Rød farge mann med pistol

Skomakerdatter ble røvernes dronning

Kledd i herreklær og med pipe i munnviken var skomakerdatteren Mary Frith Londons ukronede røverdronning på 1600-tallet. Friths popularitet gjorde henne usårbar – helt til hun en dag gikk for langt.

Kledd i herreklær og med pipe i munnviken var skomakerdatteren Mary Frith Londons ukronede røverdronning på 1600-tallet. Friths popularitet gjorde henne usårbar – helt til hun en dag gikk for langt.

Neil Baylis/Imageselect

Forfatteren John Chamberlain sender jevnlig brev med de viktigste nyhetene hjemmefra til sin gode venn Dudley Carleton, Englands ambassadør i Venezia.

Den 12. februar 1612 har han mye å fortelle: proklamasjoner fra hoffet, etterretninger om den spanske flåten og nyheter fra den nyetablerte kolonien i Amerika.

Og så er det historien om Moll Cutpurse. Søndag hadde den beryktede tyven lovet biskopen av St. Pauls kirke bot og bedring.

«Det viste seg at hun var sørpe full. Hun hadde drukket nesten tre liter vin før hun møtte opp i kirken.» John Chamberlain, 1612.

Men fromheten var påtatt, betror Chamberlain ambassadøren.

«Det viste seg at hun var sørpe full. Hun hadde drukket nesten tre liter vin før hun møtte opp i kirken», tilføyer forfatteren med dårlig skjult sensasjonslyst.

Få tyver nøt den ære å bli nevnt i diplomatiske bulletiner. Men Moll Cutpurse var ingen alminnelig tyv.

I nesten et halvt århundre påkalte den fingernemme lommetyven og landeveisrøveren like deler forakt og ærefrykt når hun tok seg frem i Londons betente underverden, iført herreklær og med en pipe i munnviken.

Innbruddstyven omgikk loven

Den tvilsomme berømmelsen lå ikke i kortene da Mary Frith – den senere Moll Cutpurse – kom til verden i en respektabel skomakerfamilie i 1584.

Alt tydet på at hun i likhet med moren skulle bli en dydig håndverkerkone. Men slik gikk det ikke. Som 16-åring begynte Frith å stjele.

Hennes foretrukne metode var å klippe snorene over på de pengeposene, «purses», som folk hadde med seg i byen og på markeder, for deretter å stikke av med innholdet.

Ferdighetene ga henne kallenavnet «Moll Cutpurse» og rollen som leder for en jentegjeng i Londons raskt voksende underverden.

Moll Cutpurse, Thomas Fairfax, highway robber

Fantasifulle senere kunstnere har fremstilt Mary Frith som en kvinnelig versjon av Robin Hood. Illustrasjonen er fra 1950.

© Neil Baylis/Imageselect

Moll Cutpurse raner general Fairfax

Mary Frith ser seg ut sitt offer

Under en ridetur på Hounslow Heath rett utenfor London får Frith øye på den berømte og velstående generalen sir Thomas Fairfax. Hun bestemmer seg for å slå til og trekker pistolen.

Tjenerens hest blir skutt

For å være sikker på at generalens tjener ikke rir etter hjelp, skyter Frith hesten hans. Etter dette kan hun konsentrere seg om å rane generalen.

Frith skyter general Fairfax

Etter å ha uskadeliggjort tjenerens hest retter Frith våpenet mot general Fairfax og skyter ham i armen. For å slippe unna med livet i behold må Fairfax gi fra seg 250 gullmynter.

Frith nøyde seg ikke med å stjele pengeposer.

Hun begikk også landeveisrøverier og innbrudd, en forbrytelse som viste seg å være innbringende.

Loven påbød nemlig at konfiskert tyvegods gikk til kronen dersom tyven ble dømt.

Frith omgikk denne bestemmelsen ved å inngå en avtale med ofrene sine. Til gjengjeld for en del av varene leverte hun resten av det stjålne tilbake til eieren før myndighetene fikk fingrene i tyvegodset.

Friths evne til å få ofrene til frivillig å gi fra seg verdisakene var så velutviklet at andre tyver snart leide henne til å fungere som mellommann for dem.

«Fairfax fikk Frith arrestert, og hun ble dømt til døden ved henging.»

Dødsdommen knuste tyven

Mellom oppholdene i Londons tukthus gjorde Frith seg så bemerket som mulig.

Hun gikk kledd i herreklær, røykte pipe og bannet – en uhørt oppførsel for en kvinne. I tillegg underholdt hun ofte på vertshus der hun spilte lutt og sang dristige viser.

Den provoserende oppførselen gjorde Frith til en kjendis. I 1611 ble det utgitt en bok om hennes eskapader. Samme år ble hun gjort til hovedperson i et skuespill.

Berømmelsen gjorde at myndighetene aldri riktig våget å røre Frith.

Selv da hun i 1612 sto skolerett for biskopen, syntes menigheten hun var mer interessant enn prekenen.

«De som ble sittende, gjorde det for å få høre Moll Cutpurse», meldte John Chamberlain i sin bulletin til ambassadøren i Venezia.

Moll Cutpurse, The Roaring Girl, Thomas Middleton

En tegning av den piperøykende Frith pryder tittelbladet til stykket om hennes liv: The Roaring Girl fra ca. 1610.

© The Roaring Girl

Men under et landeveisrøveri i 1644 gikk det galt.

Offeret var ingen ringere enn sir Thomas Fairfax, Englands mest berømte general. Fairfax fikk Frith arrestert, og hun ble dømt til døden ved henging.

Hun var nødt til å bestikke fengselsmyndighetene med den svimlende summen av 2000 pund for å slippe unna.

Men opplevelsen rystet Frith så sterkt at hun ble innlagt på det beryktede sinnssykehuset Bethlem Royal Hospital, også kalt Bedlam.

Etter at hun ble utskrevet, levde Frith et tilbaketrukket liv.

Men hennes oppfinnsomhet når det gjaldt forretninger fornektet seg ikke.

På sine eldre dager åpnet Frith et bordell.

Her kunne velstående kvinner forlyste seg med mannlige ansatte som hovedsakelig ble rekruttert fra avdankede soldater fra borgerkrigen som nettopp var slutt.