Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Skruppelløse betjenter rensket ut i L.A.

"Regelen er at det ikke er noen regler," sa politisjefen i Los Angeles til åtte utvalgte betjenter. Spesialenheten Gangster Squad fikk i oppgave å renske ut i byen som var blitt overtatt av gangstere. I 15 år jaktet de på underverdenens konge - Mickey Cohen.

Hulton Deutsch/Getty Images & Los Angeles Public Library

Jack O’Mara er nervøs idet han går inn i møtelokalet denne kalde novemberkvelden i 1946. Sjefen hans hadde vært ordknapp da han ringte og ba O’Mara om å møte opp omgående.

Nå fryktet betjenten en irettesettelse. Det kommer derfor som litt av et sjokk at det venter 17 andre politifolk i lokalet. Lengst inne i rommet får O’Mara øye på politiassistenten Willie Burns, som tar ordet.

«Politisjefen har bedt oss om å danne en spesialenhet,» forklarer Burns.

Enhetens oppgave blir å sette en stopper for den organiserte kriminaliteten i Los Angeles. I årevis har forbryterne herjet byen med mord, vold, ulovlig gambling, ­narkohandel og prostitusjon.

«Dere kommer til å arbeide med slike som dette,» sier han og peker på et Thompson-maskingevær som ligger på benken foran ham.

Mens han prater ­begynner han å ta geværet fra hverandre med samme selvfølgelighet som når andre knytter skolissene.

Betjentene forstår at den nye enheten skal operere på kanten av loven.

De skal glem­me alt om normalt politiarbeid og ta tøffe midler i bruk i jakten på byens hardkokte gangstere.

Men Burns påpeker at enheten ikke eksisterer offisielt.

Mennene får en uke til å bestemme om de vil være med. Bare sju melder seg, blant dem Jack O’Mara.

De til sammen åtte mennene kommer til å utgjøre en svært uvanlig enhet. Men til tross for den viktige oppgaven har betjentene verken kontor eller patruljevogner.

De skal kjøre rundt i to avdankede personbiler, og navnene deres står kun på mannskapslisten på den stasjonen der de har jobbet til nå.

Enheten har ikke engang et navn, og i starten omtales den bare som «spesialenheten».

Senere får den navnet Organized Crime Intelligence Division (OCID), men i dagligtale ­blir betjentene kjent som «Gangster Squad».

I 1947 ble «Bugsy» Siegel skutt flere ganger av en ukjent gjerningsmann mens han var på besøk hos kjæresten.

© The Granger Collection/Ritzau Scanpix

Los Angeles var gangsternes paradis

Da spesialstyrken Gangster Squad ble opprettet i 1946, hadde Los ­Angeles lenge hatt rykte for å være et paradis for organisert kriminalitet.

Funnet av olje og ikke minst den fremvoksende filmindustrien fikk byen til å vokse eksplosivt på begynnelsen av 1900-tallet.

Rikdommen, alle menneskene og beliggenheten nær narkotikamarkedet i Mexico gjorde byen attraktiv for gangstere.

Benjamin «Bugsy» Siegel var en av de mange innflytterne. Han tjente store penger på spill, bordellvirksomhet, narkohandel og andre kriminelle aktiviteter, og var på 1940-tallet Los Angeles´ ubestridte gangsterkonge.

I 1942 tjente han en halv million dollar om dagen bare på ulovlig spill på hester.

Siegel var også del av Hollywoods eksklusive overklasse, og var bl.a. venner med stjerner som Clark Gable og Cary Grant.

Bystyret og politistyrken Los Angeles Police Department (LAPD) var gjennomsyret av korrupsjon, så de kriminelle hadde gode tider.

Gangsterne kunne skaffe seg politisk støtte og politiets velvilje vha. bestikkelser, dyre ­middager og tilgang til ­prostituerte.

Loven blir satt til side

I etterkrigsårene var Los Angeles en hengemyr av korrupsjon og lovløshet.

