Alt ånder fred på villaveien i Linköping i Sverige da åtte år gamle Mohammed Ammouri er på vei til skolen. Plutselig går en mann med en kniv inn bak gutten og stikker ham ned. Den stille oktobermorgenen i 2004 blir brutalt avbrutt av et barneskrik idet Mohammed faller om på fortauet.
Den 56 år gamle Anna-Lena Svensson overværer overfallet 20 m unna og roper opp. Drapsmannen løper mot Anna-Lena og stikker henne med kniven før han flykter.
Andre vitner iler til og ringer 112. Anna-Lena er ved bevissthet da ambulansen kommer, og på vei til sykehuset forteller hun redningsmannskapet at gjerningsmannen er ca. 20 år. Så går hun inn i koma.
«Hei, Jan, det er Peter Sjölund. Jeg har funnet gjerningsmannen.» Peter Sjölund i telefonen med Jan Staaf da han hadde løst mordgåten.
Verken Anna-Lena eller Mohammed overlever overfallet.
I nærheten av åstedet finner politiet drapsmannens kniv og en lue. Kniven er full av blod, og i luen finner de noen få hår.
Med disse sporene og Anna-Lenas aldersangivelse bør saken kunne oppklares raskt, mener etterforskningsleder Jan Staaf i Linköpings politi. Én til to uker, spår han på svensk TV.
Etterforskningen ender imidlertid med å få et omfang som er uten sidestykke siden drapet på Sveriges statsminister, Olof Palme, i 1986.
Til tross for 13 000 tips fra publikum, 7000 avhør og 5000 DNA-tester for å spore mulige mistenkte forblir saken uoppklart.
Da politiet planlegger å teste en ny DNA-metode i 2019, ringer telefonen til etterforskningsleder Jan Staaf. I den andre enden er DNA- og slektsforsker Peter Sjölund.
«Trenger dere hjelp?» spør eksperten.
Staaf takker ja til tilbudet, og bare fem uker etter at Peter Sjölund begynner arbeidet med å slektsforske, kan svensk politi arrestere gjerningsmannen fra Linköping.
Fortiden avslører nåtidens forbrytere
Peter Sjölund kunne være så sikker på å kunne bistå på grunn av et rettsmedisinsk gjennombrudd i USA. Etter mer enn 40 år med menneskejakt klarte amerikanske etterforskere i 2018 å pågripe den beryktede seriemorderen kjent som «Golden State Killer».
Amerikanerne fant den ettersøkte morderen ved hjelp av en metode kalt genetisk genealogi. Metoden er en kombinasjon av klassisk slektsforskning og moderne DNA-forskning.
Peter Sjölunds erfaring med DNA-slektsforskning fikk ham til å tilby det svenske politiet sin hjelp med å spore opp dobbeltmorderen fra Linköping i 2019. Første skritt var å bruke det etterlatte DNA-materialet.
På kniven hadde politiet funnet blod fra de to ofrene, men også fra gjerningsmannen som hadde skåret seg under overfallene.
«Politiet hadde DNA fra åstedet, og fra dette ble det i april 2020 laget en DNA-profil i samme format som en vanlig DNA-test for slektsforskning. Profilen ble lastet opp til slektsforskningsdatabasen FamilyTreeDNA, hvor den ble sammenlignet med alle andre personer i databasen», forklarer Peter Sjölund til HISTORIE.
Det amerikanske selskapet FamilyTreeDNA tilbyr DNA-basert slektsforskning til privatpersoner.
DNA- og slektsforsker Peter Sjölund var i 2020 hovedmannen bak oppklaringen av et 16 år gammelt dobbeltdrap begått i den svenske byen Linköping.
Resultatet ble en liste over personer som hadde deler av sitt DNA til felles med den ukjente dobbeltmorderen. Listen var klar i begynnelsen av mai, og med den startet detektivarbeidet som Sjölund har drevet med i over ti år, når han ved hjelp av kirkebøker og dødsannonser hjelper private kunder med å finne ukjente slektninger.
«Jeg kartla slektstrærne til personene på listen tilbake til slutten av 1700-tallet og kunne deretter finne ut hvordan de er i slekt med hverandre», utdyper Peter Sjölund.
I fremtiden kan opptegnelser i gamle slektsbøker bli helt avgjørende i politiets etterforskning av uoppklarte drapssaker.
Arbeidet resulterte i vidt forgrenede slektstrær med 600–700 personer, og det var mulig å finne felles forfedre til flere av dem som hadde DNA til felles med morderen. Drapsmannen måtte derfor ha fått sitt DNA fra de samme forfedrene.
«Fra de felles forfedrene tidlig på 1800-tallet undersøkte jeg så fremover i tid for å finne mannlige etterkommere som var født på det rette tidspunktet til å kunne være gjerningsmannen», forklarer Peter Sjölund og fortsetter:
«Jeg fant ni menn, og det siste trinnet var å spore slektshistorien deres bakover for å se hvem av dem som var i familie med alle profilene på listen som hadde deler av morderens DNA i seg.»
