Torsdag 5. oktober 1871 tegner til å bli nok en travel dag for sheriff James Butler Hickok. Med målbevisste skritt går han gjennom byen sin, Abilene i Kansas.
Gatene summer av liv. Lyden av hestehover og kvernende vognhjul blander seg med kvegraut og ropende cowboyer som driver dem frem.
Fra de mange saloonene i byen høres munter pianomusikk og fyllebrøl. Et sted hører Hickok at det er en nevekamp på gang. Slagsmål hører til dagens orden i Abilene.
Byen ble grunnlagt noen år tidligere, og er blant de villeste i Vesten. Her kommer handelsfolk og cowboyer med kveget sitt hele veien fra Texas.
De møtes ved jernbanestasjonen, slik at kveget kan bli stuet på toget som skal føre dem videre mot nybygger-områdene i vest.

I nesten et år har den tidligere revolvermannen «Wild Bill» Hickok vært sheriff i Abilene. Han nyter respekt, men har også fiender.
Mens kveg og togvogner forsvinner i en sky av damp, søker mennene mot saloonene for å få seg noe å drikke og slappe av etter alle strabasene.
Saloonene lever av disse mennene – og slagsmål, brukne neser og inventar knust til pinneved hører med. Men dette slagsmålet ser ut til å være av det mer brutale slaget.
På gaten har det samlet seg en stor folkemengde, og seksløperne er allerede trukket. Situasjonen truer med å komme helt ut av kontroll da Hickok trenger inn i mengden.
Navnet er «Wild Bill» Hickok
Den 34 år gamle sheriffen er vant til slagsmål og skytevåpen – ikke bare fra Abilene, der han har tjenestegjort som sheriff i snart ett år.
Allerede som gutt fikk han sitt første våpen, da Hickoks far var med i en organisasjon som hjalp slaver som var på flukt.
Når slavejegerne dukket opp ved familiens farm i Illinois for å kreve slavene utlevert, hjalp Hickok faren med å jage dem bort.
Han bærer alltid sine revolvere løse i beltet slik at han kan trekke dem lynraskt.
Som 18-åring var Hickok innblandet i et brutalt slagsmål der han feilaktig trodde at han hadde drept motparten. For å unngå straff flyktet han til Midtvesten, og ble med i en milits som spredte frykt blant slaveeiere.
Under borgerkrigen, i 1863, stiftet han for første gang bekjentskap med ordenshåndhevelse, da han ble ansatt i nordstatenes militærpoliti.
Hickok forlot raskt jobben igjen fordi lønnen uteble – i stedet kastet han seg over poker.
I 1865 havnet han i krangel med en mann om spillegjeld, og det endte med duell på åpen gate – den første av de berømte revolverduellene som Hollywood senere skulle vise i film etter film.
Sheriff-stjernen
Den karakteristiske stjernen stammer opprinnelig fra New York. I Vesten ble den ofte laget av det man hadde for hånden.
Mange sheriffer måtte dermed klare seg med en stjerne skåret ut av en blikkboks, mens en sheriff i Texas bar en stjerne laget av den meksikanske mynten «ocho reales».
Hickok drepte motstanderen sin, og ble arrestert for drap, men under rettssaken mente juryen at det her dreide seg om en «fair kamp».
Som revolvermann antas Hickok – som i denne perioden begynte å kalle seg «Wild Bill» – å ha drept fem mann, og vært medskyldig i tre andre drap.
Saloon-eieren trekker våpen
Etter flere jobber som sheriff i forskjellige byer slo Hickok seg ned i Abilene – en prærieby med tvilsomt rykte. Hickoks forgjenger i stillingen ble betegnende nok drept i et bakhold.
Men den nye sheriffen Hickok vinner raskt befolkningens respekt. Hvis en innbygger kommer i vanskeligheter, trenger han bare å rope sheriffens navn, så gir slynglene straks opp.
Hickok nærmer seg den opphissede menneskemengden. Han er fast bestemt på å stanse slagsmålet før det går helt galt. I mengden får han øye på et velkjent ansikt – Phil Coe, medeier av saloonen «Bull's Head».
Da han ser en skygge komme rundt et hushjørne, reagerer han instinktivt. Uten å tenke avfyrer han våpnene sine igjen.
Coe og Hickok kan ikke utstå hverandre. Årsaken til uoverensstemmelsen er litt uklar.
Noen har hørt de to mennene krangle om hvem av dem som er best med revolveren, mens andre mener at det handler om en kvinne.
Det som imidlertid er sikkert, er at det begynner å bli alvor nå. Med ett avfyrer Coe revolveren sin – noe som er strengt forbudt innenfor bygrensen.
Hickok sier at Coe er arrestert. Coe forsvarer seg med at han bare prøvde å skyte en herreløs hund – en handling som faktisk utløser en dusør på 50 cent per nedlagt dyr.
VIDEO – Bli med Hickok på jobb som sheriff i Abilene, Kansas:
Før Hickok rekker å reagere på Coes åpenlyse provokasjon, retter den rasende salooneieren våpnene mot ham og avfyrer to skudd.
Det ene treffer fortauet mellom Hickoks bein, det andre går gjennom frakkeskjøtene hans.
To drepte i Abilene
Plutselig går alt så fort for seg at de som står rundt knapt får registrert hva som skjer. Hickok er ikke sheriff for ingenting.
Han bærer alltid sine revolvere – Colt modell 1851 med sølvbeslag og elfenbeinsskjefte – løse i beltet slik at han kan trekke dem lynraskt. Og han treffer presist. Coe faller om på bakken, dødelig såret.
Hickok ser seg rundt. Han er stadig på vakt. Blikket hans registrerer årvåkent hver eneste bevegelse, hver forandring i folkemengden.
Da han ser en skygge komme rundt et hushjørne, reagerer han instinktivt. Uten å tenke avfyrer han våpnene sine igjen. Mannen blir truffet to ganger i hodet.
Hickok følger ham med blikket da han faller om. I et fryktelig øyeblikk gjenkjenner han mannen: Det er Mike Williams – hans egen visesheriff!
Han hadde kommet løpende for å hjelpe ham. Hickok har skutt sin egen kollega.
Williams blir erklært død på stedet. Rystet bærer Hickok ham inn i nærmeste hus, før han stormer ut på gaten og avvæpner resten av cowboyene.
Coe, som fremdeles er i live, blir båret opp på værelset sitt i saloonen. En lege ser til ham, men må konstatere at han ikke kan hjelpe ham. Tre dager senere dør Coe med grufulle smerter.
Sheriffen frikjent
I Abilene er stemningen anspent. Coe har mange venner i byen – det blir sagt rett ut at salooneieren samme dag som han ble skutt, spanderte flere runder på 200 mennesker for å oppildne til gateopptøyer og utløse en konfrontasjon med Hickok.