Minst 1800 ulovlige bookmakere, 600 bordeller og 200 ulovlige spillebuler lokket fastboende og turister. Gangsternes bakmenn havnet ofte i kamp om de mest lukrative markedene, og mord forekom hyppig.

Man lyktes sjelden med å dømme gangsterne, for vitnene turde ikke stå fram av frykt for hevn. I tillegg var mange politifolk og lokale politikere i lommen på gangsterne.

Jack O’Mara og hans kolleger ble raskt satt inn i sakene. De skulle ikke arrestere noen – denne delen skulle det vanlige politiet ta seg av. Men ut over det sto de fritt.

Medlemmene av Gangster Squad forsto at regelen var at det ikke var noen regler.

Betjentene utnyttet den friheten til fulle når de f.eks. ville skremme kriminelle ut av byen.

Å slå en mistenkt i bakken eller holde ham ut fra en bro hørte til de foretrukne fremgangsmåtene.

Da betjentene besøkte en barberer som var ­mistenkt for å drive en spillebule på bakrommet, smadret de inventaret og fjernet håret fra hodet på den ­mistenkte med en sløv barberkniv.

Den 29 år gamle O’Mara var som skapt for jobben som gangsterjeger, og han fant opp sin egen metode for å skremme livet av forbryterne.

Sammen med sin makker kastet han gang­steren inn i bilen og kjørte av gårde.

Underveis diskuterte de to betjentene høylytt hva de skulle gjøre med skurken. Enden på visa ble alltid at de ville ta ham med «opp i høyden» – høydedraget i utkanten av Los Angeles.

Til slutt stoppet bilen, og O’Mara tvang gangsteren ned på kne. Uten et ord stakk han pistolen i øret på den livredde mannen.

Det var bare gangsterens raske pust som kunne høres i mørket, før ­betjenten brøt stillheten.

«Trenger du å nyse?» spurte han utfordrende. «Kan du føle at det er på vei? Et kjempe... stort… høyt nys?»

O’Maras adferd fikk mange gangstere til å stikke halen mellom beina.

«Vi gjorde mange ting som vi ville blitt dømt for i dag,» uttalte den pensjonerte O’Mara mange år senere.

Mickey Cohen elskede at være i mediernes søgelys og var på hundredevis af avisforsider igennem sit liv.

Getty Images

Gangsternes konge

Forbryterne som Gangster Squad jaktet på de første månedene var slike som Jack O’Mara betegnet som «flass» – småskurker av samme elendige betydning som det irriterende drysset på jakkekragen.

Den egentlige utfordringen var storgangsterne som styrte den illegale virksomheten.

Da kon­gen av LAs underverden, Benjamin «Bugsy» Siegel, ble drept av flere skudd i 1947, overtok hans høyre hånd, Mickey Cohen, tronen.

Men Cohens rival Jack Dragna så sitt snitt til å overta tittelen, og de kommende årene raste en mindre krig i Los Angeles’ gater.

Mickey Cohen elsket å vise seg fram. Han kledde seg i dyre dresser og hadde alltid silkeslips, sokker importert fra Frankrike og hatter til 275 dollar stykket.

Jack O’Mara og en annen betjent inspiserer en stor mengde konfiskert materiale i 1946, kort tid før O’Mara blir en del av Gangster Squad.

© Martha O’Mara

Om kvelden kjørte han og vennene fra nattklubb til nattklubb i Cohens flåte av ­Cadillacer. Alle visste at rikdommen ikke kom fra Cohens manufakturbutikk, men var tjent på prostitusjon, spillebuler og ­utpres­sing.

Det var også velkjent at Cohen to år tidligere, mens han var ­Siegels livvakt, hadde drept book­makeren Maxie Shaman, angivelig på grunn av spil­le­gjeld.

Den gangen slapp Cohen ­straff ved å overbevise retten om at han hadde handlet i selvforsvar.

Cohen var så godt som umulig å få has på for politiet siden han kjente alt og alle i LA og var en mester i å håndtere sitt offentlige image.

Når en aktor i ­retten eller en nysgjerrig journalist kom for tett på, spilte han rollen som en forfulgt uskyldig som var misforstått på grunn av sin manglende utdannelse.

