USAs første seriemorder: Djevelen er løs i Chicago

En tilreisende apoteker får stor suksess i millionbyen, og snart åpner han også et hotell. Men "Holmes' Castle" skal vise seg å være en dødsfelle fra et mareritt.

En tilreisende apoteker får stor suksess i millionbyen, og snart åpner han også et hotell. Men "Holmes' Castle" skal vise seg å være en dødsfelle fra et mareritt.

Corbis

Hestehovene klaprer på de brolagte veiene, luften står stille, og varmen flimrer over de travle byggeplassene i Englewood.

Støv og lyden av hammerslag legger seg som et tykt teppe over denne forstaden til Chicago, som gjennomgår en massiv byggeboom disse årene: høyhus og storslåtte villaer skyter opp over alt, innrammet av nyplantede trær i snorrette rekker.

En fremmed har kommet til byen, og denne brennhete augustdagen i 1886 spaserer han opp og ned gatene og betrakter byggeaktiviteten. På hjørnet av 64. Street og Wallace setter han fra seg koffertene, tørker svetten av pannen og retter på den velpleide mustasjen. Så plukker han opp bagasjen igjen og går inn på apoteket Holton Drugs som ligger på hjørnet av kvartalet.

Han har utseendet med seg, men det som tiltaler kvinnene mest er at Holmes skamløst bryter alle normer.

En eldre dame, fru Holton, står bøyd over disken. Hun ser opp og blikket hennes møter et par lysende blå øyne som ser intenst på henne. Den fremmede letter på filthatten, og med fløyelsmyk stemme presenterer han seg som Henry Howard Holmes.

Han forteller at han er lege og farmasøyt og på utkikk etter arbeid. Skulle fru Holton tilfeldigvis ha bruk for en assistent? Kvinnen får straks sympati med den flotte mørkhårede mannen som kommer som sendt fra himmelen.

Hr. Holton ligger for døden i leiligheten i etasjen over, og fru Holton har ikke lenger krefter til å pleie sin mann og samtidig passe den travle butikken.

Holmes lytter med tårer i øynene og stryker trøstende fru Holton på armen med sine lange, slanke fingre mens hun letter sitt hjerte for alle sorger og bekymringer. Og da hun litt senere uten flere spørsmål hyrer Holmes som assistent, kvitterer han med å love å ta vare på apoteket og gjøre det til byens foretrukne.

©

Flere av opplysningene i artikkelen er hentet­ fra Erik Larsons bok “The Devil in the White City”. Boken bygger utelukkende­ på samtidige­ kilder, heriblant bøker, avisartikler­ og utskrifter fra rettsprotokollen.

Holmes­ ga selv ut sine erindringer, “Holmes’ Own Story”, der han ga sin versjon av saken. I boken “The Holmes-Pitezel Case” leverte privatdetektiven Frank Geyer et detaljert referat­ av de redselsfulle hendelsene. Avisene Philadelphia Inquirer og Chicago Tribune­ trykte også en rekke artikler der hele forløpet ble rullet opp.

Apoteker med kvinnetekke

Noen uker senere innhenter døden hr. Holton, og Holmes tilbyr enken at han kan overta apoteket – naturligvis kan hun bli boende i leiligheten i andre etasje. Fru Holton tar takknemlig imot det generøse tilbudet.

Ryktet sprer seg raskt. Snart vet hele Englewood at en kjekk, ung lege, som til og med later til å være ugift, har overtatt forretningen. Kundekretsen vokser dag for dag, og det er særlig ugifte kvinner i 20-årene som legger turen innom og kjøper ting de ikke trenger.

De blir i butikken lenger enn nødvendig og sender stjålne blikk til den nye eieren som alltid har en kjapp replikk på lur. Den aldrende fru Holton er ikke den eneste som faller for den belevne og sjarmerende Holmes.

