I den norske straffeloven av 22. mai 1902 het det i § 46 at «Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år».
I 1987 ble loven endret og grensen flyttet til «fylte 15 år», som fortsatt er gjeldende.
Lavalderen ble innført fordi myndighetene innså at kriminelle barn og unge ikke forsto konsekvensene av handlingene sine.
Dessuten visste myndighetene at voksenfengsler gjerne førte barn og unge ut i enda mer kriminalitet og elendighet.