Joseph Smith ble skutt to ganger i ryggen mens han forsøkte å komme unna en rasende mobb.

© Polfoto

Mormons bok: Guds mektige profet var fritt vilt

I en alder av 14 får bondesønnen Joseph Smith sin første åpenbaring. Gud har utropt ham til profet, og alle som ikke følger ham, vil ende i helvete. Snart blir Smith så mektig at fiendene hans vil gjøre alt for å få ham drept.

De høye ropene runger gjennom den varme sommerluften:

«Vi har ham – nå skal han dingle!»

Flere hundre menn er samlet foran fengselet i byen Carthage i Illinois. Personen mennene jakter på heter Joseph Smith. Selv om truslene er voldsomme og mennene bærer våpen, er ikke Smith redd.

For det første er han vant til å bli skjelt ut. For det andre sitter han i andre etasje i et solid fengselsbygg.

Og for det tredje er han omgitt av en gruppe væpnede menn som skal beskytte Smith ettter ordre fra den lokale guvernøren – han skal få en rettferdig rettssak, ikke overfalles av pøbelen.

Dessverre for Smith følger ikke vaktene ordrene. Da fengselet stormes av den væpnede horden, er det derfor lite motstand å spore.

Mens pøbelen skyter vilt rundt seg, hopper Smith ut av vinduet for å berge livet. Før han treffer bakken, er han skutt to ganger. Skuddene fortsetter å falle til Smith ligger livløs.

Datoen er 27. juni 1844 – en dag som skal bli husket av millioner av mennesker verden over hvert år.

For Joseph Smith var ingen hvem som helst. Fjorten år tidligere hadde han grunnlagt et av USAs raskest ekspanderende trossamfunn: mormonkirken.

Smith møtte en engel

Fengslingen i Carthage var langt ifra første gang Joseph Smith var på kant med myndighetene. Men før den fatale junidagen hadde han vridd seg unna hver gang.

Den unge mannen hadde et stort talent for å sno seg ut av problemer og overbevise andre.

Tilhengerskaren hans, mormonene, hadde på bare ti år vokst fra en liten, utskjelt gruppe til en massebevegelse med flere tusen medlemmer.

En suksess som nesten utelukkende kunne skrives på Smiths usedvanlige personlighet.

Ingenting i Smiths fortid tydet ellers på at han en dag skulle bli eneveldig profet for en ny trosretning.

Foreldrene var fattige dagleiere som flyttet fra by til by på jakt etter arbeid. Ofte tappet familien sirup fra lønnetrær eller solgte aske til såpe-fabrikker for å overleve.

Allerede som liten gutt var Joseph Smith tiltrukket av det overnaturlige og overbeviste både seg selv og lekekameratene om at han kunne finne saker og ting som var forsvunnet.

Men karrieren som skattejeger ble kortvarig. Han fant aldri noe av verdi og bestemte seg for å gjøre noe annet.

Unge Smith vendte derfor oppmerksomheten fra underjordiske skatter til overjordiske fenomener, og livet hans ble aldri det samme.

Som 14-åring gikk den unge Smith en klar vårmorgen ut i skogen nær familiens hjem. Da han hadde knelt for å be, ble han – med sine egne ord – truffet av en skarp lysstråle.

Gud og Jesus hadde stått i lysstrålen og talt til ham, fortalte Smith sine nærmeste.

Opplevelsen i skogen var den første av en lang rekke åpenbaringer. Snart opplevde Smith blant annet å få besøk av en engel som kalte seg Moroni.

Det guddommelige sendebudet ga ham ordre om å finne en gammel, hellig tekst som sto skrevet på noen gullplater.

De befant seg i en steinkiste nedgravd på en høyde som engelen viste ham i enda et syn. Når tiden var inne, skulle Smith grave opp platene og oversette teksten ved hjelp av to magiske steiner som også lå i kisten.

Smith ga seg i vei mot den utvalgte høyden som tilfeldigvis lå nær familiens gård. Han la snart merke til lokket på kisten som stakk opp av jorden.