«Det er fordi jeg aldri har gått på noen av de der fine skolene,» var det avvæpnende svaret når han ble tatt i å snakke om andre ting eller trakk tilbake uttalelser.

Cohen betaler for politiets avlytting

Gangster Squad prøvde først å ramme Cohen ved hjelp av sin favorittmetode – avskrekking.

Betjentene utstyrte en av bilene sine med falske skilter fra Illinois – staten der gangs­ter­by­en Chicago lå. Her hadde Cohen flere fiender.

Be­tjen­te­ne kjørte sakte forbi Cohens forretning, og da de var rett ved stakk de ma­skin­ge­væ­rene ut gjennom de åpne bilvinduene. Et par av Cohens venner kastet seg straks ned på fortauet foran butikken.

Men det ble raskt klart at det måtte mer til for å skremme en forbryter som Cohen. Derfor la betjentene en ­utspekulert plan:

Da Cohen var ute en kveld, listet en teknisk kyndig betjent seg opp til gangsterens villa og brøt seg inn for å installere en ­mikrofon i gangsterens klesskap.

«Jeg understreket at dette er LA, og vi ­finner oss ikke i slikt tull».
Betjent Jack O’Mara

Betjentene hadde imidlertid ikke tatt høyde for hva avlyttingen gjorde med Cohens fjernsyn.

Apparatet var et av ­markedets dyreste, og det var åpenbart også svært følsomt, for avlyttingsutstyret fikk bildet til å flimre hver gang Cohen slo over på Kanal 2.

Gangsteren fikk et raserianfall.

«Fjern den forbaskede tingen, eller få noen til å komme ut og reparere den!» brølte han i telefonen til forhandleren.

Betjentene hørte samtalen via den ­hemmelige mikrofonen, og snart sto det to menn forkledd som fjernsynsteknikere foran Cohens dør.

Mens de lot som om de stilte inn fjernsynskanalene, monterte de en ny mikrofon som opererte på en annen frekvens og derfor ikke ville forstyrre Cohens TV.

Før de gikk, lovte de å kikke innom en gang i uken og forsikre seg om at alt var i skjønneste orden – et trekk som gjorde det mulig for betjentene å skifte batteri i mikrofonen. Som takk ga Cohen dem 50 dollar i driks.

Betjentene moret seg over at Cohen betalte for sin egen avlytting, men be­viser fikk gangsterjegerne ikke.

Cohen had­de muligens luktet lunten, for alt betjentene fikk ut av avlyttingen var hunder som gjødde og likegyldig tåkeprat.

Forbryteren var Hollywoods yndling

Med sin lubne kropp, mørke skjeggstubber og dyre dresser var Mickey Cohen en velkjent skikkelse i Los Angeles. Her var ­journalister og filmfolk ville etter hans gjennomførte gangsterstil, og Cohen visste alltid å utnytte populariteten.

Begravelseskrans sendt til betjent

Mens Gangster Squad prøvde å få has på Cohen, viste en rekke avsløringer hvor korrupt politiet i LA var og hvorfor gangsterbossen var så vanskelig å få has på.

Det kom blant annet fram at flere ­betjenter hadde tatt imot bestikkelser fra bordelleiere og fått fine middager.

Når bestikkelser ikke virket, prøvde Cohen seg med skremselsmetoder. Det ble f.eks. levert en begravelseskrans til Willie Burns, lederen for Gangster Squad.

Kransen bar navnet til kona hans, og Burns var ikke i tvil om hvem som sto bak stuntet.

Men ingenting kunne bevises, og det ble etter hvert klart at selv om Gangster Squad kunne bruke alle de harde metodene, var de bare nybegynnere sammenlignet med Cohen.

Kulene fløy ofte i LAs un­der­­ver­den – særlig fra 1947 til 1953, da ­krigen mellom Mickey Cohen og hans rival Jack Dragna var på sitt mest intense.

© University of Southern California/Getty Images

I et desperat forsøk på å få has på den ­utspe­ku­le­rte gangsteren ­begynte Gangster Squad å stoppe ham på ga­ten for å se hva han had­de i lommene.

