Jeffrey Dahmer-Netflix

Seriemorder skildres skremmende realistisk

Virkeligheten overgår selv de mest morbide mareritt i Netflix-serien om seriemorderen Jeffrey Dahmer. Mord, lemlestelse og nekrofili skildres så blodig at ofrenes etterlatte har kritisert serien kraftig.

Virkeligheten overgår selv de mest morbide mareritt i Netflix-serien om seriemorderen Jeffrey Dahmer. Mord, lemlestelse og nekrofili skildres så blodig at ofrenes etterlatte har kritisert serien kraftig.

Netflix

Jeffrey Dahmer er en av de mest notoriske seriemorderne i USAs historie. Fra 1978 til 1991 drepte han totalt 17 menn; de fleste av dem plukket han opp på homsebarer i byen Milwaukee.

Dahmer tok med seg mennene hjem til leiligheten sin, som lå i et nabolag som primært var befolket av byens svarte underklasse, som politiet vendte det døve øret til. Her bedøvet han ofrene sine, drepte dem og parterte de livløse kroppene. Han oppbevarte kroppsdelene som morbide trofeer i fryseren sin.

Seriemorderen var så pervers at det nesten ikke er til å fatte. Noen ganger spiste han ofrene sine, andre ganger tilfredsstilte han seg seksuelt med skjelettrestene eller boret hull i hodeskallene deres og helte syre inn i hjernen.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© Netflix

Serien: Brokkoperasjoner skapte seriemorder

Da Jeffrey Dahmer var fire år, ble han operert to ganger for brokk. Ifølge faren Lionel Dahmer var gutten ikke den samme etterpå. Fra å ha vært en glad gutt ble han innesluttet og sær.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© Archivio GBB/Imageselect

Fakta: Dahmer led av personlighetsforstyrrelse

Brokkoperasjonene kan ha vært traumatiserende for Dahmer, men de er bare en liten brikke i et stort puslespill. Etter Dahmers anholdelse ble han diagnostisert med borderline og schizofreni.

Da Dahmer ble arrestert, fant politiet tre avhogde hoder, flere avskårne peniser og en stor tønne med likrester oppløst i syre. Spørsmålene hopet seg opp hos både myndighetene, pressen og publikum: Hvem var denne høye, tynne, hvite mannen med de tykke brilleglassene – og hva hadde drevet ham til å begå disse grusomhetene?

Serieskaper Ryan Murphy prøver å finne svar på disse spørsmålene i Netflix’ kontroversielle miniserie «Dahmer» – et grusomt og rystende portrett av «Kannibalen fra Milwaukee», ofrene hans og en ordensmakt som overså faresignalene altfor lenge.

Dyrket sex med utstillingsdukke

Selv etter fengslingen fortsatte Jeffrey Dahmer å fascinere. Han stilte villig opp til intervjuer der han fortalte detaljert om sine drap og uhyggelige drifter, som han med egne ord ikke kunne kontrollere. Med rolig stemme og uten teatralske gester tilsto han åpent hva han hadde gjort. Hvis man ikke visste bedre, kunne han like gjerne ha lest fra en handleliste.

Da skuespilleren Evan Peters skulle forberede seg på rollen som Dahmer, så han intervjuer med seriemorderen om og om igjen. Og det merkes tydelig. Peters skildrer hovedpersonen med sin seige, enstonige stemme og keitete personlighet med så formidabel presisjon at det nesten føles som å se den virkelige seriemorderen.

Nøyaktighet er på mange måter nøkkelordet i «Dahmer». Den dunkle leiligheten med de gulnede veggene, der de fleste drapene fant sted, er gjenskapt i tro kopi av den opprinnelige boligen. Det samme gjelder klærne hans og de store «colabunnene» som rammer inn Dahmers kalde øyne.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© Nipi/Backgrid/Ritzau Scanpix

Serien: Nabo nekter å spise «menneskesandwich»

Serien mer enn antyder at Dahmer har laget en sandwich med menneskekjøtt, som han serverer for sin nabo Glenda Cleveland. Hun skriker at han skal forlate leiligheten hennes.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© tvguide.com

Fakta: Sandwich ble spist

Dahmers nærmeste nabo het Pamela Bass. Glenda bodde i bygningen overfor. Pamela har beskrevet Dahmer som vennlig, og hun tok imot sandwichen hans. «Jeg har sannsynligvis spist noens legemsdeler», uttalte hun senere.

Selv de mest bisarre opptrinnene i serien, som virker som klisjeer hentet fra seriemorderfilmens ABC, er fullstendig basert på fakta. Som barn plukket Dahmer ganske riktig opp døde dyr fra veikanten og dissekerte dem i foreldrenes garasje. Han stjal også en utstillingsdukke fra en klesbutikk og hadde sex med den hjemme hos farmoren. Han gjemte til og med det avkuttede hodet til sitt første offer i en trekasse som tilhørte faren.

Med til historien hører imidlertid at serien har fått mye kritikk fra de pårørende for å ha revet opp gamle sår og traumatisert dem på nytt – ikke minst fordi det ikke er lagt fingrene mellom i skildringen av de bestialske drapene.

Kritikken er forståelig, men det bør nevnes at serien ikke bare vil sjokkere. Store deler oppleves ikke fra Dahmers synspunkt, men fra ofrenes og menneskene rundt ham hvis liv han ødela – fra faren Lionel Dahmer, som må innse at han selv kanskje bærer en del av skylden for å ha oppfostret en seriemorder, til det døvstumme offeret Tony Hughes, som får brettet ut hele sin tragiske bakgrunnshistorie.

Det viktigste er at serien retter en sterk kritikk mot Milwaukees inkompetente politistyrke som ikke reagerte på de svært åpenbare faresignalene før det var for sent.

Politiet mottok flere telefoner fra Dahmers nabo ved siden av, som våknet om natten av lyden av menn som skrek og elektroverktøy innefra Dahmers leilighet. Men ingen i politiet tok bekymringene på alvor.

Dette søkelyset på myndighetenes kollektive svikt av minoritetsgrupper som Dahmer jaktet på og drepte, gir serien historisk relevans og samfunnskritisk tyngde.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© ebierzo.es

Serien: Dahmer drepes med fullt overlegg

I serien blir Dahmer drept av medfangen Christopher Scarver, som mener at Gud har sagt at han skal gjøre det. Da Scarver, Dahmer og en tredje fange er alene, slår Scarver dem begge i hjel.

Jeffrey Dahmer-Netflix
© YouTube/CNN

Fakta: Morder var rammet av psykose

Mordet på Dahmer og medfangen var sannsynligvis ikke planlagt. Ifølge Scarver provoserte de ham, noe som fikk ham til å angripe dem med et jernrør. Han uttalte imidlertid: «Gud sa at jeg skulle gjøre det.»

Mesterlig marerittfortelling

«Dahmer» er så grusom at den til tider er nesten umulig å komme gjennom. Men holder du ut, er det nok av historiske detaljer og skarp samfunnskritikk å tygge på i denne mesterlige marerittfortellingen om en av USAs verste seriemordere.

5 stjerner