Erkebiskop James Sharp er tilfreds med livet og seg selv da han sammen med den voksne datteren Isabella setter seg opp i den luksuriøse hestevogna si.
Dagen har vært hektisk, for Sharp er en viktig mann. Både bispegjerningen og møtene i Privy Council, kongens råd, skal passes. Det samme skal selskapelighetene som følger med så betydningsfulle verv. Etter en bedre lunsj synker Sharp dypt ned i setet.
Bare noen få kilometer unna venter bispegården i byen St. Andrews på Skottlands østkyst. Det skal bli godt å komme hjem.
Men James Sharp skal aldri se det luksuriøse hjemmet sitt igjen, for på veien venter ni menn på ham, og de er rasende.
Biskopen bestemte alt
Sterke følelser var en del av kirkelivet i 1600-tallets Skottland. Landet ble i 1660 underlagt Englands nye konge, Karl 2. Samtidig ble den skotske kirken ensrettet: Fra nå av skulle den styres av biskopene og ikke av menighetene, slik det hadde vært til nå.
«Dere ble benådet som soldater, ikke som undersåtter.» James Sharp, 1666.
Motstanderne, som ble kalt covenanters (de som inngår en pakt), fikk ordre om å innrette seg etter biskopene, og kirken slo hardt ned på alle avvikere.
Blant dem som fikk i oppgave å holde prester og menigheter på den rette vei, var James Sharp. Den ærgjerrige presten innyndet seg hos kong Karl og ble som belønning utnevnt til erkebiskop og Skottlands religiøse overhode. To år senere ble han medlem av kongens råd, Privy Council.
Drapsmenn hugget biskopen ned med kaldt blod
Verken datterens skrik eller prestens bønner gjorde inntrykk på Sharps mordere.
De sammensvorne angriper Sharp
Morderne overfaller Sharp og angriper ham med stikkvåpen. Anføreren, John Balfour, er tidligere dømt for religiøse aktiviteter.
Sharp ber om nåde
Mens biskopen ber for sitt liv, hugger de sammensvorne løs på overkropp, armer og hode.
Morderne holder Isabella igjen
Sharps datter Isabella prøver å komme faren til unnsetning. Beboerne i en husklynge lenger nede i veien forteller senere at de hørte redselsskrikene til den unge kvinnen.
Sharp hadde nok å henge fingrene i. De gjenstridige troende møttes trassig til bønn og andakt i det fri, der de ikke måtte følge de strenge reglene til biskopen. Men de nøyde seg ikke med å be. I 1666 samlet de en hær på cirka tusen mann og marsjerte mot Skottlands hovedstad Edinburgh.
Styrken ble straks nedkjempet, og Sharp, som ledet rettergangen, krevde alle henrettet. Det gjaldt også de elleve som hadde overgitt seg med løfter om fritt leide.
«Dere ble benådet som soldater, ikke som undersåtter», sa Sharp kaldt og brøt løftet. Så sendte han mennene til galgen.
«Mens han fremdeles er i live, skal innvollene hans skjæres ut, og bøddelen skal vise hjertet hans frem til folket.» Kongens råd, dommen over David Hackston, 1680.
For å sikre seg mot ytterligere opptøyer samlet Sharp raskt en ni tusen mann stor milits, men han maktet ikke å styre de mange bevæpnede mennene, så militsen ga seg til å røve og plyndre hvor enn de kom.
Ingen ville jakte på attentatmannen
Hatet mot Sharp kokte, og to år senere prøvde en av de overlevende veteranene fra opprøret å snikmyrde Sharp under biskopens besøk i Edinburgh.
Men kula fra veteranens pistol bare streifet Sharp. Biskopen var så forhatt at ingen av de mange som sto rundt, løftet en finger for å stanse gjerningsmannen, som slapp unna.
Andre hadde større suksess med drapsforsøkene. Den 3. mai 1679 lå en gruppe ledet av David Hackston, en ivrig covenanter, i bakhold på landeveien omkring ti kilometer utenfor St. Andrews.
Et minnesmerke viser hvor den skotske hæren slo opprørske covenanters i slaget ved Rullion Green. Rundt femti mistet livet.
Da Sharp nærmet seg i stasvogna, red mennene opp til den og rev opp døren. De dro biskopen og datteren hans ut av vogna og begynte å hugge løs på Skottlands mest forhatte mann med kniver. Sharp falt på kne og ba for sitt liv, men mennene viste ingen nåde. Med et hardt hugg kløyvde en av morderne hodeskallen på biskopen, og Sharp åndet ut i en blodpøl.
Bare to av de ni, blant annet David Hackston, ble fanget og dømt til døden ved henging.
«Mens han fremdeles er i live, skal innvollene hans skjæres ut, og bøddelen skal vise hjertet hans frem til folket», lød dommen. De andre morderne forsvant, trolig beskyttet av noen av de mange fiendene til biskopen.
Ni år etter drapet, i 1688, endte det politiske og religiøse kaoset i Skottland i en revolusjon og en ny innretning av samfunnet. Blant endringene var avskaffelsen av bispeveldet, som aldri ble gjeninnført.