Metoden var ikke helt ufarlig, for Cohen var rask til å rope opp om hvordan politiet sjikanerte ham. Men det ga resultater.

På denne måten lyktes betjentene i å få tak i en rekke regninger som viste at Cohen hadde et forbruk som lå langt over det som var vanlig for en manufakturhandler.

Han betalte f.eks. en interiørarkitekt 49.329 dollar for arbeid på villaen sin, og han hadde gitt 800 dollar for skoene sine. Cohen forklarte at han hadde lånt 300.000.

«Hvis det er ulovlig å låne noen kroner, ja, så er jeg skyldig,» smilte han da myndighetene spurte ham ut.

Gangster Squad bruker bestikkelser

Cohen var sikker på at myndighetene aldri ville kunne bevise hans kriminelle aktiviteter.

Han hadde nemlig montert en vedovn i hagen. Her fikk han sikkerhetsvakten Neal Hawkins til å brenne kvitteringer og regninger som kunne avsløre Cohens høye forbruk.

Det Cohen ikke visste var at Hawkins ble betalt av Gangster Squad og rapporterte direkte til O’Mara. Hawkins skaffet de nødvendige bilagene slik at Cohen i juli 1951 kunne dømmes for skattesvik og settes i fengsel.

Gangsterens dom lød på fire år bak murene – en liten seier, men langt fra tilfredsstillende for Gangster Squad.

«Hvis det er ulovlig å låne noen kroner, ja, så er jeg skyldig».
Mickey Cohen

Til tross for patruljens harde arbeid og oppfinnsomme metoder hadde betjentene fremdeles ikke klart å få noen dømt for drap.

I en intern rapport ble det slått fast at det i årene 1900-1951 ble begått 57 drap med forbindelser til organisert ­kriminalitet. Kun ett var oppklart.

Mens Cohen slet seg gjennom dagene som straffange arbeidet Gangster Squad videre med å rydde opp i Los Angeles’ ­underverden.

Jobben var en del lettere nå når det ikke lenger var en ­gangs­ter­­boss av Cohens kaliber.

Men ­betjentene visste at de gode tidene ikke ville vare evig. Ingen regnet med at Cohen ville komme ut av fengselet som en lovlydig samfunnsborger.

Heldigvis for Gangster Squad hadde gangs­ter­bos­sen ikke funnet ut at vaktmannen Hawkins arbeidet på begge ­si­der av loven.

Sammen la de en ny plan: Like før Cohens løslatelse foreslo Haw­­kins at han kunne smøre og sjekke alle pistolene den fengslede bossen hadde lig­­gen­­de. Da ville de ligge klare når gangsterbossen en dag ble løslatt.

Cohen var med på ideen, og Hawkins hentet syv pistoler i gangsterens hus. Men i stedet for å gjøre som lovet, kjørte Haw­kins ut til ­politiets skytebane sammen med O’Mara.

Ifølge våpenregisteret sto ingen av våpnene i Cohens navn. O’Mara noterte alle serienumrene på våpnene og sørget for at det ble avfyrt test­skudd fra hvert av dem til senere ballistiske undersøkelser.

Før O’Mara leverte pistolene til­ba­ke til Hawkins, skrudde han av bunn­­pla­te­ne og risset inn bokstaver i me­tal­let.

Så låste betjenten listen med ­se­rie­num­re og merker inn i et skap på po­li­ti­sta­sjonen.

Nå var det bare å ven­te til pistolene ble brukt til et nytt drap – og så kunne Gangster Squad omsider bure gangsterbossen inne for godt.

Gangster Squad brukte ofte vold og trusler for å få ut informasjon av gangsterne.

© BL Press

Juling, tyveri og trusler ble betjentenes våpen

Kun resultatene var viktige for gangsterjegerne i Los Angeles. Betjentene ga blaffen i lover og dommerkjennelser når det gjaldt å ta knekken på byens organiserte kriminalitet.