At han har kvinnetekke er det ingen som helst tvil om, men det er ikke like lett å si hva det er de faller for. Han har utseendet med seg, men det som tiltaler kvinnene mest er at Holmes skamløst bryter alle normer – han går litt nærmere enn tillatt, han streifer tilfeldig borti kvinnene han snakker med, og blikket hans dveler en anelse for lenge ved dem.

Også stamkundene er fornøyde med den nye apotekeren, men de savner likevel fru Holton, som de har kjent i en mannsalder. Når kundene spør etter henne, forklarer Holmes i første omgang at hun har reist til California for å besøke slektninger.

Men etter hvert som tiden går endrer han forklaring: Fru Holton har falt for California og har bestemt seg for å slå seg ned der, forteller han. Da han flytter inn i leiligheten hennes er det ingen som stiller spørsmål ved det.

Lik som pengemaskin

Henry Howard Holmes er døpt Herman Webster Mudgett, men bare en måned før han ankommer Englewood har han endret navn til H.H. Holmes.

Det fins også en fru Mudgett, en kvinne med pikenavnet Clara H. Lovering, som han giftet seg med i 1878, da han var lærer i Alton, New Hampshire. Hun er for lengst ute av bildet – de gled fra hverandre like etter bryllupet, men Holmes har aldri tatt seg bryet med å få orden på skilsmissepapirene.

Holmes er ikke bare gift, han har også opparbeidet seg et betraktelig synderegister når han som 26-åring gjør sin entré i Chicagoforstaden.

Som ung forlater Holmes hjembyen og flytter til Chicago­. Han får suksess med sitt eget hotell, der han i ro og mak kan leve ut sine lyster. Bygningen blir senere kalt “Holmes Castle” på folkemunne.

©

Parterer fugler som barn

Holmes hadde en ensom barndom på landet med strenge foreldre. Han viser tidlig en dragning mot det makabre, bl.a ved å samle på kranier fra dissekerte dyr.

Lille Herman­ vokser opp i et metodisthjem med strenge kristne leveregler. Fra hans erindringer vet vi at selv de mest vanlige guttestrekene blir straffet med et døgn på det mørke loftet uten mat og drikke, og med krav om ikke å lage en eneste lyd.

Barndomshjemmet­ ligger langt ute på landet­ i småbyen Gilmanton i staten New Hampshire. Få fremmede passerer gjennom­ byen, og selv avisen blir levert med flere dagers mellomrom­.

Herman sitter ofte timesvis på rommet sitt der han leser Jules Vernes fantasifulle romaner­ og Edgar­ Allen Poes dystre historier­. Han bygger en vinddreven mekanisme som skremmer bort fuglene fra jordene til familien.

Han har en liten eske der han oppbevarer sine små dyrebare skatter som f.eks. tenner, skjelettdeler­ og kranier fra dyr som han har amputert og dissekert lemmene fra.

Herman har bare én venn. Den litt eldre Tom dør etter et fall fra et forlatt hus mens de to guttene leker. Ingen tviler­ på Hermans forklaring på ulykken.

Interessen for menneskers amputerte lemmer blir stimulert da en gjennomreisende fotograf vifter med et kunstig bein for å få gutten til å stå stille mens bildet blir tatt.

“Jeg hadde ikke blitt overrasket hvis han hadde tatt hodet av seg. Jeg beholdt bildet i mange år og ser ennå for meg den lille skrekkslagne, barføtte gutten,” skriver Holmes i sine erindringer.

Mens han studerte medisin første året ved University of Michigan i 1882 jobbet han litt på si som bokselger, men forlaget så aldri noe til de pengene han fikk inn. Den forbrytelsen var likevel beskjeden sammenlignet med de uhyrlighetene han senere skulle bli beryktet for.

Allerede som guttunge underholdt Holmes seg med å dissekere dyr og skjule knoklene i skattekisten sin, så da han begynner på universitetet kan han nesten ikke tro at han kan ha vært så heldig: Det bugner av lik som legestudentene kan øve seg på.