Men da Smith begynte å skrape kisten fri for jord, hørte han engelen Moroni tale til ham: Tiden var ennå ikke inne. Gullplatene skulle ikke graves frem før Smith fikk beskjed om det.

Ifølge mormonene er disse platene kopier av gullplatene Smith fant i 1827.

© Scanpix & Granger

Jesus hadde vært i Amerika

De neste årene dro han tilbake til høyden hvert år på samme tid, og etter fire år ga engelen ham endelig grønt lys.

Snart hadde Smith oversatt gullplatenes hieroglyfaktige tegn til engelsk, og ifølge mormonske kilder fikk elleve av Smiths nærmeste lov til å se platene før engelen Moroni hentet dem igjen.

Den oversatte teksten på platene ga Smith ut under tittelen «Mormons bok».

Teksten var en lang beretning om en hebraisk stamme som angivelig hadde befolket Nord-Amerika i en fjern fortid og blant annet fått besøk av Jesus. Tittelen viste til profeten Mormon, som var en av hovedpersonene i fortellingen.

Boken ble kraftig utskjelt i aviser og kirker. Selv om de fleste amerikanere var religiøse, hadde ikke opplysningstiden gått ubemerket hen over kontinentet.

De så derfor på mirakler og åpenbaringer som fenomener fra bibelsk tid.

Når Smith hevdet at han hadde snakket med Gud, Jesus og flere engler, ble han avfeid som sprø eller svindler.

Men Smiths historier appellerte også til mange. «Mormons bok» knyttet Amerikas fortid sammen med Bibelen.

Og Smiths guddommelige åpenbaringer – som kom utenom prester og kirker – passet godt til nybyggernes idealer om selvstendighet og uavhengighet.

Men den viktigste enkeltfaktoren bak mormonismens utbredelse, var Smith selv. Han var den perfekte religiøse leder, med en smittende entusiasme som kunne overbevise de fleste om at han virkelig var en profet.

En av hans første tilhengere, Martin Harris, pantsatte til og med gården sin for å finansiere Smiths bokutgivelser – kraftig motivert av en åpenbaring der Gud hadde fortalt Smith at Harris skulle betale regningene fra trykkeriet.

«Stor ulykke vil ramme deg hvis du ignorerer det rådet», slo Smith fast.

Utseendet hans var heller ingen ulempe. Han var en usedvanlig flott og muskuløs mann med et intenst blikk. Når han talte, fikk tilhørerne følelsen av at profetens ord gjaldt akkurat dem.

Lokale overfalt mormonene

Smiths budskap var klart: Mormonene var Guds utvalgte folk, og dommedag var nært forestående.

Derfor skulle medlemmene av bevegelsen hans – kalt «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige» – leve i overensstemmelse med Herrens vilje.

Og hva den besto i, kunne bare Smith fortelle dem, for som profet mottok han jevnlig instrukser fra Gud. En av dem var at mormonene skulle bygge opp et eget samfunn.

Første forsøk på å grunnlegge en by ble gjort i 1831 i Ohio, men mormonbanken i byen gikk konkurs – og Smith fikk en ny åpenbaring: Jackson County i Missouri var et av verdens helligste steder. Dit skulle mormonene dra.

Folk i Jackson County var imidlertid ikke begeistret for mormonenes ankomst.

Smiths tilhengere kjøpte opp store landområder, og på valgdagene stemte de i samlet flokk etter instrukser fra Smith.

Det var bare et spørsmål om tid, hevdet en lokal avis i 1833, før mormonene overtok viktige embeter som sheriff og dommer.

Frykten fikk næring av en flammende tale Smith holdt kort etter at han slo seg ned i Jackson County.

Her oppfordret han tilhengerne til «å fryde dere over det landet i Missouri som er deres rettmessige arv, men som nå tilhører deres fiender».

Lokalbefolkningen nektet å gå med på at landet deres tilhørte mormonene, og begynte å angripe Smiths tilhengere.

Konflikten toppet seg da en gruppe mormoner ble skutt ned av lokale motstandere. Guvernøren ga da ordre om at alle mormoner skulle kastes ut av byen.