  • © Shutterstock

    TYVERI:

    Betjentene holdt seg ikke for gode for simpelt tyveri. Un­der et besøk hos en mistenkt stjal Jack O’Mara svarene på en bryl­lups­in­vi­ta­sjon fra datteren til en av Detroits gangstere. På den måten fikk O’Mara navn og adresser på Los Angeles’ og Detroits største for­bry­te­re. Nå kunne han do­ku­men­te­re for­bin­del­sen mellom dem.

  • © Shutterstock

    AVLYTTING:

    Gangster Squad skjul­te ikke bare mikrofoner og lyt­te­­ut­styr hos gangsterne, men også hos elskerinnene deres. I ett tilfelle gjemte betjentene en mi­kro­fon i sengen hos en kvinnne som de visste hadde et forhold til gangster­bossen Jack Dragna.

  • © Shutterstock

    VOLD:

    Betjentene nølte ikke med å banke opp mistenkte. Ved ett tilfelle kastet med­lem­mer av Gangster Squad en mann ned en bratt skrent. Den mistenkte o­ver­levde, men var kraftig for­slå­tt. Etterpå ble han observert av andre gangs­te­re – naken og kvestet, mens han tryg­le­t om penger så han kunne forlate byen. Slike syn gjorde at mange kriminelle ble skremt fra sans og samling av Gangster Squad.

  • © Shutterstock

    KID­NAPPING:

    Be­tjentene bort­før­te av og til en for­bry­ter og kjørte ham ut til høydene rundt by­en. Her ble han utsatt for en fingert henrettelse. Historiene om kameraters nær­ døden-opp­le­vel­ser og betjentenes hard­hen­dte behandling spredte seg blant gangs­­ter­­ne, som ikke visste hva de kunne forvente.

  • © Shutterstock

    TRUSLER:

    Gangsterjegerne tru­e­t av og til en mistenkt på livet. En populær metode for å skremme byens uønskede var å la ham henge fra en bro. Betjentene brøt loven i flere tilfeller, men gangs­ter­ne visste at ingen ville tro dem hvis de anmeldte mishandlingen.

  • © Shutterstock

    INNBRUDD OG HÆRVERK:

    Betjentene hadde ingen skrupler med å bryte opp dører og der­med komme seg inn i forbryternes hjem. Hærverk var heller ikke ukjent for betjentene. De raserte f.eks. en fri­sør­sa­long for å skremme eieren, som var mistenkt for å drive en spillebule.

  • © Shutterstock

    BESTIKKELSER:

    Det var vel kjent at forbryterne bestakk politifolk – Gangster Squad benyttet også den muligheten. Enheten hadde 25.000 dollar i kon­tan­ter til å betale informanter for opplysninger om folk fra underverdenen. Pengene ble også brukt til å sikre et mer direkte samarbeid med politiet.

Planteskole står bak utpressing

Det var imidlertid ingenting som tydet på at O’Maras drøm ville gå i oppfyllelse.

Da Cohen ble løslatt i 1955, var han tilsynelatende fast bestemt på å leve et lovlydig liv. Han passet fromt på forretningene sine, som i tillegg til nattklubber og kasinoer besto av en planteskole.

Selv om alt så lovlydig ut, holdt Gangster Squad hele tiden øye med sitt gamle hovedmål, for det var mye som tydet på at Cohens virksomheter var et skalkeskjul for kriminalitet.

Fikk man tilbud om å kjøpe planter hos Cohens planteskole var det som oftest umulig å avslå, for gangsteren truet med vold og hærverk mot alle som nektet å motta planter.

Den tidligere straffedømte holdt seg derimot unna grovere overfall og mord.

Cohen holdt den skinnende fasaden i årevis, men det endret seg den 2. desember 1959. Den ettermiddagen fikk Jerry Wooters, et tidligere medlem av Gangster Squad, en telefon fra en gangster som het Jack Whalen.

Wooters var blitt kastet ut av enheten fordi han fikk et litt for tett forhold til noen av de kriminelle – og Whalen betraktet Wooters som en han kunne stole på.