Men Holmes ser også andre muligheter i de døde og setter i gang et makabert svindelopplegg. Han stjeler likene, skamferer kroppene og hevder at de har omkommet som følge av en ulykke.

I forveien har han utstyrt dem med falsk identitet, tegnet livsforsikringer på opp til 12 500 dollar og sikret seg selv som begunstiget. Pengene ruller inn på kontoen hans, og Holmes er i ekstase over å kunne tjene så mye på sin gamle hobby.

Sjalu kone flytter hjem

Til de unge ugifte Englewood-kvinnenes store overraskelse, legger Holmes i slutten av 1886 sin elsk på Myrta Z. Belknap, en yndig og sart blondine som han har møtt i Minneapolis.

Det er ikke vanskelig å overtale Myrta til ekteskap: Holmes er rik, velkledd, flott og alt hun har drømt om, og som om ikke det var nok så bor han i utkanten av Chicago, mulighetenes by som trekker til seg alle – spesielt unge kvinner fra landet.

Verdensutstillingen som skal arrangeres i 1893 gjør at byen er på alles lepper, og hver eneste dag strømmer tusenvis av håpefulle mennesker ut av togene, klar til å få sin del av glamouren og de gylne tidene.

Kvinner som kommer alene til byen prøver å få seg arbeid som maskinskriversker, stenografer, syersker, eller ekspeditriser, og den beskjedne lønnen rekker til et værelse hos private eller i usle pensjonater der prisene på ingen måte står i stil med kvaliteten­.

Men drømmene trives­ i den energiske metropol­en, og tilflytterne klarer seg gjerne på små midler i håp om at lykken venter dem rett rundt hjørnet.

Myrta er en av dem som allerede har funnet lykken. Den 28. januar 1887 gifter hun seg med H.H. Holmes, som unnlater­ å fortelle at han allerede har en kone. Året etter blir Myrta gravid, men hun greier ikke å glede seg over det.

Hun er lei av alle sine unge medsøstre som stadig henger rundt apoteket, og av at hennes mann gir dem så mye oppmerksomhet. Til slutt får hun nok. Sjalusien tar overhånd, og sommeren 1888 bestemmer hun seg for å flytte hjem til foreldrene sine­ i Wilmette

Kort etter føder hun en pike, Lucy, som blir overøst med gaver av den stolte faren. Etter hver drøyer det imidlertid lenger og lenger for hver gang han besøker dem.

Holmes bygger redselskabinett

H.H. Holmes har det travelt. Omtrent samtidig med at Lucy kommer til verden, kjøper han en tomt tvers over veien for apoteket, og hver ledige stund­ bruker han på å tegne drømmehuset eller -slottet sitt, for stort er det.

I første etasje vil han ha fem butikker, og der skal han ansette så mange unge kvinner som mulig. Andre og tredje etasje skal fungere som hotell med over 50 rom, som bl.a. skal huse besøkende til verdensutstillingen­. I andre etasje skal han i tillegg ha eget kontor og leilighet.

Det er ikke de store linjene som opptar ham mest. Han legger sjelen i detaljene, og han tegner skisser til en tresjakt som skal gå fra et hemmelig rom i andre etasje og helt ned til kjelleren. Planen er at den skal settes inn med fett.

Ved siden av kontoret sitt skal han ha et lydisolert gasskammer, og i kjelleren skal det være flere rom med bl.a. plass til et disseksjonsbord, et syrebad og en ovn som skal være 1 meter høy innvendig, 1 meter bred og 2,5 meter dyp. Helt nederst i bygningen, mer enn tre meter ned i bakken, tegner han inn en krypkjeller.

Et operasjonsbord står parat med hvitt lintøy­, og ved siden av ligger det et stort brett med kirurgiske­ instrumenter.

Holmes har nese for penger,­ og spesielt for hvordan man kan spare dem. Han overvåker­ selv konstruksjonen av bygningen, og han hyrer og sparker folk i ett sett.

