Korrupt politi
I 1980-årene ser USAs kamp mot de colombianske narkokartellene ut til å ha lykkes. Amerikanernes forsterkede innsats i Karibia og farvannet utenfor Florida har i stor grad trengt kartellene tilbake.
Men historien skal vise at amerikanernes kamp bare innleder en enda mer blodig og nådeløs fase av narkokrigen. Colombianske Pablo Escobar innser at hans fryktede Medellín-kartell nå må finne nye ruter for å få narkotikaen til markedene i USA. Han velger Mexico, og gir dermed de meksikanske narkokartellene et puff.
På 1980-tallet styres Mexicos beskjedne narkovirksomhet av Félix Gallardo. Han jobber som politimann på si og er dermed Mexicos ubetingede narkokonge. Samtlige smuglerruter inn over grensen til USA kontrolleres av den såkalte «Godfather», Gudfaren.
Fra 1982 fungerer han som samarbeidspartner for Pablo Escobars Medellín-kartell. Colombianerne kan lett og uten problemer overføre narkosmuglingen fra vannveien til Mexico. For Gallardo har allerede en velsmurt infrastruktur på plass, og han betaler politifolk, tollere og politikere for å se en annen vei.
I begynnelsen lønner colombianerne de meksikanske gangsterne med kontant betaling for hver smugleroperasjon. Men i slutten av 1980-årene forhandler meksikanerne seg frem til en ordning der de i stedet får mellom 35 og 50 prosent av narkotikaen som blir smuglet. Dermed er de ikke lenger bare smuglere. Nå er de også involvert i salg.
Kartellene dannes
En vinterdag i 1989 innkaller den korrupte politimannen Félix Gallardo landets ledende narkoforbrytere til et møte i en luksusvilla i feriebyen Acapulco. Villaen er diskret, men tungt bevoktet av betrodde håndlangere.
Gallardo har innkalt gangsterne fordi han kjenner at det begynner å brenne under beina på seg: USA presser på for å få ham utlevert fordi han et par år tidligere kidnappet en amerikansk agent og torturerte ham til døde.
«Gudfaren» mener derfor at det strategisk smarteste vil være at de ulike smuglerrutene blir styrt av flere familier og bander, slik at et enkelt vellykket slag mot slangens hode ikke vil være nok til å drepe den. Med beslutningen i luksusvillaen i Acapulco er de meksikanske narkokartellene en realitet.
Det er de to bakmennenes fall som får disse nydannede kartellene til å bli selvstendige og mektige. Den første som ryker er Gallardo selv. Planen hans er å lede alle kartellene, men bare noen måneder etter møtet blir han arrestert av meksikansk politi og senere dømt til fengsel i 40 år.
I begynnelsen kan han styre de ulike bandene fra mobiltelefonen på cella, men han flyttes snart til et toppsikret fengsel. Uten Gallardo blir det som skulle være en velordnet organisasjon av karteller i fredelig sameksistens, raskt forvandlet til en blodig innbyrdes krig om å tilrane seg kontrollen over narkotikasmuglingen.
Den neste narkobaronens fall får like omfattende konsekvenser. 2. desember 1993 kommer colombianske agenter på sporet av verdens største narkokonge, Pablo Escobar. Som leder av Medellín-kartellet var det han som i sin tid tok beslutningen om å frakte narkotika gjennom Mexico, og la dermed forholdene til rette for de meksikanske kartellenes vekst.
Nå overlater han ufrivillig tronen til dem. Mens han er på flukt over hustakene i Medellín, blir han drept av et skudd gjennom hodet. Et par år senere knekkes også det andre mektige colombianske kartellet, Cali, og plutselig dominerer helt nye – meksikanske – navn smuglingen og distribusjonen av narkotika til USA. Siden har Mexicos sju store karteller vokst seg til å bli det største kriminelle problemet i hele Nord-Amerika. Over 39 000 meksikanere har mistet livet i den pågående narkokrigen.
Mexico ble transittland
1980: Narkosmuglingen til USA har tradisjonelt foregått med skip over Det karibiske hav. Men en forsterket innsats med fly og tollskip gjør det stadig vanskeligere for de colombianske kartellene å få varene sine frem.
1982: Den meksikanske politimannen og narkosmugleren Félix Gallardo får kontakt med det colombianske Medellín-kartellet og blir dets samarbeidspartner i Mexico. I årene som følger bygger han opp en stor organisasjon som han er enerådende leder av.
1984: En agent fra USA infiltrerer Gallardos organisasjon. Opplysningene fører til at en cannabis-plantasje blir destruert. Den produserer planter til en verdi av åtte milliarder dollar årlig. En rasende Gallardo får agenten kidnappet, torturert og drept.
1988: Gallardo får på plass en avtale med de colombianske kartellene som innebærer at meksikanerne fremover ikke mottar penger, men i stedet blir betalt med andeler av narkotikaen som smugles.
1989: Gallardo er klar over at USA presser så voldsomt på for å få ham arrestert at han må beskytte organisasjonen sin. Han deler derfor smuglerrutene mellom ulike grupperinger – de meksikanske narkokartellene er født. Noen måneder senere blir han tatt.
1992: Narkokongen Pablo Escobar – lederen av det colombianske Medellín-kartellet – blir drept. Det baner vei for de meksikanske gangsterne. Fra nå av er de den største maktfaktoren i den nordamerikanske underverdenen.