Dronningen av Frankrike blir ufrivillig sentrum for et av fransk histories største bedragerier, da et grevepar bestemmer seg for å svindle til seg et diamantsmykke av ufattelig verdi.
Komplottet trinn for trinn
1. 647 uselgelige diamanter To franske hoffjuvelerer, Boehmer og Bassenge, samler hundrevis av diamanter til et overdådig halsbånd. Smykket består av 647 feilfrie, sørafrikanske diamanter med en samlet vekt på 2800 karat. Verdien av smykket er svimlende – prisen tilsvarer et fullt utrustet krigsskip eller 500 kilo rent gull.
Juvelerene håper at en berømt og styrtrik fransk adels-dame vil kjøpe smykket, men det er krisetider, og hun takker nei. De to juvelerene bestemmer seg i stedet for å tilby det fabelaktige halsbåndet til dronning Marie-Antoinette, som er kjent for sin ekstravagante livsstil.
2. Selv ikke dronningen har råd De to juvelerene går til konge-palasset, men det overdådige smykket er for dyrt selv for dronning Marie-Antoinette. Avslaget knuser juvelerenes drøm om rikdom. I stedet trues forretningen deres av konkurs.
3. Grevinne trenger penger De fortvilte juvelerene kontakter grevinne Jeanne de la Motte, som hevder å være en venninne av Marie-Antoinette. Kanskje hun kan overtale dronningen? Grevinnen, som er i konstant pengenød, lover å tale juvelerenes sak.
4. En nyttig idiot dukker opp
Til Jeanne de la Mottes store hell blir hun på samme tid kontaktet av kardinal de Rohan. Den frustrerte kardinalen har falt i unåde hos dronningen, og ønsker grevinnens hjelp til forsoning. Hans håp er at det kan skaffe ham en plass i regjeringen.
Ingen hadde råd til Boehmer og Bassenges halsbånd. Her ses en kopi av smykket.
5. En snedig plan tar form Jeanne og hennes mann, grev de la Motte, øyner straks sjansen til å utnytte situasjonen til det første av en rekke bedragerier. Grevinnen tilbyr kardinal de Rohan å overbringe brevene hans til Marie-Antoinette, og snart er en brevveksling i gang. Men dronningens svarbrev er falske, skrevet av ekteparet de la Motte selv.
6. Falsk spåmann hjelper til Jeanne de la Motte får hjelp av den italienske spåmannen grev Cagliostro, som hevder å kunne se fremtiden. I en «transe» forutser spåmannen at kardinal de Rohan vil motta dronningens gunst og oppnå regjeringens høyeste embete.
7. Forelsket kardinal vil møtes Den henrykte kardinalen, som er kjent for sin store rikdom og sitt ikke fullt så store intellekt, blir overbevist om at den vakre Marie-Antoinette er forelsket i ham. Fantasien oppildner kardinalen i slik grad at han begynner å trygle Jeanne de la Motte om å arrangere et møte med dronningen. Nå er gode råd dyre for svindlerparet.
8. Hemmelig møte i buskas En augustkveld i 1785 får den forelskede kardinalen endelig oppfylt ønsket om et møte med dronningen. Grevinnen gir ham beskjed om å møte opp i det såkalte Venus-buskaset i hagen ved Versailles-slottet.
9. Greveparet spiller ut trumfen
I hagen ved slottet Versailles spiller ekteparet de la Motte ut sitt nye trumfkort. Da kardinal de Rohan ankommer det avtalte møtestedet, ser han i halvmørket en kvinne sitte i en hvit musselinkjole. Kjolen ligner de kjolene Marie- Antoinette ofte bruker ved offentlige anledninger. Kvinnens ansikt er halvt skjult av en bredbremmet hatt. Den forelskede kardinalen aner ikke uråd.
10. Prostituert spiller dronning «Dronningen» som kardinalen møter i Versailleshagen, er imidlertid en prostituert ved navn Nicole d'Oliva, som paret de la Motte har engasjert til oppdraget. D'Oliva, som tror hun deltar i en erotisk lek, ligner dronningen til forveksling, og har til og med den velkjente «habsburg-leppen».
11. Kardinalen er i lykkeland Den falske dronningen overrekker kardinalen en rose og gleder ham med ordene: «De har lov å håpe at alt gammelt er glemt». Kardinalen jubler over å være tatt til nåde. I virkeligheten har han nå gått rett i greveparets felle, og tiden er inne for at svindlerne kan heve sin første gevinst. Noen dager senere presenterer Jeanne kardinalen for nok et bevis på dronningens gunst.
12. Dronningen vil ha penger Ifølge grevinnen ønsker Marie- Antoinette å hjelpe en adelig familie i knipe, men er for øyeblikket ute av stand til å betale summen på 50 000 livre. Kan kardinalen låne henne pengene? Kardinalen er mer enn lykkelig for å kunne hjelpe.
Greveparet lokker store summer ut av kardinalen.
13. Greveparet lever i sus og dus Tre måneder senere ønsker dronningen ifølge grevinnen igjen penger, og kardinalen pantsetter ivrig sølvtøy og møbler for å hjelpe. Greveparet kan nå leve i luksus for kardinalens penger, og hele Paris-fiffen fester med dem.
