Klokken er 8.15 om morgenen i franske Aix-les-Bains. Frisøren Jean Pelletier ser frem til arbeidsdagen da han den 20. september 1903 ringer på døren til en av kurbyens luksusvillaer.
Hans oppgave er å legge de vakre, brune lokkene som har gitt eieren, kurtisanen Eugénie Fougère, tilnavnet «Madame Chocolat».
Men Pelletier kommer aldri mer til å frisere kvinnen hvis skjønnhet har skaffet henne en hel rekke rike elskere.
«Jeg prøvde å skrike, men det kom ikke en lyd. Noen puttet noe i munnen min, og jeg mistet bevisstheten». Victorine Giriat, 1903.
I stedet får han sitt livs sjokk. Fra andre etasje lyder det desperate skrik.
En kvinne står i vinduet. Ansiktet hennes er innsmurt i blod.
Flere menn iler til med en stige, og Pelletier klatrer opp. Han hjelper kvinnen ut og hopper selv inn av vinduet. Her venter et grufullt syn.
I det ene rommet ligger en død stuepike. Og i soveværelset i andre etasje finner han sin stamkunde – bundet og kvalt i sengen sin. Værelset er blitt endevendt, og Fougères kostbare juveler har forsvunnet.
Politiets avhør av den sårede kvinnen, Victorine Giriat, avslører grufulle detaljer om rovmordet, som ryster den idylliske kurbyen.
Rapport vakte mistanke
Giriat forteller at hun som Fougères selskapsdame hadde ledsaget madame i teateret aftenen før.
Ved hjemkomsten gikk de begge til sengs. Et par timer senere rev høye lyder imidlertid Giriat ut av søvnen. Hun gikk ut for å undersøke saken, men ble overfalt i den mørke gangen.
«Jeg prøvde å skrike, men det kom ikke en lyd. Noen puttet noe i munnen min, og jeg mistet bevisstheten. Jeg vet ikke hvor lenge jeg var bevisstløs, men jeg kom først til meg selv da dørklokken ringte om morgenen», forklarte hun politiet.
Frisøren er den første på åstedet
Eugénie Fougère ligger drept i sengen sin
Natten før har Fougère blitt bundet, kneblet og kvalt med et håndkle. Rettsmedisinernes rapport viser at kvinnen kjempet for livet og at drapet trolig er begått av to personer.
Tililende finner Fougère
Fougères frisør, Jean Pelletier, og hans medhjelpere undersøker liket. Kvinnen er ikke kjent i byen siden hun bare leier villaen, «Villa de Solms», for sesongen.
Tømte skuffer avslører tyveri
Rike elskere har forært Fougère et stort utvalg av juveler som nå er forsvunnet. Politiets takst-anslag viser senere at byttet har en verdi av 300 000 franc eller ca. 13 millioner nåtidskroner.
Umiddelbart tydet alt på et simpelt rovmord. Men det var noe som ikke stemte.
Rettsmedisinernes funn viste nemlig at de to kvinnene ikke døde samtidig. Mens tjenestepiken avgikk ved døden kl. 23 om aftenen, levde Fougère i fire timer til.
Hva angikk gjerningspersonen, sto drapsavdelingen på bar bakke. Ingen la merke til hvem som befant seg hvor i Aix-les-Bains livlige natteliv.
En måned senere fikk politiet imidlertid et tips som førte dem på sporet av morderen.
«Da politiet stormet leiligheten, lå han død med en pistol ved sin side».
Selvmord kom beleilig
Under en razzia på et av byens bordeller tilbød én av de arresterte kvinnene opplysninger om drapet mot løfter om å slippe straff.
Politiet etterkom forslaget. Kvinnen fortalte at hennes elsker, bankfunksjonærsønnen Henri Bassot, sto bak det hele.
Avhøringen av Bassot fikk dog i første omgang politiet til å droppe mistanken igjen. Uavhengige vitner kunne nemlig fortelle at Bassot befant seg langt fra Aix-les-Bains den 19. september.
Etter drapet kunne franskmenn kjøpe postkort med den vakre Eugénie Fougères (th.) portrett.
Nesten samtidig henvendte imidlertid en kvinne i Paris seg til politiet. Hun fortalte at hun kjente Giriat fra gamle dager.
Nå hadde Giriat vendt tilbake til Paris, hvor hun strødde om seg med penger. Hun og Bassot hadde planlagt ranet i Aix-les-Bains sammen, men Giriat og en lokal håndlanger sto for utførelsen, betrodde hun venninnen.
Håndlangerens medvirkning forklarte hvordan tjenestepiken kunne bli myrdet mens Giriat var i teatret.
Politiet manglet imidlertid bevis, og den mistenkte, skredderlærlingen César Ladermann, kunne ikke avhøres. Da politiet stormet leiligheten, lå Ladermann død med en pistol ved sin side.
Selvmordet kom beleilig for Giriat og Bassot. De ble begge arrestert og dømt, med brente stumper av brev utvekslet mellom de to som fellende bevis. Men de unngikk dødsstraff. Bassot slapp som bakmann unna med 10 års straffarbeid, mens Giriat fikk 15 for tyveri og medvirkning til drapet på Fougère. Drapet på tjenestepiken ble henlagt som uoppklart.