En kald kveld i november 1957 kommer sheriffen Art Schley og visesheriff Lloyd Schoephoerster frem til Ed Geins forfalne gårdsbruk knappe ti kilometer fra småbyen Plainfield i Wisconsin.
De to politifolkene leter etter 58-åringen Bernice Worden, som forsvant samme morgen fra butikken sin inne i byen. Kasseapparatet mangler også fra butikken, og politiet har funnet blodspor på gulvet.
En kvittering med Bernice Wordens håndskrift avslører at Ed Gein har vært i butikken i løpet av dagen for å kjøpe frostvæske.
De to betjentene går rundt huset til Gein, der istappene henger ned fra taket. Snøen knirker under støvlene deres.
Alle dører er låst, og huset ligger der mørkt og øde. Et bryggerhus ved siden av huset er imidlertid bare låst med en enkel haspe, og Lloyd Schoephoerster sparker inn døren. De to mennene går inn i bryggerhuset, mens lyset fra lommelyktene deres sveiper rundt i det skitne lokalet.
Art Schley går baklengs inn i noe som henger ned fra taket. Han snur seg og lyser på en hvit kropp som er skåret opp som et stykke vilt. Hodet er borte.
Et øyeblikk fatter ikke Schley hva det er han ser. Så går det opp for ham. “Herregud, der er hun!” utbryter han og styrter ut i vintermørket for å kaste opp.
Et øyeblikk senere følger Schoephoerster etter. De har funnet Bernice Worden. I løpet av de neste dagene blir huset til Ed Gein endevendt, og en av USAs mest bisarre kriminalsaker sender sjokkbølger gjennom landet.
De verste seriemorderne gjennom tidene – les vårt store tema
Ed Gein og familien flytter på landet
Edward Theodore Gein ble født 27. august 1906 i La Crosse, Wisconsin. Faren hans, George Gein, var fordrukken og voldelig og hadde problemer med å finne fast arbeid.
Eds mor, Augusta Gein, kom fra en god familie og var svært religiøs. George og Augusta giftet seg i 1899, og fikk sitt første barn, Henry, i 1902. Fire år senere kom lillebror Ed til verden.
Familien prøvde i noen år å drive en liten kolonialhandel, der de blant annet solgte slaktervarer.
Her opplevde lille Ed hvordan foreldrene hans slaktet store griser. Det gjorde sterkt inntrykk på ham å se sin mor smurt inn med blod fra topp til tå.
Takket være sparsommelighet og hardt arbeid klarte Augusta Gein å spare sammen nok penger til at hun i 1913 kunne realisere sin store drøm:
Gein-familien skulle bli bønder. Først drev de en liten farm i Camp Douglas i hjemstaten Wisconsin, og året etter kom de til Plainfield, der de slo seg ned på en 800 mål stor eiendom.
I slutten av 1950-årene bodde forfatteren Robert Bloch bare 56 kilometer fra Plainfield. Historien om Ed Gein – den stille og rolige naboen som viste seg å være et grusomt monster – inspirerte Bloch til å skrive romanen “Psycho”.
Ed Gein blir alene
Wisconsin er riktignok kjent for sitt gode jordbruksland, men Plainfield ligger i den minst fruktbare delen av staten.
Derfor ble det harde år for familien, ikke minst fordi George brukte det meste av tiden på å drikke og mishandle kona og de to sønnene. Augusta måtte ta seg av alt, inkludert oppdragelsen av Henry og Ed.
Guttene ble oppdratt strengt og fikk høre at sex var en synd, og at de i det hele tatt skulle være forsiktige når de hadde med andre mennesker å gjøre; særlig moderne, frigjorte kvinner var noe av det verste som fantes.
I 1940 døde George Gein, og fire år etter omkom Eds bror Henry under mystiske omstendigheter i en gressbrann. Kort tid etter begynte Augustas helse å skrante. Hun døde i desember 1945.
Ed Gein hadde mistet sin eneste venn, som han både fryktet og forgudet, og han var nå helt alene i verden.
De rundt 700 innbyggerne i Plainfield la ikke merke til noe rart ved Ed Gein i årene etter morens død.
Riktignok gikk han for å være litt av en særing, men mange elsket å høre ham fortelle når han besøkte lokale barer. Ed leste en del og hadde alltid en saftig historie på lager.
Inspirasjonen fikk han fra blader med artikler om oppklaringen av kriminalsaker, historier om gravrøvere fra det 18. århundre og kulørte eventyrfortellinger om kannibaler og hodejegere.
Ed festet seg også ved historien om George Jorgensen, den amerikanske soldaten som skiftet kjønn etter en operasjon i Danmark og ble til Christine Jorgensen.
Fire kvinner forsvinner
Ed Gein tok seg ofte en tur til byen i pickupen sin, men det var sjelden han fikk besøk hjemme i huset, der skitt og søppel hopet seg opp i de mørke rommene uten elektrisitet. I årene etter Augusta Geins død forsvant flere kvinner fra Plainfield-området på mystisk vis.
