I 1961 forsvant Malika de Fernandez sporløst hjemmefra i nærheten av Lindow Moss, som ligger 20 km sør for den engelske storbyen Manchester. Politiet hadde en sterk mistanke om at hun var drept av sin eksmann, Peter Reyn-Bardt, men uten et lik var det lite etterforskerne kunne stille opp.
Med litt hjelp fra et moselik løste en skarp kriminalassistent saken 22 år senere. I 1983 fant torvgravere et menneskehode i Lindow Moss. Myrens oksygenfattige vann hadde bevart hodet så godt at de kunne se hjernen gjennom et hull i kraniet. Derfor slo de straks alarm, og politiet satte i gang en etterforskning.
En kriminalassistent fikk ideen om å benytte anledningen til å komme til bunns i den uløste forsvinningssaken fra 1961 og oppsøkte Peter Reyn-Bardt. Da han fikk nyheten om at noen hadde funnet de godt bevarte restene av en kvinne i myra, brøt han sammen. Peter Reyn-Bardt tilsto at han hadde kvalt sin tidligere kone, partert henne og begravet delene av liket i Lindow Moss.
«Det er så lenge siden – jeg trodde aldri jeg skulle bli oppdaget», sa han.
Ekskonen truet med politiet
Peter Reyn-Bardt forklarte at han var homofil, og at hans ekskone hadde oppsøkt ham og en mannlig elsker for å utpresse dem. Hun hadde truet med å anmelde dem til politiet, for homofili var fortsatt ulovlig i Storbritannia på 1960-tallet. Det førte til et håndgemeng som endte med hennes død.
Tilståelsen resulterte i en livstidsdom for Peter Reyn-Bardt. Senere undersøkelser viste at liket umulig kunne være de jordiske restene av Malika de Fernandez. Eksperter fastslo at kvinnen i myra var omtrent 1600 år gammel, og at hun sannsynligvis var blitt ofret til gudene en gang i jernalderen, men da var det for sent for Peter Reyn-Bardt, som forgjeves forsøkte å trekke tilbake tilståelsen.