Rundt år 1900 fulgte den sicilianske mafiaen med italienske innvandrere til USA. Med en brutalitet og en organisering som ingen hadde sett maken til, sikret mafiaen seg kontrollen over USAs underverden.
Bandene styrte alt fra utpressing, gambling og prostitusjon til spritsmugling, pengeutlån og narkohandel, og virkemidlene var stort sett vold, trusler og politiske forbindelser.
I 1930-årene samlet de mest hardkokte gangsterbandene seg i «Syndikatet» – en profesjonell forbryterorganisasjon som brutalt utryddet alle som forbrøt seg mot de uskrevne reglene deres.
Johnny Torrio organiserte bandene

Johnny Torrio var den mest respekterte gangsterbossen i USAs underverden.
Med hensynsløs brutalitet overtok den sicilianske mafiaen New Yorks underverden på begynnelsen av 1900-tallet. Men bandelederen Giovanni «Johnny» Torrio (1882–1957) innså snart at politisk innflytelse – og ikke bare rå vold – var veien til virkelig makt.
Gjennom valgfusk og trusler fikk mafiaen derfor valgt George McClellan til borgermester i New York i 1904.
McClellans hjelp sikret Torrio mot innblanding fra politiet, og ga ham frihet til å åpne en rekke spillebuler og bordeller.
I 1915 flyttet han til Chicago for å organisere byens kriminelle. Etter et attentatforsøk i 1925 overlot Torrio forretningen i Chicago til sin høyre hånd Al Capone og flyttet til Italia.
Under et besøk i USA i 1930-årene foreslo Torrio for bandelederen Lucky Luciano at de kunne organisere landets bander – som lå i konstant krig med hverandre – i en organisasjon som ble kalt «Syndikatet».

St. Valentines Day-massakren i 1929 var en del av det blodige oppgjøret om makten i Chicagos underverden.
120 døde i irsk-italiensk bandekrig
Francesco «Frankie Yale» Ioele (1893–1928) ble leder av New Yorks mafia i 1915. Da Yale begynte å presse rederier i byens havn, havnet mafiaen i konflikt med de irske bandene som hittil hadde kontrollert havnen.
Fra 1920 til 1925 ble rundt hundre bandemedlemmer og 22 uskyldige drept i ulike skyteepisoder.
I 1925 skjøt Frankie Yale og Al Capones menn den siste irske bandelederen, og dermed fikk mafiaen kontroll over New York. Tre år senere sørget Al Capone for å få Frankie Yale drept fordi han mistenkte ham for å ville overta makten i Chicago.

10 000 mennesker og 28 lastebiler med blomster fulgte Yale til hans siste hvilested.
Lucky Luciano var Syndikatets overhode
Salvatore «Lucky Luciano» Lucania (1897–1962) vokste opp i USA, der dollaren styrte.
I motsetning til eldre mafiafolk var han uinteressert i sicilianske slektsfellesskap og æresbegreper. I 1931 ryddet Lucky den siste av de gamle sicilianske mafiabossene av veien, og gjorde seg til overhode for den nasjonale forbryterorganisasjonen «Syndikatet».
Hver bande fikk sitt eget territorium. Ledelsen, «The Commission», besto av USAs ledende mafiabosser med Luciano på toppen.
De formulerte Syndikatets regler, og håndlangerne deres sørget for at de ble overholdt.
For eksempel måtte alle drap godkjennes for å unngå bandekriger.
I 1936 ble Lucky Luciano dømt til 30 års fengsel for hallikvirksomhet.
Under andre verdenskrig hjalp mafiakontaktene hans de allierte med invasjonen av Sicilia. Som takk ble han løslatt og utvist til Italia.

I dag regnes Lucky Luciano som historiens største mafiaboss.
Sjef for «Murder, Inc.» sto bak over 700 drap
Albert Anastasia (1902–1957) spesialiserte seg på leiemord og utpressing av både fagforeninger og arbeidsgivere i New York.
Anastasias skare av håndlangere, «The Combination», var så dyktige i jobben at de ble brukt som mafiaens leiemordere.
I perioden 1932–40 begikk de mer enn 700 drap over hele USA. Alle drapene og den brutale utførelsen gjorde at pressen snart begynte å omtale organisasjonen som «Murder, Inc.»

Ukjente drapsmenn skjøt Anastasia i en frisørsalong i 1957.
Capone var Chicagos gangsterkonge
Alphonse "Al" Capone (1899–1947) begynte som 14-åring å arbeide for gangsterbossen Johnny Torrio. Ved hjelp av valgfusk sikret han i 1924 Joseph Klenha borgermesterposten i Chicago.
Klenha hindret politiets innblanding i Als forretninger, og ved hjelp av håndlangerne sine styrte Capone byen, helt til han i 1931 ble dømt for skattesvindel og sendt 11 år i fengsel.

Capones kriminelle forretning var god for mange hundrede millioner dollars.
Syndikatet måtte eliminere den skytegale bandelederen
Arthur «Dutch Schultz» Flegenheimer (1902–1935) var en jødisk bandeleder som organiserte spritsmugling, lotterispill og pengeutpressing i store deler av New York.
I 1935 var Schultz så jaget av myndighetene at han ville bli kvitt den brysomme statsadvokaten.
Han ba derfor Syndikatet om tillatelse til å ta ham av dage.
Anmodningen ble avvist fordi det ville føre til åpen krig med myndighetene.
Schultz bestemte seg for å drepe statsadvokaten likevel. Da Syndikatet hørte om planene hans, ble Dutch Schultz og tre av mennene hans skutt av Lucky Lucianos leiemordere fra «Murder, Inc.».

Dutch Schultz døde først flere timer etter attentatet.
Gangstere skapte Las Vegas
Meyer Lansky (1902–1983) og Bugsy Siegel (1906–1947) var medlemmer av en guttebande i New York, helt til gangsterbossen Lucky Luciano gjorde dem til spritsmuglere og leiemordere.
De to unge mennene fikk snart viktige poster i Syndikatet, og investerte blant annet i kasinoer.
I 1946 bygde Lansky og Siegel Las Vegas' første store luksushotell, The Flamingo. Hotellet gikk med dundrende underskudd, og Syndikatet fikk Lansky til å drepe barndomsvennen Siegel.

Meyer Lansky bygde sammen med Bugsy Siegel Las Vegas' første luksushotell.