Slik oppklarer etterforskere en mordbrann

Etter voldsomme branner, som for eksempel på Scandinavian Star, går brannetterforskerne i gang med arbeidet. Selv om de forkullede restene etter utbrente lokaler ser ut som et svart kaos, kan etterforskerne hente ut en mengde informasjon om en brann bare ut fra soten, mønsteret etter flammene og hvordan ilden har spredt seg. Slik kan de avdekke om brannen er påsatt.

Etter voldsomme branner, som for eksempel på Scandinavian Star, går brannetterforskerne i gang med arbeidet. Selv om de forkullede restene etter utbrente lokaler ser ut som et svart kaos, kan etterforskerne hente ut en mengde informasjon om en brann bare ut fra soten, mønsteret etter flammene og hvordan ilden har spredt seg. Slik kan de avdekke om brannen er påsatt.

Under kan du følge brannens utvikling på Scandinavian Star.

Vi følger brannetterforskernes arbeid, som er en strukturert prosess som består av flere trinn.

Trinn 1: Hvor startet brannen?

Varmen sprer seg i et bestemt mønster

Enhver brann avsetter en lang rekke forskjellige spor som etterforskere kaller brannmønstre.

For eksempel vil en brann som oppstår nær gulvet, fortsette oppover og skape et V-mønster på vegger og dører som kan avdekke arnestedet.

Vinkelen på mønsteret kan dessuten vise om brannutviklingen har vært rask eller langsom – jo lavere vinkel, desto raskere forløp.

Etterforsker utenfra og inn

Jo kraftigere brannen har vært, desto flere brannmønstre må etterforskerne sjekke. Hvis brannen har vart lenge, har flammene trolig slettet de første sporene som ble avsatt.

Etterforskernes taktikk er derfor å undersøke åstedet utenfra og innover for å finne frem til arnestedet. Hvis dørene står åpne, viser sporene tydelig hvilket rom brannen har oppstått i.

Brannårsaken må finnes

Arnestedet befinner seg ofte lavt i lokalet, men ikke alltid. Det behøver heller ikke å være det området som har fått størst skader, men erfarne etterforskere kan nesten alltid finne ut hvor brannen startet. Når arnestedet er kartlagt, kan etterforskerne begynne å undersøke om brannen er påsatt.

Trinn 2: Etterforskerne leter i glasskår og aske

Når brannetterforskerne undersøker om en brann skyldes en forbrytelse, leter de etter fysiske spor, som på ethvert annet åsted.

Fingeravtrykk og genetisk materiale kan overleve varmen fra en brann selv om den er kraftig, men det kan være vanskelig å finne sporene i et utbrent lokale.

Selv om alle overflater er forkullet, finnes det heldigvis andre materialer som kan avsløre hvordan forholdene var før og under brannen. Den innledende fasen er spesielt viktig for etterforskningen.

©

Glass er det beste sporet

Et av de beste fysiske sporene i brannetterforskningen er glass. Noe av det første etterforskerne kan finne ut, er om en gjerningsmann for eksempel har knust et vindu før han har startet brannen.

Varmeutvikling knuser nemlig glass på en helt annen måte enn hvis vinduet er blitt knust før brannen. Og hvis brannen har begynt på grunn av en unaturlig eksplosjon, vil glasset ligge knust på gulvet i motsatt retning fra arnestedet, og glassplintene vil være lange og smale.

Videre kan sotet glass avsløre om det har brent lenge før vinduet har blitt knust av et overtrykk i rommet. Det kan være tegn på at brannen har oppstått naturlig og ikke ved hjelp av bensin eller lignende.

©

Askelag er gull verdt

Selv om det bare er aske igjen, vil kunnskap om inventaret avsløre om store brennstoffkilder er plassert et uvanlig sted. En gjerningsmann kan for eksempel ha stablet opp aviser eller avfall eller flyttet møbler og tent på som et bål.

©

Bensin og fotspor avslører forbryteren

Som på ethvert annet åsted leter etterforskerne etter gjenstander som ikke hører hjemme der brannen startet, for eksempel lightere eller bensin­kanner.

Området rundt arnestedet kan også ha tydelige spor etter en forbrytelse, for eksempel skap som er brutt opp eller brannsikre dører som er holdt åpne med en kile for å gi brannen oksygen eller mulighet til å spre seg.

I noen tilfeller kan etterforskerne også finne avtrykk etter såler fordi ilden primært sprer seg oppover.