Ansettelsesforhold som varer lenger enn en uke hører til unntakene­, og det har to fordeler for Holmes: For det første er det ingen som får den fulle oversikten over husets hemmeligheter­, og for det andre kan han avskjedige­ folk uten å betale dem så mye som en cent – han klager bare på det dårlige arbeidet deres og sender dem på dør før han ansetter nye. Det er nok å ta av i Chicago og omegn, som i disse årene trekker til seg bygningsarbeidere fra hele USA.

Også i Holmes Pharmacy­ skiftes betjeningen ut med svært så jevne mellomrom. En dame i nabolaget bemerker at Holmes tilsynelatende har problemer med å holde på de unge og ofte svært attraktive kvinnene han har ansatt som ekspeditriser.

Så vidt nabofruen kan bedømme har kvinnene for vane å dra uten varsel, og til og med etterlate seg sine personlige eiendeler. Hun tenker litt over årsaken og konkluderer for seg selv med at ungdommen nå til dags er så bortskjemt at de ikke gidder å arbeide for føden.

Ofre blir solgt som skjeletter

I begynnelsen av 1891 dukker­ en ny kvinne opp i Holmes’ liv. Hun heter Julia, er nesten 1,80 meter høy og svært veldreid­. Julia har både en mann, Ned, og en åtte år gammel datter, Pearl, men det hindrer ikke Holmes i å overøse henne med gaver og komplimenter.

Ned Conner er ansatt av Holmes til å bestyre smykkeavdelingen som han har åpnet i apoteket, og Julia har fått prøve seg som bokholder. Den lille familien er innlosjert rett over butikken, i et rom ved siden av Holmes’ leilighet.

Ned oppdager fort at Julia har et godt øye til deres felles arbeidsgiver, og han bestemmer seg for å flytte og finne nytt arbeid.

I november forteller Julia at hun er gravid og at Holmes nå er nødt til å gifte seg med henne. Holmes omfavner henne og forsikrer henne om at hun ikke behøver å bekymre seg. Selvsagt vil han gifte seg med henne slik han har lovet, men han sier samtidig at det ikke kommer på tale med barn.

Julia overtales til å ta abort, og den vil Holmes selv utføre. Julaften gir han henne en klem og fører henne opp i et rom i andre etasje som han har gjort klart til inngrepet­. Et operasjonsbord står parat med hvitt lintøy­, og ved siden av ligger det et stort brett med kirurgiske­ instrumenter­, bl.a. beinsager, bor og sperrehaker til å holde sår åpne med.

Holmes, som er iført et hvitt forkle, lover Julia at hun ikke kommer til å føle noen smerte­. Så tar han en klut, dynker den med kloroform, og like etterpå er Julia bedøvet.

Rett før midnatt går han inn på rommet til Pearl og gir henne samme behandling. Første juledag står pikens gaver fremdeles­ uåpnet i stuen.

I januar 1892 tjener Holmes 200 dollar. Han har solgt et nesten 1,80 meter høyt skjelett til en kirurg på Hahneman Medical College­.

Omtrent et halvt år senere, på våren 1892, får Holmes seg en ny kjæreste. Denne gangen har han falt for den 24-årige blondinen­ Emeline Cigrand, som han ansetter som sekretær.

Emeline­ er full av beundring­ for den karismatiske­ legen, som til og med holder på med å oppføre et kjempe­hotell. Han frir, og hun svarer ja med en gang­. Hun stråler av lykke da han lover at de skal dra på bryllupsreise­ til Europa.

I desember stikker hun innom noen venner for å overrekke dem en julegave. Hun forteller at hun skal tilbringe julen sammen med familien sin i Indiana, og at hun snart skal reise.

Vennene ser aldri Emeline igjen, men noen uker senere selger Holmes enda et kvinneskjelett til kirurgen ved Hahneman Medical College.

Detektiver uten spor

I 1893 blir Holmes nedrent av privatdetektiver på kontoret sitt. De kommer på vegne av familier som har meldt døtrene sine savnet.