Den bredskuldrede gangsteren var Cohens nær­me­ste rival, og etter at gangsteren­ hadde prøvd å lure Whalen i et hesteveddeløp, var en konfrontasjon uunngåelig.

«Jeg er i en vanskelig knipe. Kan du hjelpe?» spurte han Wooters i håp om å få Gangster Squads hjelp til å vippe Cohen av tronen.

Like før hadde Whalen ringt og truet Cohen, som hadde svart iskaldt at han ville være på restauranten Rondelli’s samme kveld og at Whalen bare kunne komme.

For å redde sin ære var Whalen nødt til å ta imot Cohens invitasjon, men Wooters avslo å hjelpe.

I stedet ringte han til sine tidligere kolleger og fortalte dem om den forestående konfrontasjonen i Los Angeles’ underverden.

Cohen kjøpte pansret Cadillac

Som gangsterboss var Cohen utsatt for flere drapsforsøk fra sine rivaler. Han skaffet seg derfor en ­spesial­bygd bil som var sikrere enn presidentens. Han hadde bare glemt én liten detalj.

Da et regn av kuler gjennomhullet Mickey Cohens bil en sen nattetime i juli 1949, besluttet gangsteren at nå fikk det være nok.

Han kjøpte en splitter ny Cadillac og utstyrte den med panser og annet utstyr, og til slutt var den sikrere enn bilen til selveste presidenten.

Nå behøvde ikke Cohen å frykte verken kuler eller bomber – trodde han.

Arbeidet hadde foregått i hemmelighet, og etter ombyggingen veide bilen fire tonn. Da betjenter kikket på bilen, konstaterte de at det snarere var snakk om en pansret mannskapsvogn enn en personbil.

Dermed måtte Cohen ha en spesiell tillatelse for å kjøre den – og det fikk han aldri. Gangsteren visste at hvis politiet så ham i bilen, ville han bli anholdt på stedet, så han lot den stå i garasjen.

Her ble bilen stående helt til politiet konfiskerte den i forbindelse med en skattesak. Bilen kan ses på Southward Car Museum i New Zealand.

Frontruten

ble skiftet ut så den besto av to deler som kunne åpnes utover slik at det var mulig å stikke ut et geværløp.

AP/Ritzau Scanpix

Hver dør

var kledd med et 20 mm tykt stålpanser og veide 45 kilo. Verkstedet testet pansringen ved å skyte på bilen med de kraftigste riflene Los Angeles-politiet hadde til rådighet. Ingenting bet på.

Los Angeles Public Library

Rutene

besto av 4,5 cm tykt, skuddsikkert fiberglass.

Los Angeles Public Library

Bunnen

av bilen ble forsterket med panser slik at den kunne tåle en bombesprenging.

Los Angeles Public Library

Dekkene

kostet 400 dollar stykket og var etter ­sigende skuddsikre.

Los Angeles Public Library

Drap forstyrrer middagen

Som så ofte før holdt Mickey Cohen hoff på Rondelli’s. Kl. 23.28 stormet ­Whalen mot bordet, der også ­Cohens elskerinne Sandy Hagen og to av hans nærmeste menn, Sam ­LoCigno og Geor­ge Piscitelle, satt.

Men før Whalen nådde bordet fikk han en kule i pannen, og han sank livløs sammen på gulvet. Restaurantgjestene flyktet i panikk.

Kl. 00.10 gikk alarmen hos politiet. By­en var rammet av enda et gangsterdrap. Mickey Cohen avviste straks at han hadde hatt noe med drapet å gjøre.

«Jeg satt bare og spiste pasta,» fortalte han de tilkalte betjentene. «Plutselig ­hør­te jeg skudd. Dere må tro jeg fikk det travelt med å gjemme meg.»

Cohens tre gjester ved bordet hevdet også at de bare hadde hørt skuddene. Andre vitneutsagn gjorde det imidlertid klart at Cohen og vennene hans løy.

En forretningsmann fortalte at Cohen hadde ­grepet tak i ham fordi han trodde han var en av Whalens medsammensvorne.

