Vårsolen stråler i den greske byen Thessaloniki idet Georg 1. begir seg ut på sin daglige spasertur.
Kalenderen viser 18. mars 1913, og fire måneder har gått siden greske styrker erobret den viktige havnebyen fra det osmanske riket. Fra husene vaier blå og hvite flagg, og kongen nyter triumfen til fulle.
Ved siden av majesteten går oberst Ioannis Frangoudis, Georg 1.s trofaste adjutant. De to mennene snakker om det tyske krigsskipet Goebens besøk i byen. Kongen ser på besøket som en støtte til Hellas i krigen, som senere skulle bli kjent som den første balkankrigen.
«Jeg er glad for at skipet kommer hit til Thessaloniki for å hedre den greske kongen,» sier Georg høytidelig.
«Kongen sank sammen som truffet av lynet, først på knærne, deretter falt han med ansiktet mot bakken.» Forfatteren Walter Christmas, 1914.
Ordene skal bli kongens siste, for ikke før har han ytret seg, før adjutanten i øyekroken legger merke til en skikkelse bak majesteten.
Den fremmede nærmer seg med mistenkelig hast.
Ryktene sprer seg
Skikkelsen, en forhutlet mann iført slitte klær, «førte hånden til brystlommen, trakk frem en tung revolver og fyrte av våpenet mot kongens rygg på mindre enn en meters avstand», lyder en samtidig beretning.
«Kongen sank sammen som truffet av lynet, først på knærne, deretter falt han med ansiktet mot bakken.»
Frangoudis kaster seg over attentatmannen og holder ham fast til gendarmer kommer ilende til.
En hestetrukket ambulanse bringer majesteten til nærmeste sykehus. Her konstaterer legene at døden har inntrådt.
Kort tid etter melder politiet at drapsmannen er 43 år gammel, gresk og heter Alexandros Schinas. I uttalelsen fra ordensmakten beskrives gjerningsmannen som «værende i besittelse av et svakt intellekt».
Budskapet tilfredsstiller ikke grekerne.
Kong Georg var noen måneder fra å trekke seg tilbake etter 50 år på tronen og svært avholdt. Ikke bare hadde han skapt stabilitet i det uroherjede landet, han hadde også utvidet Hellas' grenser til glede for de mange nasjonalsinnede undersåttene.
I folkets søken etter en meningsfull forklaring sprer det seg en flom av rykter.
Gjerningsmannen avfyrer pistolen
Gjerningsmannen, Alexandros Schinas, venter ifølge vitner på kongen på kafeen Pasha Liman. Kongen følger samme rute ut og hjem, og Schinas slår til da kongen passerer kafeen for andre gang.
Kulen dreper kongen
Kulen fra gjerningsmannens pistol treffer Georg 1.s ryggsøyle og gjennomborer hjertet, viser obduksjonen. Døden inntreffer umiddelbart.
Gendarmer iler til
To gendarmer følger alltid kong Georg 1. på diskré avstand. Sammen med forbipasserende kommer de til hjelp.
Schinas er en anarkist, mener noen. Tanken er nærliggende, for den ekstreme politiske retningen har de siste årene vært årsaken til flere attentater over hele Europa. Anarkistene vil avskaffe kongehuset og andre myndigheter og i stedet skape et samfunn der folket styrer seg selv.
Snart kommer det frem at Schinas også tidligere har uttrykt seg fiendtlig mot kongen.
Morder forbannet kongen
Schinas, en mislykket lege, jobbet noen år tidligere som servitør på et hotell i New York.
«Et av favorittuttrykkene hans, som alltid skapte bestyrtelse på kjøkkenet, var til helvete med kong Georg», uttalte en tidligere kollega, Eratosthemus Charrns, til avisen The New York Times.
Andre mener på sin side at Schinas er hemmelige agent for Bulgaria.
Landet var alliert med Hellas under erobringen av Thessaloniki, men greske styrker rakk å okkupere byen først. Drapet på kongen kan muligens hjelpe bulgarerne med å slå kloa i byen, lyder teorien.
Alexandros Schinas var uthungret, syk og fattig da han etter drapet på kong Georg 1. ble pågrepet av gendarmer.
«Jeg ville drepe alle, for hele samfunnet var min fiende.» Alexandros Schinas, mai 1913.
Men saken forblir uoppklart. Den 6. mai 1913 styrter Schinas nemlig i døden fra et vindu på byens politistasjon. Om han hopper eller blir dyttet, er uklart.
Historikere mener imidlertid at motivet for drapet trolig var banalt. Under et intervju i fengselet fortalte Schinas en journalist at han var plaget av den dødelige sykdommen tuberkulose og lei av det hele.
«Jeg ville drepe alle, fordi hele samfunnet var min fiende. Skjebnen ville at jeg skulle møte kongen i denne tilstanden. Jeg ville ha drept min egen søster hvis jeg hadde møtt henne den dagen», betrodde han journalisten.