Ingen av dem nærer mistanke til Holmes, de har bare bruk for informasjon – navn på venner, nye adresser­, forslag til hvor de skal lete, hva som helst som kan sette dem på sporet av de forsvunne kvinnene. Holmes­ lytter oppmerksomt og beklager dypt at han ikke kan hjelpe, men lover å ta kontakt hvis han hører fra noen av kvinnene.

Den største bekymringen hans nå er likevel ikke detektivene, men det at han mangler en sekretær. I mars står lykken ham bi – den 25 år gamle Minnie R. Williams­ viser seg å være den perfekte sekretær­.

Hun er flink, men ikke minst har hun arvet en formue på ca. 100 000 dollar – omkring tre millioner dollar i dagens verdi – fra onkelen. Holmes lover henne ekteskap­ og en bryllupsreise til Europa, men først overtaler han henne til å sette formuen inn på en konto som tilhører en Alexander Bond.

Det dreier­ seg om store forretninger, forklarer Holmes, og den forelskede­ Minnie overfører pengene. Lite vet hun at Bond er et alias for Holmes.

Samtidig med at verdens-utstillingen i Chicago åpner, ønsker Holmes de første gjestene velkommen på hotellet sitt, som han har kalt World’s Fair Hotel. Menn som vil bestille rom får beskjed om at alt dessverre er opptatt. Unge, vakre kvinner er det til gjengjeld alltid plass til.

Minnie blir sjalu når hun innser at Holmes­ bruker mer og mer tid på å flørte med andre kvinner­. For å få fred for maset leier Holmes en luksusleilighet til henne nord i Chicago.

I Englewood i sørenden av Chicago, forsvinner stadig flere mennesker. En servitrise forsvinner fra restauranten som Holmes driver i hotellet sitt. Den ene dagen er hun på jobb, den neste dagen er hun borte.

En stenograf, Jennie Thompson, lider samme skjebne, og det gjør også Evelyn Stewart som er gjest på hotellet. Også en lege som har leid kontor hos Holmes, forlater stedet tilsynelatende plutselig.

I juli 1893 får Minnie besøk av søsteren Anna, som synes at Minnie har giftet seg med verdens mest sjarmerende og fantastiske mann. Holmes inviterer søstrene med på verdensutstillingen, og etter en strålende dag setter de seg på en benk for å betrakte festfyrverkeriet som lyser opp nattehimmelen over Chicago.

Holmes har flere overraskelser i ermet: Han inviterer dem med på en lang reise. Han kan friste med en rundreise i USA og en seiltur til London, og derfra skal de dra videre til Paris og Tyskland.

Dagen etter, den 5. juli, mens Holmes viser Anna rundt på hotellet sitt, ber han henne om å hente et dokument i rommet ved siden av kontoret. Så snart hun har gått inn, smekker døren igjen bak henne, og mens hun kjemper mot klaustrofobien merker hun at luften blir tung. Senere på dagen dukker Minnie opp på hotellet.

To dager senere, den 7. juli, ringer Holmes til et flyttebyrå og ber dem hente en kasse og en stor koffert. Flyttemannen­ syns kassen minner om en kiste, og han stusser over at kofferten er så tung. Ingen ser de tø søstrene igjen.

Holmes blir tatt for barnemord

Selv om Holmes’ forretninger går strykende, innser han mot slutten av 1893 at han må finne nye måter å tjene penger på. Verdensutstillingen skal stenge ved utgangen av året, dermed vil han trolig bli nødt til å sette kroken på døren til hotellet, den aller viktigste inntektskilden hans.

Holmes får en idé: Han overtaler assistenten sin, tømreren Benjamin Pitezel, som er en av de svært få medarbeiderne­ hotelleieren har beholdt gjennom årene, til å bli med på et svindelopplegg: Holmes vil tegne livsforsikring for Benjamin Pitezel og siden oppgi at han har omkommet ved et ulykkestilfelle.

