Lyden av seks skudd fikk journalister og sekretærer i Le Figaro til å slippe det de hadde i hendene.
Sjokkerte løp de gjennom avisens fornemme lokaler på Boulevard Haussmann i Paris – mot sjefredaktør Gaston Calmettes kontor, hvor lyden kom fra.
Her ventet det dem et forferdelig syn:
Sjefredaktøren lå livløs på gulvet i en blodpøl. Ved siden av ham sto en kvinne med en pistol i hånden.
Høy og iført en elegant, svart pelskåpe utstrålte hun en kjølig ro.
Først da en av de som hadde kommet løpende til, tok henne i armen, viste kvinnen tegn på følelser.
«Ikke rør meg. Jeg er en dame!» utbrøt hun opphisset.
Mens leger forgjeves forsøkte å redde livet til Calmette, ble gjerningskvinnen, Henriette Caillaux, ført til politistasjonen mandag 16. mars 1914.
Fordi Madame Caillaux ble tatt på fersk gjerning, var det ingen tvil om skyldspørsmålet.
Motivet var også gitt på forhånd: Madame Caillaux var gift med Frankrikes tidligere statsminister, Joseph Caillaux, som hadde et voldsomt hat til Le Figaro og redaktør Calmette.
Domfellelsen ville bli en enkel sak – trodde alle.