Under kan du følge brannens utvikling på Scandinavian Star.
Vi følger brannetterforskernes arbeid, som er en strukturert prosess som består av flere trinn.
Den første brannen:
rett før kl. 2.00.
Dødsbrannen:
rett etter kl. 2.00 på styrbord side.
Oljebrannen:
kl. 15.00 på lørdagen, dagen etter den første brannen.
Brann i heissjakt:
natt til søndag.
Diskotekbrannen:
søndag kl. 15.30, to dager etter den første brannen.
Restaurantbrannen:
rett etter kl. 15.30 søndag.
Første punkt i enhver etterforskning er å fastslå brannårsaken. For å kunne gjøre det må etterforskerne finne arnestedet, altså hvor brannen startet.
Det kan være vanskelig når et rom eller en bygning er helt utbrent, og alt er dekket av aske. Derfor må brannetterforskerne ha kunnskap om hvordan flammer utvikler og oppfører seg, slik at de kan kartlegge det tidsmessige forløpet for brannen.
De må undersøke hvilke materialer som har brent og vite hvordan de oppfører seg når de brenner.
Sot og røykutvikling rundt et utbrent møbel kan avsløre hvilken retning brannen har spredt seg i, og dermed peke tilbake til arnestedet.
Brannmønstre.
Forkullet treverk har alligatormønstrede krakeleringer, og ut fra dybden kan etterforskerne se hvor lenge brannen har vart. Dybden varierer imidlertid mye, avhengig av blant annet tresort og trekk i bygningen.
Trinn 2: Etterforskerne leter i glasskår og aske
Når brannetterforskerne undersøker om en brann skyldes en forbrytelse, leter de etter fysiske spor, som på ethvert annet åsted.
Fingeravtrykk og genetisk materiale kan overleve varmen fra en brann selv om den er kraftig, men det kan være vanskelig å finne sporene i et utbrent lokale.
Selv om alle overflater er forkullet, finnes det heldigvis andre materialer som kan avsløre hvordan forholdene var før og under brannen. Den innledende fasen er spesielt viktig for etterforskningen.
Glass er det beste sporet
Et av de beste fysiske sporene i brannetterforskningen er glass. Noe av det første etterforskerne kan finne ut, er om en gjerningsmann for eksempel har knust et vindu før han har startet brannen.
Varmeutvikling knuser nemlig glass på en helt annen måte enn hvis vinduet er blitt knust før brannen. Og hvis brannen har begynt på grunn av en unaturlig eksplosjon, vil glasset ligge knust på gulvet i motsatt retning fra arnestedet, og glassplintene vil være lange og smale.
Videre kan sotet glass avsløre om det har brent lenge før vinduet har blitt knust av et overtrykk i rommet. Det kan være tegn på at brannen har oppstått naturlig og ikke ved hjelp av bensin eller lignende.
Askelag er gull verdt
Selv om det bare er aske igjen, vil kunnskap om inventaret avsløre om store brennstoffkilder er plassert et uvanlig sted. En gjerningsmann kan for eksempel ha stablet opp aviser eller avfall eller flyttet møbler og tent på som et bål.
Bensin og fotspor avslører forbryteren
Som på ethvert annet åsted leter etterforskerne etter gjenstander som ikke hører hjemme der brannen startet, for eksempel lightere eller bensinkanner.
Området rundt arnestedet kan også ha tydelige spor etter en forbrytelse, for eksempel skap som er brutt opp eller brannsikre dører som er holdt åpne med en kile for å gi brannen oksygen eller mulighet til å spre seg.
I noen tilfeller kan etterforskerne også finne avtrykk etter såler fordi ilden primært sprer seg oppover.
Trinn 3: Kjemikeren begynner arbeidet
Den typen bevismateriale som brannetterforskerne oftest tar med fra branntomten til laboratoriet, er rester av tekstiler, for eksempel tepper som kanskje kan inneholde brennbare væsker.
På laboratoriet kan kjemikere avgjøre om tekstilene har blitt fuktet i en brennbar væske. Hvis det er tilfellet, har de høyst sannsynlig vært brukt til en forbrytelse.
Hvis kjemikerne kan fastslå nøyaktig hvilken brennbar væske det er snakk om, kan de snevre inn gruppen av mistenkte ved at de finner ut hvem som har hatt tilgang til akkurat den typen væske.
Væske brenner i sirkelform
En brann som er antent med brennbare væsker, etterlater seg tydelige spor. For eksempel vil flere tepper som er dynket i bensin, ha brannskader i samme mønster –som regel en lang stripe – der væsken er helt ut.
Når en brennbar væske blir antent, er det i første omgang bare væskene i gassen som brenner. Randsonene rundt væsken vil derfor ha de største skadene, mens den sentrale kontaktflaten i væsken blir antent senere. Prosessen lager et karakteristisk smultringformet spor.
Etterforskerne tar forskjellige prøver
Hvis etterforskerne har mistanke om at det er brukt en brennbar væske i forbindelse med brannen, tar de prøver fra åstedet og forsegler dem i spesialposer av nylon.
Det kan for eksempel være en bit av et gulvteppe som skjæres ut og legges i en pose. I tillegg samler man om mulig inn andre prøver av gulvteppet til såkalte blindprøver, som skal bekrefte eller avkrefte at det har vært brukt en brennbar væske.
Prøver av andre materialer kan også være nyttige, for ulike typer materialer brenner ved forskjellige temperaturer, og kunnskap om branntemperaturene kan si noe om hvilken brennbar væske det er snakk om.
Laboratorieprøve avslører alt
Den forseglede prøven blir analysert i et laboratorium med en teknikk kalt gasskromatografi. Kromatografien avslører de kjemiske forbindelsene og hvilken brennbar væske det er snakk om.
En kjemisk analyse av brannprøver som primært består av jord eller kjemisk materiale, skal oppbevares kjølig eller i fryser, ellers vil mikroorganismer begynne å bryte ned eller gjære prøvene til en form for etanol, som gir et misvisende resultat av analysen. Hunder kan spore opp brennbare væsker på åstedet.