DNA-slektsforskning løser mordgåter
Morderens DNA analyseres
Metoden krever at betjentene har klart å samle inn nok DNA – for eksempel blodspor – fra gjerningsmannen. Deretter kan politiets eksperter lage en DNA-profil av morderen.
Database gir brikkene
DNA-profilen sendes til en stor slektsdatabase som har samlet inn DNA-prøver fra millioner av mennesker. Politiet mottar så oversikt over alle i databasen som har biter av DNA til felles med morderen.
Puslespillet legges
Slektsforskeren kartlegger deretter disse personenes slektstrær. Målet er å finne de to forfedrene til alle dem som har DNA til felles med morderen. Forskeren finner så den etterkommeren som samsvarer med morderens kjønn og alder: den skyldige.
Skandinaviske røtter løser gåten
Peter Sjölund brukte DNA som var samlet inn på åstedet 16 år tidligere. DNA-et var blitt analysert i de kraftige datamaskinene til Nationellt forensiskt centrum (NFC), som er svensk politis rettsmedisinske senter.
Tidligere måtte forskere bruke en del blod fra åstedet – gjerne i mengder som tilsvarer flere bloddråper – for å lage en DNA-profil. I dag er teknikken blitt forfinet.
«Analyseteknologien i dag er så effektiv at det er nok med bare rundt ti nanogram DNA. Det kan du få fra en tusendel av en bloddråpe. Analysen er imidlertid vanskelig dersom materialet inneholder blandet DNA fra flere personer, eller om det er gammelt materiale der DNA-et er brutt ned», forklarer Peter Sjölund.
Materialet kan også komme fra spytt, sæd, hår eller hudceller. Med litt flaks kan man finne matchende slektninger i løpet av få dager – og da blir saken betydelig lettere å løse. Men genetisk genealogi har også sine begrensninger.
«Det er ikke teknologien som setter grensen, men hvor langt tilbake man kan slektsforske, og hvor mange matcher man får med andre DNA-testede.» Peter Sjölund om den nye etterforskningsmetoden.
«Det krever at politiet finner brukbart DNA, og at gjerningspersonen har røtter i et land hvor man kan gjøre slektsforskning og hvor mange har latt seg DNA-teste», forklarer Peter Sjölund.
I saken fra Linköping var det flaks for politiet at mange skandinaver bruker slektsdatabasen FamilyTreeDNA. En junikveld i 2020 falt derfor brikkene i det intrikate puslespillet på plass hos Peter Sjölund.
Eksperten hadde begrenset antallet mulige gjerningsmenn til to brødre. Den den gang ca. 20 år gamle morderen måtte nå være i midten av 30-årene – og den alderen passet på den ene av brødrene. Peter Sjölund tok telefonen og ringte etterforskningsleder Staaf:
«Hei, Jan, det er Peter Sjölund. Jeg har funnet gjerningsmannen.»
Parallelt med sine morderiske aktiviteter ble Joseph DeAngelo gift og fikk tre barn.
DNA-teknikken felte «Golden State Killer»
Etter flere tiår med jakt avslørte genetisk genealogi en av USAs verste seriemordere. Suksessen fikk slektsforsker Peter Sjölund til å kontakte svensk politi for å finne drapsmannen fra Linköping.
Joseph James DeAngelo ble forbløffet da politiet dukket opp på dørstokken hans for å arrestere ham i 2018. «Jeg har en stek i ovnen», utbrøt den 72 år gamle pensjonisten.
Politiet var imidlertid ikke i tvil. DeAngelo var en av USAs mest beryktede seriemordere – kjent som «Golden State Killer».
Fra og med 1976 spredte morderen terror i California ved å bryte seg inn i private hjem for å voldta og drepe. Frem til 1986, da forbrytelsene stoppet av ukjente årsaker, utførte han 13 drap og 51 voldtekter av kvinner.
Sakene forble uoppklarte inntil politiet brukte genetisk genealogi. Med morderens DNA funnet på åstedene opprettet politiet en profil på GEDmatch – et nettsted der brukere laster opp DNA-profilen sin på jakt etter ukjente slektninger.
Gjennom profilen fant politiet fjerne, nålevende slektninger av den ukjente morderen og kunne ved hjelp av dem bygge opp 25 slektstrær. I ett av familietrærne samsvarte en DNA-profil med DeAngelos.
I juni 2021 ble Joseph James DeAngelo dømt til livstid uten mulighet for benådning.
Uidentifiserte ofre får et navn
I 2004 hadde flere vitner i Linköping beskrevet dobbeltmorderen og alderen hans for politiet. Da lillebroren i Peter Sjölunds etablerte slektstre stemte overens med alderen, ble han hentet inn slik at politiet kunne foreta en DNA-test.
