Madame de Brinvilliers, hôtel-Dieu, giftmord

Overklassefrue planla det perfekte mord

De fleste har prøvd å ønske et familiemedlem dit pepperen gror, men få er klar til å gå så langt som madame de Brinvilliers gjorde på 1600-tallet.

De fleste har prøvd å ønske et familiemedlem dit pepperen gror, men få er klar til å gå så langt som madame de Brinvilliers gjorde på 1600-tallet.

Album/Coll. Jonas/Kharbine-Tapabor/Imageselect

I 1666 ble den høytstående franske embetsmannen Antoine Dreux d’Aubray plutselig syk.

Monsieur d’Aubray kastet opp og fikk voldsomme magesmerter mens han oppholdt seg på godset sitt i Nord-Frankrike.

Til tross for kjærlig omsorg og pleie fra datteren Marie-Madeleine Marguerite de Brinvilliers døde han få måneder senere.

Da legen under utarbeidelsen av dødsattesten ikke kunne finne en bedre forklaring, oppga han årsaken som «gikt» – en lidelse som Monsieur d’Aubray hadde slitt med i årevis.

Diagnosen fikk Madame de Brinvilliers til å puste lettet ut.

Giften i suppen som hun hadde servert til faren, virket etter hensikten, og ingen ante uråd. Hun følte seg trygg på at hun hadde lyktes med å begå den perfekte forbrytelsen.

«Vitenskapen på den tiden kunne ikke spore gift i kroppen til den avdøde, og alkymister og annet godtfolk tjente store penger på å selge det dødbringende stoffet.»

Gift var populært

Ugjerningen hadde vært planlagt i lang tid. I en alder av 21 år hadde Marie-Madeleine Marguérite d’Aubray blitt gift med den velstående marki Antoine Gobelin de Brinvilliers – arving til de berømte gobelengfabrikkene.

Markien var respektabel, men kjedelig og avhengig av kortspill. Som en trøst tok hans unge kone en elsker: offiseren og kvinnebedåreren Godin de Sainte-Croix.

Det upassende forholdet gjorde hennes far rasende. Gjennom forbindelser ved retten fikk han Sainte-Croix arrestert og plassert i det beryktede Bastille-fengselet.

I fengselet vrimlet det av giftblandere. Vitenskapen på den tiden kunne ikke spore gift i kroppen til den avdøde, og alkymister og annet godtfolk tjente store penger på å selge det dødbringende stoffet.

Sainte-Croix sugde til seg kunnskap, og da han etter et år bak lås og slå var fri igjen, visste han alt om gift. Han og madame de Brinvilliers begynte umiddelbart å legge skumle planer.

Under et besøk på det lokale sykehuset eksperimenterte markisen med å dosere giften til de syke. I 1666 mestret hun kunsten å ta diskré livet av et menneske. Kort tid etter forgiftet hun sin far.

Brinvilliers arvet en formue, men Sainte-Croix’ dyre vaner fikk pengene til å minke med foruroligende fart. De to bestemte seg derfor for å ta livet av madames tre søsken også, slik at hele familieformuen kunne bli deres.

I 1670 døde de to brødrene, Antoine og Francois, etter å ha spist en pai.

Madame de Brinvilliers, giftmord, hôtel-Dieu

Madame de Brinvilliers var en hyppig gjest på fattigsykehuset hôtel-Dieu på høyre bredde av Seinen i Paris.

© Album/Coll. Jonas/Kharbine-Tapabor/Imageselect

Syke ble utsatt for dødelige eksperimenter

Madame de Brinvilliers hadde lett tilgang til sykehuset

Som skikken var for overklassekvinner, avla madame de Brinvilliers ofte besøk på det lokale sykehuset. Offisielt var formålet å støtte og oppmuntre de syke, men madame hadde helt andre hensikter.

Giften ble skjult i delikatesser

Under besøkene på sykehuset trakterte madame de Brinvilliers de syke med godsaker tilsatt gift. Vin og hjemmelaget suppe og marmelade hørte til de matvarene som var mest velegnet for blandingen.

Pasienten var hjelpeløs

Pasientens sykdom var ofte så fremskreden at et plutselig dødsfall ikke overrasket personalet. De fleste innlagte var dessuten fattige og ensomme, så få savnet dem.

Ulykke førte til avsløring

Madame de Brinvilliers’ søster og dennes ektemann var de neste på listen da noe gikk helt galt i Sainte-Croix’ giftlaboratorium. En eksplosjon drepte ham på stedet.

Da politiet under etterforskningen av ulykken ransaket stedet, fant de en rød læreske. Esken inneholdt brev fra Madame de Brinvilliers samt ampuller og giftpulver.

Brevene etterlot ingen tvil om hva som hadde skjedd.

Så snart Madame de Brinvilliers hørte om ransakingen, flyktet hun. I byen Liège gjemte hun seg i et kloster der ordensmakten ikke kunne røre henne.

Først da en betjent forkledd som abbed lokket henne utenfor under påskudd av at de skulle gå en tur, ble madame arrestert og ført til et fengsel i Paris.

«Halvparten av alle fine mennesker er involvert i den slags ting, og jeg kunne ødelegge dem hvis jeg begynte å snakke.» Madame de Brinvilliers.

Hun tilsto og ble dømt til døden, men angret ikke.

«Jeg kommer til å bli litt av en berømthet», erklærte hun entusiastisk mens hun avventet henrettelsen.

Hun kunne også fortelle at bruken av gift var utbredt i overklassen. Bare de rike hadde nemlig råd til å betale prisen for en dose, 3000 livres – syv ganger så mye som en fattig franskmann hadde å leve for per år.

Madame de Brinvilliers, opera, giftblander

Madame de Brinvilliers’ dramatiske liv var populært stoff helt til langt ut på 1800-tallet. Heftet er fra 1887.

© Image taken from page 165 of ’[The Marchioness of Brinvilliers, the poisoner of the seventeenth century. A romance of old Paris.]

«Halvparten av alle fine mennesker er involvert i den slags ting, og jeg kunne ødelegge dem hvis jeg begynte å snakke», erklærte hun. Madame de Brinvilliers holdt tann for tunge.

Men året etter brøt det ut en ny skandale da giftblanderen La Voisin ble pågrepet. 367 ble arrestert og 36 henrettet. De fleste tilhørte aristokratiet.

I 1682 stanset imidlertid kong Ludvig 14. undersøkelsene. Det viste seg at elskerinnen hans, madame de Montespan, hadde kjøpt gift, antakelig med formål om å ta livet av en rival.