Sju av historiens mest beryktede fengselsøyer

Gjennom historien har mange land brukt fengselsøyer til å holde hardbarka kriminelle og politiske motstandere fra samfunnet, og fordelene ved øyene var innlysende. 

Naturlige forhindringer som øyenes isolerte beliggenhert, sterke strømmer og haifylte farvann gjorde det nesten umulig å flykte, og på fjerne øyer ble samfunnets fiender verken sett eller hørt. Hardt straffarbeid, elendig kost, sykdom og korporlig avstraffelse gjorde at døden ofte var en befrielse for fengselsøyenes fanger. 

Finn ut enda mer om historiens 7 mest beryktede fengselsøyer her. 

1. Château d’If: Betalte for dagslys

Château d’If utenfor Marseille var gjennom flere hundre år selve innbegrepet av en fengselsøy. De bratte klippene og sterke hav-strømmene ble udødeliggjort av den franske forfatteren Alexandre Dumas i romanen Greven av Monte Cristo.

I fengselet ble fangene behandlet svært forskjellig. Fattigfolk ble plassert i mørke, fuktige fangehull, mens rike fanger fikk celler med vinduer, toalett og ildsted – mot betaling, naturligvis.

Fanger kunne ende på Château d’If av de mest underlige årsaker. En mann fikk seks års fengsel for ikke å ta av seg hatten i kong Ludvig 14.s nærvær. 

I årene etter de franske religionskrigene (1562-98) ble minst 3500 franske protestanter fengslet på øya. Fengselet ble lagt ned på slutten av 1800-tallet.

2. Robben Island: Nelson Mandelas andre hjem

Den vesle øya Robben Island utenfor Cape Town i Sør-Afrika har vært brukt til å isolere folk siden slutten av 1600-tallet. Det var for det meste dømte fanger, men myndighetene plasserte også mentalt syke og leprapasienter på øya. 

Fengselets storhetstid var under apartheidregimet, da styrets motstandere ble internert på Robben Island og tvunget til hardt arbeid i kalksteinsbruddet på øya. Alle fangene var svarte, og alle fangevokterne var hvite. 

De innsatte fikk jevnlig juling, og da reglene var på sitt strengeste fikk de bare post hver sjette måned. Nelson Mandela var den mest berømte fangen i fengselet. Det ble lagt ned i 1991, etter avskaffelsen av apartheid. 

3. Djevleøya: Tusener av fanger døde på Djevleøya

Djevleøya utenfor Fransk Guyana åpnet i 1852, og ble raskt et av verdens mest beryktede fengsler. Mer enn halvparten av de 80 000 fangene vendte aldri hjem til Frankrike, men døde av sykdommer som malaria, tyfus og dysenteri. 

Franskmannen Henri Charrière gjorde Djevleøya berømt da han skrev boken Papillon om opplevelsene sine på øya. Straffekolonien ble lagt ned i 1952.

4. Alcatraz: Ingen overlevde flukten

I bukten utenfor San Francisco ligger verdens mest berømte fengselsøy, Alcatraz – også kjent som «The Rock». 

I løpet av de 29 årene fengselet var i bruk, var det 14 fluktforsøk, men offisielt var det ingen som klarte å flykte. Tre ble aldri funnet, men antas å ha druknet under den 2,5 kilometer lange svømmeturen til fastlandet.

Alcatraz' mest berømte fange var gangsterbossen Al Capone, som satt på Alcatraz fra 1934-39. Med sine nesten 26 år på øya har bankraneren Alvin «Creepy» Karpis rekorden for lengste opphold.

5.St. Helena: Verdens mest avsidesliggende fengsel

Med 2000 kilometer til nærmeste fastland (Afrika) var St. Helena det ideelle stedet da britene ville ha Napoleon av veien etter nederlaget hans ved Waterloo. 

Etter Napoleons flukt fra middelhavsøya Elba våren 1815, tok britene ingen sjanser da de høsten samme år satte ham i land på den forblåste klippeøya St. Helena. 

For å unngå nok et fluktforsøk bevoktet 820 soldater ekskeiseren døgnet rundt, mens marinefartøyer patruljerte rundt øya. 

6. Koh Tarutao: Fangevokterne ble sjørøvere

I 1930-årene åpnet Thailand et fengsel på den avsidesliggende øya Koh Tarutao. Da forsyningene av mat og medisiner fra fastlandet sviktet under andre verdenskrig, slo fanger og fangevoktere seg i fellesskap på sjørøveri for å overleve. 

Sammen plyndret de handelsskip, drepte mannskap og solgte tyvegodset på undergrunnsmarkedet. Etter krigen klarte 300 britiske soldater å nedkjempe sjørøverne, og i 1949 ble fengselet på øya omsider nedlagt.

7. Côn So’n: USA avslørte redslene

I 1861 etablerte den franske kolonimakten et fengsel for politiske fanger på øya Côn So'n. 

I 1954 overtok det sørvietnamesiske styret kontrollen med fengselet. Da en delegasjon fra den amerikanske kongressen besøkte stedet under Vietnamkrigen i 1970, så de fanger med avhogde fingre, åpne kraniebrudd og store sår.

Life Magazine trykte bilder fra stedet, noe som bidro til å styrke den amerikanske opinionens motstand mot krigen. Fengselet ble lagt ned i 1975 da krigen var over.