14. Det store bedrageriet Nå bestemmer greveparet seg for å gjennomføre den endelige svindelen. Jeanne lar kardinalen forstå at dronningen ønsker å bruke ham som mellommann i kjøpet av det vidunderlige diamanthalsbåndet, som dronningen ifølge Jeanne aldri har kunnet glemme.
15. Den nyttige idioten biter på Kardinalen påtar seg å hente halsbåndet hos juvelerene og avlevere det hos grevinnen. Med seg har han et brev fra dronningen, der hun skriver til de henrykte juvelerene at hun vil betale for det kostbare smykket i avdrag. Da kardinalen leverer smykket hjemme hos de la Motte, henter en mann som han antar er dronningens tjener diamantsmykket. Alt er tilsynelatende i skjønneste orden.
16. Skandalen begynner å ulme Men så forsvinner halskjedet – og den ekte dronningen får for første gang nyss om affæren da hun mottar et ydmykende brev fra juvelerene. De purrer på det første avdraget for smykket. Dronningen nekter ethvert kjennskap til saken, og kort etter blir kardinal de Rohan arrestert. Han forsvarer seg ved å legge frem alle brevene han har fått fra dronningen. Skandalen er et faktum.
Etterspillet...
...for kardinalen
Kardinal de Rohan ble stilt for retten da en sjokkert Marie-Antoinette insisterte på en offentlig rettssak.
Bare det at han kunne tro at han hadde et så nært forhold til selveste dronningen, viste at han var skyldig, mente dronningen. Dermed kom rettssaken til å handle om dronningens ære og ikke om kardinalens handlinger.
Oppstyret var en gavepakke til dronningens fiender. Da kardinalen ble frikjent, forverret saken Marie-Antoinettes dårlige rykte kraftig.
Påstanden hans om at han hadde hatt et nattlig møte med dronningen, var åpenbart korrekt. At hun var uskyldig i tyveriet av diamanthalsbåndet betydde ingenting for den offentlige mening.
...for grevinnen
Jeanne de la Motte ble dømt skyldig, pisket, brennemerket og kastet i Bastillen. Her hadde hun muligens en affære med fengselets inspektør, den arme Launay, som mistet hodet sammen med revolusjonens andre ofre tre år senere, da pøbelen stormet det gamle fortet.
Jeanne flyktet deretter til London, der hun skrev sine memoarer; en forskjønnet versjon av sitt liv og sin rolle i affæren. Hun ønsket bare rettferdighet i verdens øyne, skrev hun.
Lesere i England og Frankrike kunne ikke få nok av denne bestselgeren, men grevinnen fikk ikke nyte fruktene av sin suksess. I 1791 fikk hun besøk av fremmede menn på sin adresse i London.
Hun trodde det dreide seg om hemmelige agenter, og derfor barrikaderte hun døren, klatret ut av vinduet i fjerde etasje, og falt ned på bakken. Hun døde noen måneder senere av kvestelsene hun ble påført.
I 1886 ble Jeanne de la Mottes navn ført inn i Bastille-fengselets navneprotokoll.
...for dronningen
Dronning Marie-Antoinettes fall ble innledet alt før skandalen om diamanthalsbåndet. Hennes forbruk av kjoler, diamanter og nye, overdådige frisyrer var astronomisk. Hele tiden noe nytt, hele tiden etter nyeste mote. Hun brukte aldri den samme kjolen to ganger, og dagene var fylt opp med tidkrevende «toilette» og planlegging av hva hun skulle ha på seg på neste ball. Verden utenfor var likegyldig. I stedet levde Marie-Antoinette et lystig liv med maskeball i operaen, teater og fester.
For dronningen ble den såkalte halsbåndprosessen en brå oppvåkning. Over natten la hun om sin overdådige livsførsel, og begynte å interessere seg for den offentlige mening. Hun kledde seg mer ydmykt, og trakk seg tilbake fra offentligheten. Teater, maskerader og ball unngikk hun så langt det var mulig, og hun møtte ikke lenger i kongens statsråd. Men ingenting kunne rette opp omdømmet hennes. I 1789 brøt den franske revolusjonen ut, og fire år senere ble dronningen henrettet.
...og **diamanthalsbåndet?**
Ingen vet med sikkerhet hva som skjedde med halskjedet, men grev de La Motte delte det trolig opp og solgte steinene i London. Noen av diamantene ble angivelig kjøpt av hertugen av Dorset, og er fortsatt i hans familie i form av et diadem. Det er blitt hevdet at 22 av de mest fabelaktige briljantene ble brukt i et enkelt halskjede båret av hertuginnen av Sutherland. Siden er det imidlertid blitt påvist at steinene ikke stemmer overens med en gammel originaltegning av «Kardinalens halskjede».
De to juvelerene Boehmer og Bassenge, som startet hele elendigheten, gikk fallitt. Arvingene deres anla mange år senere sak mot prinsesse Charlotte de Rohan, kardinal de Rohans arving. Saken trakk ut, og først sent på 1800-tallet betalte kardinalens etterkommere en symbolsk sum til de to juvelerenes familier.