk.