Robin Hood: Fra forbryter til filmhelt

Historien om Robin Hood er rundt 800 år gammel. Den har forandret seg betydelig i årenes løp, men alle versjonene har én ting felles: Hood har alltid kjempet mot korrupte autoriteter.

I mai er det premiere på filmen «Robin Hood», regissert av Ridley Scott (mannen bak «Gladiator»). Russell Crowe er Robin Hood, og motspiller er Cate Blanchett som Marian.

Historien om Robin Hood har en fartstid på rundt 800 år, men den har endret seg mye underveis. Både Robin Hoods levested, tidsalderen og bakgrunnen hans er blitt løpende justert slik at fortellingen passet til tiden den ble fortalt i. Men en ting går som en rød tråd gjennom alle historiene om den fredløse: Hans utrettelige kamp mot korrupte autoriteter.

Les om Robin Hood gjennom tidens løp på sidene som følger.

Langbuen og Robin Hood er knyttet uløselig sammen. Buen var våpenet til vanlige mennesker, og i de første historiene var Robin Hood en helt vanlig mann.

En helt alminnelig mann

Robin Hood-lekene i England på 1400-tallet. Deltagerne konkurrerte i bueskyting, fekting og bryting under ledelse av en dommer som var utkledd som den fredløse røveren.

Robin Hood dukket opp i et rettsreferat

Robin Hood opptrådte første gang i skrift i et referat fra en engelsk rettssak som fant sted i 1228. Senere dukket navnet «Robinhood», «Robert Hood» og «Robyn Hude» opp i forbindelse med minst ti rettssaker over hele England.

I en tekst fra 1439 står det: «Piers Venables fra Aston, som ikke har noe levebrød, samlet mange lovbrytere og dro inn i skogene som om de var Robyn Hude og hans menn». I rettsdokumentene opptrer Robin Hood aldri som en konkret person som kan identifiseres, men som et åpenbart allment kjent eksempel på en fredløs.

1400: Engelskmennene lekte fredløse

I middelalderen ble Robin Hood en populær figur, som opptrådte i både historier og sanger. Vel å merke ikke som en edel type, men som en rå og til tider morderisk mann av folket. Han måtte kjempe for å overleve, og klarte seg bare fordi han var så slu.

Legenden var så folkekjær at det i mai måned ble avholdt Robin Hood-leker over det meste av England. Deltakerne konkurrerte i bueskyting, fekting og bryting, under ledelse av en dommer som var utkledd som den fredløse røveren.

Etter konkurransene ble folk underholdt med skuespill om Robin Hood og hans menn. Det hele sluttet med en stor «Robin Hood-øl».

Middelklassehelt og adelig

Robin Hood-legenden beveget seg etter hvert fra distriktene til den bedrestilte middelklassen i byene.

1492: Figuren ble finpusset

Robin Hood-legenden beveget seg etter hvert fra distriktene til den bedrestilte middelklassen i byene. Det lange diktet «Gest of Robin Hood» (Robin Hoods bedrifter) kom ut i 1492, og var en av de tidligst trykte ikke-religiøse bøkene i England. Det sier en del om Robin Hood-figurens popularitet blant de som kunne lese.

Da målgruppen endret seg, endret Robin Hood seg også. Han var ikke lenger fra underklassen, og oppførte seg langt mer nobelt enn tidligere. «Gest of Robin Hood» slutter med en bønn for Robins sjel, for som det blir sagt: «Han var en god lovløs og gjorde fattige menn mye godt». Overfor den skruppelløse sheriffen var Robin Hood til gjengjeld hard og kontant.

1598: Plutselig var Robin adelig

I fortellingen «The Downfall of Robert, Earle of Huntington» fra 1598 tok den fredløse spranget opp i adelens rekker. Robert av Huntington blir forrådt og mister alt. Derfor søker han tilflukt i skogene og tar navnet Robin Hood. Fortellingen plasserte for første gang Robin i Sherwoodskogen. Den introduserte også hans – platonisk – elskede Marian.

1820: En angelsaksisk nasjonalhelt

I Walter Scotts roman «Ivanhoe» fra 1819 flyttet handlingen tilbake til 1190-tallet under Rikard Løvehjerte. Robin Hood opptrer som den ekte kongens forkjemper overfor den onde tronraneren prins Johan. Romanens nasjonalromantiske tema er konflikten mellom de grådige normanniske okkupantene og det angelsaksiske folket.

Det er penger i Robin Hood

1900-2000: Robin Hood lønner seg fortsatt

Selv om det er lenge siden Robin Hood stjal fra de rike, er det mer penger i ham enn noen gang. Filmindustrien har dyrket figuren i flere omganger, og hver ny film har fått turister til å strømme til Sherwood i Nottinghamshire. Det til tross for at Robin Hood ifølge den opprinnelige legenden levde i Inglewood-skogen i Yorkshire, der en lokal bevegelse og det lokale turistrådet gjør krav på ham.