«Jeg har vondt i magen, far!» roper åtte år gamle Timothy O’Bryan fra rommet sitt i familiens hjem i Deer Park i Texas.
Det er halloween-kvelden 31. oktober 1974, og den lille gutten har nettopp spist innholdet av en Pixy Stix – et avlangt plastrør med søtt og surt godteripulver. Sukkerrøret er en av de søte godsakene Timothy har fått med seg da han ringte på hos folk den kvelden.
Gutten vakler stivt inn på toalettet og gir seg til å kaste opp. Da faren går ut for å se til gutten sin, er Timothys kropp forvridd av krampe.
Hvitt skum renner illevarslende nedover guttens munnviker, og han faller livløs sammen i farens armer mens han hiver etter pusten. Ronald Clark O’Bryan ringer etter en ambulanse. Den kommer kort tid etter, men det er for sent. Timothy dør på vei til sykehuset i byen Pasadena.
«Hvem kan finne på å drepe et åtte år gammelt barn?!» Ronald Clark O’Bryan etter sønnens død.
Gutten har blitt forgiftet med cyanid, og det tar ikke lang tid før politiet finner drapsvåpenet. Noen har tuklet med Timothys Pixy Stix og fylt den med en dødelig dose av giften.
Hjemme hos familien i Deer Park i Texas slår Ronald Clark O’Bryan knyttneven i veggen mens han skriker:
«Hvem kan finne på å drepe et åtte år gammelt barn?!»
Det samme spørsmålet opptar resten av innbyggerne i Deer Park og nabobyen Pasadena mens nyheten sprer seg gjennom gatene som en skrekkhistorie rundt et leirbål.
I pressen blir den ukjente gjerningsmannen kalt «The Candyman», og politiet starter jakten på drapsmannen som har forvandlet halloween i Texas til en veritabel skrekkfilm.
Det er en gammel skikk å kle seg ut og gå fra dør til dør for å be om mat eller penger. Her i Skandinavia kjenner man fenomenet fra den gamle tradisjonen med å gå julebukk.
Barn har kledd seg ut og tigget siden oldtiden
Tradisjonen med å gå utkledd rundt og tigge stammer fra antikkens Hellas. Det var imidlertid først etter et effektivt reklamefremstøt fra amerikanske godteriprodusenter på 1950-tallet at barna fikk godteri i posene.
«Trick or treat» – bedre kjent som «knask eller knep» på norsk – forbindes i dag med barn i skumle kostymer som ringer på døra for å få godteri. Det har ikke alltid vært sånn.
For nesten 2000 år siden tok innbyggerne på den greske øya Rhodos imot barn utkledd som syngende svaler. Hvis de voksne ikke kvitterte med mat til barna, fant de på skøyerstreker som bl.a. besto i å lirke ytterdøren av huset til de gjerrige naboene.
En lignende tradisjon er også kjent fra middelalderens Europa, hvor folk gikk fra dør til dør og tilbød seg å be for folks avdøde mot å få en såkalt sjelekake.
Opp gjennom 1800-tallet tok tusenvis av utvandrere med seg tradisjonen fra Europa til USA, der det nå var barn som gikk rundt og banket på dørene til folk.
Praksisen med å dele ut godteri til barn til halloween ble imidlertid først innført på 1950-tallet, da snopindustrien begynte å markedsføre godteri som en del av høytiden. Før det fikk barn som regel mynter, leker, nøtter eller hjemmelaget bakverk.
To familier går fra dør til dør
Den 31. oktober 1974 begynte som enhver annen halloween-kveld i byen Pasadena, 24 km sørøst for storbyen Houston i Texas i USA.
Regnet øste ned fra den mørke høsthimmelen, og tradisjonen tro var gatene fulle av utkledde barn, unge og voksne som gikk fra dør til dør for å samle søtsaker.
Blant de mange barna var åtte år gamle Timothy og fem år gamle Elizabeth, som hadde kjørt sammen med faren sin, Ronald Clark O’Bryan, til byen for å «trick-or-treate». Det var første gang faren hadde tatt med barna ut for å fylle godteposer til halloween. De hadde også med Ronalds venn Jim Bates og hans to barn.
Timothy og Elizabeths mor, Daynene, var ikke med på turen, men tilbrakte kvelden sammen med en venninne.
Barna gledet seg til å gjøre tilværelsen litt søtere. Det var smått om penger i den lille familien, og spesielt faren hadde hatt noen tunge år på arbeidsmarkedet.