En stille dag på kontoret. George Ruffner var sheriff i Arizona på slutten av 1800-tallet.
Fem gode råd til byens nye sheriff
Sheriffenes læremester: De fem rådene er skrevet av David J. Cook, som i 1882 ga ut boken «Hands Up!» om sine 20 år som sheriff i Det ville vesten.
- oktober 1871 holdes likskue med avhør av vitner for å klarlegge hvorfor to menn ble skutt på åpen gate i Abilene.
Vitnene kan fortelle at Coe og Hickok sto mindre enn 2,5 meter fra hverandre da de dødelige skuddene falt. Det betyr at Coe enten måtte være sanseløst beruset eller en elendig skytter når han kunne bomme på så kloss hold.
Begge utlegninger av Coes oppførsel betyr at Hickok ikke ville ha hatt noe problem med å overmanne Coe – eller med andre ord: Hickok overreagerte.
Likevel blir sheriffen frifunnet. Avgjørelsen er alt annet enn overraskende for innbyggerne i Abilene. I Vesten kan sheriffen gå svært langt, så lenge han bare sørger for å opprettholde lov og orden.
Ingen tar særlig notis av at noen blir skutt. Hvis begge parter er bevæpnet, blir et drap ofte – i strid med landets lover – betraktet som en «fair kamp» – en duell mellom likesinnede, og dermed en privatsak.
Drapet på Williams blir heller ikke lagt Hickok til last. Sheriffen må bare betale for transporten av Williams' lik til fødebyen Kansas City, og for en pompøs begravelse med orkester.

Sheriffen levde farlig på grunn av alle våpnene som var i omløp.
Kansas Citys lokalavis, Journal of Commerce, dekker begravelsen og beskriver det som «et rent uhell» at bysbarnet Williams blir skutt.
Flere av Abilenes borgere tar imidlertid ikke så lett på hendelsen. Alle kjenner til fiendskapet mellom Hickok og Coe, og snart forteller bysladderen at Hickok lokket Coe i en felle før han skjøt.
Sheriffen, som i frykt for bakhold går midt i gaten når han ferdes i Abilene, føler seg fredløs. Noen har til og med satt en pris på hodet hans – 11.000 dollar. Han begynner å bære et avsagd jaktgevær under jakken.
I bystyret, som sheriffen rapporterer til, begynner medlemmene å tenke tilbake på flere tidligere saker der Hickok har vært for rask på avtrekkeren.
Mindre enn to måneder etter skuddene mot Coe og Williams har stemningen snudd, og Hickok får beskjed om at Abilene ikke lenger har bruk for ham. Han må forlate byen i unåde.
Vesten temmes
Drapet på Williams skal komme til å plage Hickok resten av livet. Han opptrer en tid i westernforestillinger sammen med den lassosvingende legenden «Buffalo Bill» Cody. Senere prøver han seg som gullgraver.
I 1876 ble Hickok drept under et slag poker. Han hadde to ess og to åttere på hånden – siden kjent som «Dead Man's Hand».
Hickoks fall avspeiler også utviklingen i USA, som er i ferd med å temme Det ville vesten. Sivilisasjonen har etter hvert spredt seg ut over prærien, der småbyer med industri og handel blomstrer.
Regjeringen i Washington må få mer makt hvis skattene skal drives inn og samfunnet beskyttes.
Til denne oppgaven trenger regjeringen pålitelige menn. Kongressen oppretter et justisdepartement som overvåker ordenshåndheverne. Sheriffen må holde seg på rett side av loven.
Galgen sto klar til forbryterne
Loven var klar i Det ville vesten, men den ble ikke alltid fulgt. Dommeren så gjerne på den tiltaltes rykte når straffen skulle utmåles. Dommen var ofte døden ved henging i byens offentlige galge.