Planen er at de to deretter skal dele forsikringsutbetalingen, noe som er midt i blinken for den sykelige og alkoholiserte Pitezel: Han er far til seks og synes det er hardt nok som det er å sette mat på bordet.

Pitezels kone Carrie er innforstått med ordningen, som hun håper kan gi en gevinst på en kvart million dollar.

Det Carrie og hennes mann ikke vet, er at planen til Holmes ikke stopper der: I stedet for å fingere et dødsfall tar Holmes livet av Benjamin ved å arrangere en voldsom eksplosjon i et hus han har leid for anledningen­.

Holmes har nå bare ett problem: å få utbetalt forsikringspengene. Før det kan skje må liket identifiseres­.

Holmes stiller velvilligst opp i likhuset i Philadelphia, der han ikke bare peker ut en karakteristisk vorte på halsen til den døde mannen, han skjærer den også av og rekker den til likskuemannen.

Selv om likskuemannen virker overbevist, krever han at et av Pitezels familiemedlemmer identifiserer den døde. Carrie er syk og kan ikke møte. I stedet sender hun den nest eldste datteren, 15 år gamle Alice, som gjenkjenner det maltrakterte liket som sin far.

Carrie lider fremdeles av vrangforestillingen om at Benjamin lever i beste velgående, og at Holmes bare har skaffet et lik som ligner på mannen hennes.

Så når Holmes forteller henne at Benjamin lengter forferdelig etter barna sine, gir hun ham lov til å ta både Alice, 11-åringen Nellie og åtte år gamle Howard med til Indianapolis, der Benjamin angivelig oppholder seg. I september­ 1894 legger Holmes og de tre barna derfor ut på en lang reise som skal bli barnas siste.

Månedene går uten at Carrie hører nytt fra verken barn eller mann, og hun blir stadig mer bekymret. I juni 1895 informerer privatdetektiven Frank Geyer, som er engasjert av et forsikringsselskap, Carrie om at Holmes med stor sikkerhet ikke har fingert­ en ulykke,­ men mest sannsynlig har tatt livet av mannen hennes.

Nyheten gjør henne fra seg av sorg og angst: Holmes­ sitter nå i fengsel og er siktet for svindel, men hvor befinner da de tre barna hennes seg? Det skal gå en hel måned før hun får vite svaret – eller i hvert fall en del av det.

I en dyp kjeller­ i Toronto i Canada finner Geyer likene av Nellie og Alice, som er begravd omtrent en meter ned i jorden – men ingen spor etter sønnen Howard.

En kjeller full av redsler

Det blir nå uhyggelig klart at Holmes ikke bare er en svindler, men også morder, og nyheten om funnet sprer seg raskt fra Canada til avisforsidene i USA, der Holmes fremstilles som djevelen selv.

Men all denne oppmerksomheten er bare begynnelsen­. Den 19. juli trenger privatdetektiver og politi inn i hotellet hans i Englewood og gjennomsøker det fra loft til kjeller.

Etterforskerne håper å finne gutten Howard, men det er ingen spor etter ham – til gjengjeld gjør de mange andre makabre oppdagelser.

Med blafrende lykter hevet over hodet finkjemmer betjentene hotellets mørke kjeller der de bl.a. finner et stort syrekar med åtte ribbein­ og et kranium på bunnen, en enorm ovn, et disseksjonsbord med størknet blod, et bredt utvalg av kirurgiske instrumenter og forkullede, høyhælte sko.

Det viser seg at det fins enda flere knokler: Foruten 18 ribbein fra et barn finner politiet en rekke ryggsøyler, et fotblad, et skulderblad og en hofteskål. I askehaugene ligger det rester av klær, blant disse en pikekjole, og i skorsteinen sitter det hårdotter.