Trinn 3: Kjemikeren begynner arbeidet

Den typen bevismateriale som brann­etterforskerne oftest tar med fra branntomten til laboratoriet, er rester av tekstiler, for eksempel tepper som kanskje kan inneholde brennbare væsker.

På laboratoriet kan kjemikere avgjøre om tekstilene har blitt fuktet i en brennbar væske. Hvis det er tilfellet, har de høyst sannsynlig vært brukt til en forbrytelse.

Hvis kjemikerne kan fastslå nøyaktig hvilken brennbar væske det er snakk om, kan de snevre inn gruppen av mistenkte ved at de finner ut hvem som har hatt tilgang til akkurat den typen væske.

©

Væske brenner i sirkelform

En brann som er antent med brennbare væsker, etterlater seg tydelige spor. For eksempel vil flere tepper som er dynket i bensin, ha brannskader i samme mønster –som regel en lang stripe – der væsken er helt ut.

Når en brennbar væske blir antent, er det i første omgang bare væskene i gassen som brenner. Randsonene rundt væsken vil derfor ha de største skadene, mens den sentrale kontaktflaten i væsken blir antent senere. Prosessen lager et karakteristisk smultringformet spor.

©

Etterforskerne tar forskjellige prøver

Hvis etterforskerne har mistanke om at det er brukt en brennbar væske i forbindelse med brannen, tar de prøver fra åstedet og forsegler dem i spesialposer av nylon.

Det kan for eksempel være en bit av et gulvteppe som skjæres ut og legges i en pose. I tillegg samler man om mulig inn andre prøver av gulvteppet til såkalte blindprøver, som skal bekrefte eller avkrefte at det har vært brukt en brennbar væske.

Prøver av andre materialer kan også være nyttige, for ulike typer materialer brenner ved forskjellige temperaturer, og kunnskap om branntemperaturene kan si noe om hvilken brennbar væske det er snakk om.

©

Laboratorieprøve avslører alt

Den forseglede prøven blir analysert i et laboratorium med en teknikk kalt gasskromatografi. Kromatografien avslører de kjemiske forbindelsene og hvilken brennbar væske det er snakk om.

En kjemisk analyse av brannprøver som primært består av jord eller kjemisk materiale, skal oppbevares kjølig eller i fryser, ellers vil mikroorganismer begynne å bryte ned eller gjære prøvene til en form for etanol, som gir et misvisende resultat av analysen. Hunder kan spore opp brennbare væsker på åstedet.

Trinn 4: Forbrytelsen blir gjenskapt

Når etterforskerne har funnet arnestedet, samlet tekniske bevis og fastslått om brannen var påsatt, kan de begynne med en rekonstruksjon.

Dette endelige trinnet i etterforskningen kan brukes for å få en oversikt over antallet mulige brannstiftere hvis ikke de forutgående undersøkelsene har ført til en liste over mistenkte.

Ved å lage en møysommelig rekonstruksjon av handlingsforløpet for Scandinavian Star-brannen kunne etterforskerne for eksempel utelukke at den tidligere dømte pyromanen Erik Mørk Andersen kunne ha startet alle brannene alene.

Avhør øyevitner

Øyevitneberetninger blir brukt til å lage en tidslinje over brann­utviklingen. I moderne brannetterforsk­ning blir video­overvåk­ing, alarmer og adgangskontrollposter også tatt med i saksomfanget.

Loggen fra et alarm­anlegg kan fortelle om tidspunkter, bevegelser og hvilke detektorer som først ble aktivert, og dermed gi en pekepinn om området rundt arnestedet.

Hvis flere detektorer ble aktivert på forskjellige tidspunkter, kan det avsløre hvordan brannen har spredt seg.

Følg forbryterens rute

Når tidspunktene er fastlagt, kan etterforskerne begynne å tegne opp brannstifternes rute til og fra åstedet. Hvis brannen er påsatt på et offentlig sted, må man i noen tilfeller ha spesialnøkler, og det kan korte ned listen over mistenkte.

Dessuten kan gjer­ningsmannens rute også avsløre hvor godt han eller hun kjenner bygningen, eller skipet i dette tilfellet.

Finn motiverne

Rekonstruksjonen resulterer i en desimert gruppe mistenkte, som kan bli underlagt ytterligere undersøkelser for å kartlegge hvilke motiver og eventuelle alibier de har.

Hvis en mistenkt allerede er undersøkt tidligere, kan sotrester eller spor etter brennbare væsker på klærne øke bevismengden mot vedkommende.