«Staten Missouri vil være fordømt i all evighet», tordnet Smith da han i 1839 forlot Missouri for å etablere et nytt samfunn i nabostaten Illinois.

Profeten måtte flykte

Den første gangen Smith gikk tur langs Mississippielven i Illinois, var området en eneste stor sump.

Likevel var mormonlederen fast bestemt på at Guds utvalgte folk skulle slå seg ned nettopp her.

Og de neste årene forvandlet 15 000 flittige mormoner det malariabefengte sumpområdet til en driftig by.

Smith ga byen det hebraiske navnet Nauvoo (vakker, red.), utnevnte seg selv til enehersker og etablerte sin egen hær.

Snart fikk Smith en ny og enda mer kontroversiell åpenbaring. Gud godkjente nå at mormonske menn tok seg flere koner, fortalte Smith.

Og som den gudfryktige mannen han var, ville han selvsagt praktisere Guds ord. I mange år hadde Smith vært lykkelig gift med kona Emma, men nå ville han også gifte seg med familiens 16 år gamle tjenestepike.

Emma protesterte, men hennes ord veide mindre enn Guds, og de neste ti årene fortsatte Smith med å ta nye koner.

Antall koner er omstridt, men ifølge enkelte kilder giftet mormonlederen seg hele 30 ganger.

Flerkoneriet skapte stor oppstandelse – også internt i mormonbevegelsen. Flere tilhengere snudde ryggen til Smith, mens motstandere av mormonene så det åpenlyse polygamiet som en anledning til å få Smith ryddet av veien.

De mange ekteskapene var det endelige beviset på at mormon-lederen ikke rettet seg etter amerikansk lov, tordnet de.

Men Smith hadde ikke tenkt å gi seg så lett. Da et par frafalne mormoner ga ut en avis som kritiserte flerkoneriet, forlangte han først avisen stengt og ga så hæren ordre om å ødelegge avisens trykkpresse.

Men nå ble Smiths hardhendte fremferd for mye for guvernøren i Illinois, og han utstedte en arrestordre på profeten.

I ly av mørket rømte Smith fra sin egen by, krysset Mississippielven og gikk i dekning på prærien.

Planen var å ri vestover mot Rocky Mountains, men tilhengerne ba ham om å bli værende. Med ordene «Jeg er et lam som blir ført til slakteren», overga Smith seg motvillig til myndighetene.

Ordene skulle vise seg å være en av profetens mer presise forutsigelser.

Etter at profeten deres ble drept, dro mormonene mot vest der de grunnla byen Salt Lake City.

© Getty Images

Mormonene trakk vestover

Da Joseph Smith lå død på bakken foran fengselet i Carthage, jublet mormonenes motstandere.

Men de skulle snart måtte bite i seg hurraropene, for Smiths nye martyrstatus lokket bare enda flere nybyggere til den nye trosbevegelsen.

Smiths etterfølger, den praktiske problemknuseren Brigham Young, innså at mormonene ville ha større overlevelsesmuligheter hvis de unngikk direkte konflikter med myndighetene.

I et brev til guvernøren i Illinois tilbød Young mormonene å forlate USA helt og holdent dersom myndighetene lot dem være i fred til de dro.

Det gikk guvernøren med på. Spørsmålet nå var bare hvor mormonene skulle gjøre av seg.

I motsetning til Smith fikk Young bare én offisiell åpenbaring, og den fortalte at mormonene skulle dra mot vest.

Young vurderte først California, men området var for overbefolket og dessuten innenfor myndighetenes rekkevidde.

De store saltørkenene som på det tidspunktet tilhørte Mexico, var til gjengjeld perfekte, mente Young.

I oktober 1845 rullet den første av mange prærievogner ut av Illinois, og to år senere var et gigantisk vogntog fremme ved bestemmelsesstedet i den øde ørkenen.

Under den brennende solen la de utmattede mormonene grunnsteinene til sin nye by, Salt Lake City.

Mormonbevegelsens hovedkvarter ligger fortsatt her. Og herfra sprer den fortsatt sitt budskap: Joseph Smith var utpekt som profet, og tilhengerne hans er Guds utvalgte folk.