Det lokale politiet hadde sitt fulle hyre med å etterforske minst fire saker der kvinner plutselig var blitt borte. En av dem, den 48 år gamle bareieren Mary Hogan, hadde vært savnet siden politiet fant blodspor i baren hennes i Plainfield i 1954.
Ed Gein slår til
Lørdag den 16. november 1957 – den dagen Bernice Worden ble myrdet – begynte jaktsesongen i Wisconsin. Ed Gein visste at byen kom til å være øde og forlatt, og klokken 8.30 lørdag morgen dukket han opp i Bernices butikk i hovedgaten i Plainfield.
Ed kjøpte en halv liter frostvæske, betalte, og Bernice skrev ut en kvittering til ham.
Så forlot Ed butikken, men han kom straks tilbake. Han ba om å få se på en kaliber-22 rifle. Mens Bernice kikket ut på gaten et lite øyeblikk, satte Ed en patron i riflen og skjøt henne i bakhodet. Så lempet han liket og kasseapparatet opp i Bernice Wordens pickup og kjørte hjem.
58 år gamle Bernice Worden ble skutt i butikken sin i Plainfield. Etterpå kastet Ed Gein liket i pickupen hennes, kjørte hjem og flådde henne.
Samme kveld, mens politiet fant Bernice Wordens uthulte og hodeløse lik i Ed Geins uthus, spiste morderen middag hos noen naboer som han hadde hjulpet med å skifte batteri i bilen.
Da politiet kom for å hente ham, fulgte han rolig med. Hans første kommentar til betjentene, før de i det hele tatt fortalte hvorfor de hadde kommet, var: “Jeg ble narret til å myrde henne.”
I løpet av de neste dagene dukket det ene makabre funnet etter det andre opp i huset i Plainfield. Bernice Wordens hode ble funnet i en sekk. Det var festet kroker i ørene slik at hodet kunne henges opp på veggen som et trofé.
Etter hvert som politiet gravde seg gjennom haugene i Geins hus, ble historiene om slakteren fra Plainfield mer og mer bisarr, og journalister fra hele USA strømmet til Wisconsin for å dekke saken.
Redslenes hus
Politiet fant kranier på hodegjerdet på Geins seng, en lampe med en skjerm av menneskehud, stoler med seter av hud, et menneskehjerte, avskårne neser, toppen av kranier som hadde blitt brukt som suppetallerkener, og et belte av brystvorter.
De fant også en rekke masker som besto av ansiktshuden fra døde mennesker, blant annet fra den savnede bareieren, Mary Hogan. I en eske oppbevarte Gein flere kvinnelige kjønnsorganer, som var dyppet i forskjellige væsker for at de ikke skulle gå i forråtnelse.
Det mest oppsiktsvekkende funnet var en vest som besto av huden fra overkroppen til en kvinne.
Ed Gein innrømmet senere at han hadde båret denne vesten sammen med en av ansiktsmaskene og noen “hudstrømper”, for å likne en kvinne. Gein hadde i årevis bare bodd i noen få rom i huset sitt.
Da politiet fjernet plankene som sperret av resten av huset, avslørte rommene en skummel hemmelighet. Her lå Augusta Geins ting urørt i de tomme stuene. Sønnen hadde bevart morens rom som et minnesmerke.
Ausgusta Geins rom sto urørt, mens Ed selv bodde på to små rom fulle av søppel, matrester, menneskeskinn og kranier.
Ed Gein for sinnssyk til fengsel
Politiet fant deler fra rundt ti lik i huset. Gein påsto selv at han hadde gravd opp døde kvinner på lokale kirkegårder og at hud og kranier stammet fra dem.
Han kunne ikke huske å ha myrdet noen, men erkjente imidlertid senere at han trolig hadde drept Mary Hogan og Bernice Worden. Han fortalte også at han hadde stjålet kasseapparatet fra Wordens butikk for å undersøke hvordan det virket.
To graver på kirkegården i Plainfield ble undersøkt, og i en av kistene fant politiet et brekkjern som Gein hadde lagt igjen. Til gjengjeld var begge likene borte.
Ed Gein ble utsatt for omfattende psykologiske undersøkelser som viste at det var et klart mønster i gjerningene hans. De sykelige følelsene av både hat og kjærlighet til moren var årsaken til at han utelukkende drepte og flådde voksne kvinner, og en rekke eksperter konkluderte med at han led av schizofreni.
Han kunne derfor ikke dømmes og ble i stedet sperret inne på Central State Hospital i Waupun i Wisconsin. Våren 1958 ble Geins eiendeler og gårdsbruket hans solgt på auksjon. Selve huset brant imidlertid ned før auksjonen, antagelig som følge av ildspåsettelse.
Imens levde Gein et rolig liv på sykehuset, frem til han i 1968 ble erklært frisk nok til en rettssak.
Her dømte en jury Gein skyldig i mordet på Bernice Worden. Men ettersom han hadde vært sinnssyk i gjerningsøyeblikket, sendte dommeren ham tilbake til forvaring på Central State Hospital.
Her døde Ed Gein av kreft 26. juli 1984. Natten etter ble han i hemmelighet begravd på kirkegården i Plainfield. Han ble stedt til hvile ved siden av sin mor, Augusta Gein.