De første ideene om datavirus ble fremmet allerede i 1949 av matematikeren John von Neumann. Forskeren var med på å utvikle noen av de første datamaskinene og beskrev i sine teorier hvordan et dataprogram kunne utformes for å reprodusere seg selv – på samme måte om et biologisk virus.
I de påfølgende tiårene prøvde skarpe datahjerner å utvikle de selvproduserende programmene som Neumann hadde omtalt. Et av de første vellykkede forsøkene var i 1971, da viruset Creeper som et eksperiment ble sluppet løs i et lukket nettverk.
Et drøyt tiår senere – i 1982 – fant det første virkelige virusangrepet sted da Elk Cloner begynte å infisere datidens populære Apple II-datamaskiner.
Viruset Elk Cloner var ment som en practical joke og viste bl.a. et dikt skrevet av bakmannen.
Tenåring sto bak det første virusangrepet
Bak angrepet sto den bare 15 år gamle high school-eleven Rich Skrenta, som i løpet av en vinterferie hadde utviklet viruset Elk Cloner som «en dum, liten practical joke».
Viruset ble spredt via disketter med spill, som ble kopiert og utvekslet mellom Skrentas venner. Til å begynne med lå viruset i dvale, men når en infisert diskett ble brukt for 50. gang, tok Elk Cloner over dataskjermen. Her ble brukeren presentert for et kort, triumferende dikt, men utover det var ikke viruset skadelig og kunne relativt enkelt fjernes igjen.
Men hvis en datamaskin ble startet på nytt med en infisert diskett, ville Elk Cloner kopiere seg selv til harddisken og infisere neste diskett som ble satt inn i datamaskinen – og på denne måten kunne det spre seg.
I dag er virusangrep og antivirusprogrammer en fast del av enhver databrukers tilværelse.