«Matchen var 100 prosent, hvoretter han erkjente seg skyldig», sier Peter Sjölund.
Høsten 2020 ga det gjenlyd i Sverige da den pågrepne – en 37 år gammel mann ved navn Daniel Nyqvist – ble dømt for dobbeltdrapet og sendt til psykiatrisk forvaring.
I løpet av årene hadde den arbeidsledige Nyqvist levd isolert i en liten leilighet. Uten DNA-slektsforskning kunne dobbeltmorderen kanskje ha tatt med seg sin uhyggelige hemmelighet i graven, ifølge politiets vurdering under rettssaken.
Mordere slapp unna lovens lange arm
Seriemorder rystet London
Verdens mest berømte seriemorder er «Jack the Ripper». I 1888 skamferte morderen fem kvinner og etterlot likene deres rundt om i London. Navnet «Jack» fremgikk av et brev etterlatt av den fortsatt ukjente morderen.
Skjønnhet med oppskåret smil
I 1947 ble liket av 22 år gamle Elizabeth Short funnet tappet for blod og med munnvikene skåret opp til ørene. Pressen kalte Short «Black Dahlia» på grunn av hennes skjønnhet og mørke hår. Saken ble aldri oppklart.
Politiet fikk kryptiske brev
«Zodiac Killer» begikk minst fem drap i California fra 1968 til 1969. Kallenavnet dukket opp i brev til pressen der morderen skrøt av 37 drap. Koder i brevene er fortsatt uløst, og morderen er aldri funnet.
Den svenske suksesshistorien med genetisk genealogi er ikke unik. Siden 2018, da «Golden State Killer» ble tatt, har politiet i USA brukt genetisk genealogi i flere hundre kriminalsaker, blant annet i en sak om funnet av de makabre levningene etter en uidentifisert kvinne på en øde gård i Missouri i 1990. Tau bundet rundt det oppløste liket tydet på drap.
Etter 30 år med resultatløs etterforskning tok politiet kontakt med selskapet Othram i Texas, som blant annet identifiserer ofre ved hjelp av DNA-materiale fra åsteder.
I Othrams laboratorium ble DNA-materialet fra låven i Missouri – inkludert prøver fra kvinnens knokler og spor av blod på tauene – kartlagt. Resultatet ble videresendt til GEDmatch, en amerikansk slektsdatabase.
Politiet fant slektninger i databasen og gjennom det en halvsøster. Gjennom en sammenligning med halvsøsterens DNA klarte politiet å fastslå identiteten til den drepte kvinnen i låven, men drapet er fortsatt uoppklart.
Metoden vekker betenkeligheter
Genetisk genealogi står foran et gjennombrudd på linje med bruken av fingeravtrykk, vurderer Peter Sjölund.
«Man kan søke etter en ukjent person ved hjelp av fjerne slektninger, og i Skandinavia har vi de beste mulighetene i verden med våre fine arkiver og folketellinger. Det finnes hundrevis av cold cases i hvert land, og ti prosent av dem kunne kanskje løses med denne metoden», mener eksperten.
I USA ble den eldste drapssaken løst med genetisk genealogi fra 1956. I prinsippet er det mulig å gå tusenvis av år tilbake, så lenge forskerne har tilstrekkelig med DNA.
«Det er ikke teknologien som setter grensen, men hvor langt tilbake man kan gjøre slektsforskning, og hvor mange treff man får med andre DNA-testede», sier Peter Sjölund.
En annen – mer aktuell – begrensning er at genetisk genealogi faktisk ikke er tillatt i Sverige. Metoden inngikk i saken fra Linköping fordi politiet hadde fått lov til å prøve den ut som et forsøk . Men til tross for den store suksessen har politikere og jurister i Sverige betenkeligheter med å gjøre metoden lovlig.
En kombinasjon av DNA-spor og slektsforskning kan i fremtiden bli en hjørnestein i politiets etterforskningsarbeid.
Når millioner av brukere lar seg DNA-teste og registrere i en slektsdatabase, bør det kunne skje uten risiko for å bli feilaktig mistenkt eller uønsket involvert i en kriminalsak, lyder begrunnelsen. Etter Peter Sjölunds syn er imidlertid risikoen for feil minimal:
«Enten finner man ingen i det hele tatt – for eksempel hvis personen har en annen biologisk far enn den offisielle – eller så finner man den rette familien, der gjerningspersonen er et av barna.»
Det etiske aspektet er også viktig i USA. Hos FamilyTreeDNA må brukerne for eksempel gi tillatelse til at deres DNA kan brukes til etterforskning, og ifølge amerikansk lov kan metoden kun brukes i saker om drap, voldtekt og bortføringer.
I Norge er metoden genetisk genealogi ennå ikke brukt. Riksadvokaten har gitt Kripos i oppdrag å gi en nærmere vurdering av metoden, og om det eventuelt er nødvendig med lov- eller forskriftsendringer.