Innerst i en krypkjeller finner politiet dessuten to beholdere fylt med skjelettdeler. Og i andre etasje finner de en sjakt­, en slags rutsjebane, som fører direkte fra et hemmelig rom og ned til kjelleren. Den var praktisk når Holmes skulle flytte hele lik eller kroppsdeler fra andre etasje til kjelleren.

I august 1895 finner Frank Geyer endelig Howard. I en småby i Indiana hadde Holmes ­leid et hus året før, og det er her at Geyer nå oppdager et partert og delvis forkullet barnelik i kakkelovnen­.

En smed opplyser at han i oktober 1894 hadde blitt oppsøkt av Holmes som hadde med seg to vesker med kirurgiske instrumenter som skulle slipes. Noen dager senere hentet Holmes­ de skarpe knivene, og like etter bemerket­ en nabo at det steg røyk fra skorsteinen.

Frank Geyer er mannen som finner de tre døde barna. Han er politimann i 20 år og oppklarer over 200 mord før han blir privatdetektiv hos Pinkerton’s National Detective Agency.

©

Detektiven blir hele Amerikas helt

Geyer sporer opp bevisene som feller morderen, og kalles “Amerikas egen Sherlock Holmes”.

Frank Geyer er privatdetektiven som med sin grundige etterforskning finner frem til de fellende bevisene: tre barn i henholdsvis en kjeller og en kakkelovn.

Hans utrettelige leting etter barna er gjenstand for hele Nord-Amerikas oppmerksomhet. Aviser over hele kontinentet følger hvert eneste skritt, og han blir alle menns og gutters­ forbilde. Millioner av mødre våkner hver morgen i håp om at han skal finne barna.

Han skriver en bestselger om forløpet, der han skildrer etterforskningen og prøver å forklare hvordan seriemorderen tenker. Den erfarne Geyer er vant til at det ligger et banalt motiv bak en forsvinning og et mord.

Han vet at H.H. Holmes drepte Benjamin Pitezel for pengenes skyld, men må konkludere med at barnas skjebne var underholdning for den umenneskelige Holmes.

Holmes blir dømt til hengning­

Rettssaken mot H.H. Holmes begynner­ i Philadelphia i oktober­ 1895. Den varer bare seks dager, men blir en av de mest sensasjonelle i det 19. århundre. Avisene rapporterer­ om alle detaljene fra rettssalen, og journalistene­­ boltrer seg i redslene som har funnet sted på Holmes’ dødsslott.

Foran rettsbygningen samler det seg flere tusen mennesker­ som håper på å få et glimt av mannen som overgår Jack the Ripper­, seriemorderen­ som sju år tidligere tok livet av fem prostituerte­ i London.

Det tar juryen bare ett minutt å komme frem til en avgjørelse som kjenner Holmes skyldig på alle punkter.

Holmes er ikke i stand til å forklare hva det er som har drevet ham til de ufattelige handlingene, men han sier: “Jeg er født med djevelen i meg. Jeg har ikke hatt noe å stille opp med mot det faktum at jeg er en morder – like lite som dikteren kan motstå inspirasjonen til å synge.”

Holmes erkjenner å ha tatt livet av Benjamin Pitezel og hans tre barn, i tillegg til 23 andre, men det er Pitezel- mordene han blir dømt for.

Tilståelsen viser seg snart å være en salig blanding av sanne og falske utsagn. Noen av de Holmes­ påstår å ha drept, lever i beste velgående mens rettssaken pågår.

At Holmes har minst ni mord på samvittigheten er et faktum. Foruten de fire medlemmene av Pitezel-familien dreier det seg om Julia og Pearl Conner, Emeline Cigrand og søstrene Anna og Minnie Williams. Ingen er i tvil om at Holmes har tatt livet av langt flere­ mennesker, og noen­ mener å vite at han har begått langt over 200 drap.

Den 7. mai 1896, ni dager før 36-årsdagen sin, inntar­ Holmes sitt siste måltid­. Det består av egg, ristet brød og kaffe. Deretter blir han ført til galgen, og klokken 10.13 er livet hans slutt.