© Los Angeles Public Library

Det skjedde et gjennombrudd i etterforskningen da politiet noen timer senere fant tre ­pistol­er i en plastpose nær restauranten.

Da de åpnet bunnplaten og kikket etter O’Maras markeringer, kunne politiet konstatere at to av dem tilhørte Cohen.

Seks dager senere meldte Cohens venn LoCigno seg for politiet og tilsto at han hadde skutt Whalen i selvforsvar.

Nå var Gangster Squad sikre på at de kunne få has på Cohen.

LoCigno tilsto riktignok at han hadde begått drapet, men mye tydet på at han var betalt for å ta på seg skylden, og eierskapet til ­pistolene viste en forbindelse til Cohen.

Under rettssaken fremla O’Mara ­pi­sto­le­ne, og selv om det ikke var Cohen som sto for retten, mer enn antydet O’Mara at gangs­ter­bos­sen hadde vært involvert.

Cohen selv løy ca. 100 ganger under rettssaken – f.eks. ved å påstå at «jeg har aldri eid noen pistoler».

Cohen på vei om­­ bord i båten til Al­ca­traz etter dommen i 1962.

© Bettmann/Getty Images

Selvangivelsen sendte gangsterbossen i fengsel

Myndighetene klarte aldri å felle Cohen for mord, men til slutt fikk lovens lange arm likevel fatt i den sleipe forbryteren.

I 1961 ble Cohen stil­t for retten og dømt for skat­te­svin­del – for øvrig samme skjebne som rammet den ellers uangripelige storgangsteren Al Capone i 1931.

Rettssaken omfattet 194 vitner, og utskriften fra rettssaken fylte 8000 maskinskrevne si­der. Vitnene kunne fortelle at Cohen strødde om seg med penger.

Ifølge vitner var det normalt at Cohen hadde 30.000 dollar i kontanter på seg. Ingenting av det gangs­te­ren hadde levert til skat­­te­­myndighetene kunne do­ku­men­te­re at pengene var tjent på lovlig vis.

Dommen lød på 15 års fengsel, som han sonet på den fluktsikre fen­gsels­øya Alcatraz og i et delstats­feng­sel i Atlanta, Georgia.

Etter ni år, i 1972, ble Cohen løs­latt – og han var ikke glemt. TV-show og forlag ville ha tak i den tidligere gangsteren, og hans memoarer ble en bestselger.

Cohen døde av hjerteinfarkt i 1976, etter lengre tids sykdom. Offisielt beløp formuen hans seg til 3000 dollar.

Gangster Squad går i glemmeboken

Den 31. mars 1960 ble LoCigno dømt til fengsel på livstid.

Spørsmålet om Cohens medvirkning fikk retten til å gjenoppta saken året etter. Her falt politiets beviser sammen.

De tekniske undersøkelsene viste nå at ingen av pistolene de fant hadde vært brukt til å skyte Whalen.

At pistolene i det hele tatt var blitt frem­lagt som bevis, var en klar feil, men­te retten. ­Resultatet var at Lo­Cigno ble fri­funnet. Fiaskoen gikk så hardt inn på O’Mara at han forlot politiet få dager etter.

Det så heller ikke stort bedre ut for Cohen. Samme år ble han idømt 15 års fengsel for skattesvindel.

Kort etter dom­men sluttet Gangster Squad i realiteten å eksistere. Storforbryterne hadde mistet grepet om LA, og politiledelsen ville helst glemme at de i 15 år hadde hatt en enhet som opererte utenfor loven.

Da Cohen ga ut sine memoarer i 1975, kom han inn på det gamle drapet:

«Sam LoCigno kunne ikke treffe veg­gen i en ballsal. Personen som skjøt Whalen var ekspert på å skyte».

Han kunne ikke dy seg for å tilføye: «Og jeg var selv forbasket god med pistol».

Les også:

Terrorisme

Hardt mot hardt: Gisseldrama i Stockholm

25 minutter
Seriemordere

Politiet famlet i blinde i jakten på psykopatisk seriemorder

23 minutter
Seriemordere

Ed Gein: Seriemorderen som flådde ofrene

9 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul