Gullsmeden Monsieur Bourdin ante ikke uråd da han låste seg inn i leiligheten sin i Rue Quincampoix i Paris om kvelden 6. oktober 1901.
En helg på landet var vel overstått, og nå ventet en god natts søvn.
Men Bourdin fikk ikke blund på øynene, for på soverommet ventet det ham et rystende syn.
Pengeskapet var brutt opp og tømt. I taket gapte det et stort hull.
Bourdin tilkalte straks politiet.
Men kriminalbetjentene fant ingen spor – verken i Bourdins hjem eller i leiligheten ovenpå.
Husets ellers så oppmerksomme portnerske kunne bare si at leietakeren het Guillout, og at han noen dager før hadde betalt husleie lang tid på forskudd.
«Jeg har sett verden, og den er ikke for vakker.» Alexandre Jacob.
Selv om politiet sto på bar bakke, var ikke pariserne i tvil. Forbrytelsen kunne bare ha blitt begått av Alexandre Jacob, en av tidens mest omtalte kriminelle.
Tyver lurte portnersken
Alexandre Jacob kom til verden i den franske havnebyen Marseille i 1879.
Faren var baker, men i sine yngre dager hadde han seilt på de syv hav.
Som 11-åring fulgte den eventyrlystne Jacob hans eksempel og ble skipsgutt. Men livet som sjømann var ikke noe for Jakob, det fant han fort nok ut.
«Jeg har sett verden, og den er ikke for vakker», erklærte han senere.
Bildet fra 1905 er et av de få kjente bildene av Jacob, som foretrakk å være anonym og benyttet en masse dekknavn.
Gjennom bekjentskaper på havnekneipene fant Jacob snart et mer givende yrke. Den 31. mars 1899 debuterte han som tyv da han ranet en pantelånerbutikk i Marseille.
Snart var Jacob leder for en kriminell bande som fra Paris opererte over hele Frankrike samt deler av Belgia, Tyskland og Italia.
Å åpne pengeskap var bandens spesialitet, og høsten 1901 kom sjansen til å begå det helt store kuppet.
Fra en ansatt hos gullsmeden monsieur Bourdin fikk Jacob høre at Bourdin oppbevarte store mengder verdisaker i pengeskapet sitt hjemme.
Da leiligheten ovenpå samtidig ble ledig, fikk Jacob en av sine kumpaner, Bonnefoy, til å flytte inn.
Under navnet Guillot betalte Bonnefoy husleie på forskudd til portnersken, som han samtidig betrodde at han ville sette i stand leiligheten.
Portnersken noterte seg da også at to menn kledd som håndverkere gikk opp i leiligheten lørdagen etter.
Det portnersken ikke visste, var at Alexandre Jacob og et annet bandemedlem hadde forkledd seg, og at deres forehavende var alt annet enn uskyldig.
Paraply dempet lyden
Jacob hadde på forhånd forsikret seg om at Bourdin hadde reist på landet, og søndag morgen slo han og Clarenson til. Med stikksag og bor laget de et lite hull gjennom gulvet til leiligheten nedenunder.
Gjennom hullet stakk Jacob en paraply som han åpnet ved hjelp av et snortrekk.
Nå kunne paraplyen samle opp fallende murbrokker og dermed forhindre mistenkelig støy mens de arbeidet.
Halvannen time senere var hullet stort nok til at Jacob og Clarenson kunne krype gjennom og klatre ned i Bourdins leilighet ved hjelp av et tau.
Her brøt de opp pengeskapet og stakk av med innholdet: flere kilo gull og edelstener samt kontanter.
Tyveriet var ennå ikke oppklart da tidsskriftet Le Petit Journal brakte en illustrasjon av forbrytelsen noen uker senere.
Tyvene kom ovenfra
Verktøykassen rommet alt
Jacobs verktøykasse inneholdt alt nødvendig utstyr. I tillegg til bor, sager og annet verktøy inneholdt den også ståltråd til å dirke opp pengeskapet med.
Taustige ga adgang til leiligheten
Ved hjelp av en taustige klatret tyvene Jacob og Clarenson ned i Bourdins leilighet. Hullet befant seg over Bourdins seng, så de første murbrokkene landet mykt og lydløst på madrassen.
Pengeskapet måtte brytes opp
Jacob prøvde først å dirke opp pengeskapet, men det mislyktes. I stedet måtte tyvene bryte opp skapet. Til alt hell for tyvene dempet et voldsomt tordenvær lyden av boring og slag.
«Jeg vil heller stjele fra folk enn å bli ranet selv.» Alexandre Jacob, 1905.
Politiet anslo at tyvene slapp unna med verdier for over 120 000 franc, over fem millioner nåtidskroner.
Men til tross for ryktene hadde de ingen spor som kunne føre dem til Jakob.
Det var først under et kupp i Nord-Frankrike 22. april 1903 at Jacob ble pågrepet. To år senere kom han og 23 medskyldige for retten anklaget for 150 tyverier.
Jacob angret ikke.
«Jeg vil heller stjele fra folk enn å bli ranet selv», erklærte han.
Retten viste ingen nåde. Jacob ble dømt til straffarbeid på livstid på atlanterhavsøya Îles du Salut.
Han rakk å sone 20 år før han fikk lov til å vende tilbake til Paris. Etter løslatelsen levde Jacob en omflakkende tilværelse, og livsgnisten var borte.
Den 28. august 1954 begikk han selvmord, 74 år gammel.