Fra 1969 til 1974 skiftet Ronald Clark O’Bryan jobb 21 ganger. Hans nåværende stilling som optiker hos Texas State Optical innbrakte skarve 150 dollar i uken – ikke noen fyrstelig sum for en mann med fire munner å mette.
Kandiserte epler og andre hjemmelagde godbiter ble mindre populært i USA i andre halvdel av 1900-tallet pga. historiene om forgiftet godteri.
Forgiftet snop er en sjeldenhet
*Frykten for forgiftet snop var stor på 1970-tallet, og mange frykter det ennå, spesielt i USA. Men barna har ikke stort annet å være redde for under halloween enn vondt i magen og hull i tennene.
1970: Forvekslet kokain med sukker
Femåringen Kevin Tonston fra Detroit kom til å spise onkelens kokain fordi han trodde det var sukker. Familien prøvde å få politiet til å tro at noen hadde strødd stoffet over godteriet hans.
1978: Pressen ga godteriet skylden
Patrick Wiederhold fra Michigan døde etter å ha spist halloween-snop. Pressen advarte om at farlig godteri var i omløp, men obduksjonen viste at toåringen hadde dødd av naturlige årsaker.
1990: Farlig godteri var falsk alarm
Pressen utpekte først forgiftet snop som den skyldige da syvåringen Ariel Katz fra Santa Monica i California døde mens hun var ute og tigget godteri. I virkeligheten døde jenta av et forstørret hjerte.
2001: Bakterier sto bak dødsfall
En fire år gammel Vancouver-jente døde etter å ha spist godteri på halloween-kvelden. Politiet fant imidlertid ingen tegn på forgiftning, og senere viste det seg at jenta var død av en streptokokkinfeksjon.
Åndelig føde var det til gjengjeld masser av i O’Bryan-familien, som var engasjerte kristne. Spesielt Ronald Clark O’Bryan var et kjent ansikt i hjembyen Deer Park, der han priste Gud som forsanger i kirkens kor hver søndag.
Men ifølge tradisjonen var halloween-kvelden de mørke kreftenes kveld, og etter hvert som kvelden skred frem, fikk utkledde barn og voksne skremt til seg overfylte godteposer. Ved et av de siste husene på ruten banket barna forgjeves på. De snudde seg ergerlige og gikk, men Ronald Clark O’Bryan sto igjen ved inngangsdøren.
Etter noen minutter sluttet han seg til gruppen igjen med fem Pixy Stix godterør i hånden. Det hadde likevel vært noen hjemme, sa faren med et stort smil. Gevinsten delte han ut til de fire glade barna, og da de kom hjem like etter, ga han det siste godterøret til et barn som ringte på hos O’Bryan-familien for å tigge.
Bare noen timer senere døde Timothy i ambulansen, forgiftet av godterøret som faren hans hadde fått i det siste huset på ruten.
Politiet jakter på giftige godterør
Det tok ikke lang tid før politiet i Pasadena fant ut at godterøret Pixy Stix var drapsvåpenet som hadde kostet lille Timothy livet. En test av godterøret viste at det inneholdt store mengder av giftstoffet cyanid – nok til å ta livet av to fullvoksne menn.
Godterøret var presset sammen i toppen, noe som var et tydelig bevis på at noen hadde tuklet med det før det ble delt ut til det intetanende offeret. Politiet satte straks i gang en større ettersøkning i Pasadena for å oppspore andre potensielt forgiftede Pixy Stix-rør.
Med hjelp av Ronald Clark O’Bryan fant politiet raskt frem til de fire andre rørene, som også var klemt sammen på toppen. Heldigvis hadde ingen av barna rukket å spise det dødelige godteriet.
Politiet ba O’Bryan om å peke ut huset der han hadde fått de fem Pixy Stix-ene.
Skaperen av Pixy Stix – J. Fish Smith – fikk ideen til det sursøte pulveret i godteriet i 1942, da han oppdaget at mange barn spiste pakker med sursøtt pulver som egentlig var ment som ingrediens i leskedrikk.
Først kunne ikke faren huske hvor huset lå, noe politiet fant mistenkelig. Pga. regnet hadde familien bare tigget i to gater, så det burde han kunne huske.
Deretter ba betjentene O’Bryan om å gå ruten sammen med dem, og etter tre turer kjente faren plutselig igjen huset. Han påsto at huseieren ikke hadde slått på lyset da de ringte på, men at han bare hadde åpnet døren på gløtt og stukket til ham de fem godterirørene.
Huseieren viste seg å være en flytrafikksansatt ved William P. Hobby Airport. Han hadde arbeidet på flyplassen hele kvelden og hadde ikke kommet hjem før kl. 23.00 – flere timer etter at han ifølge O’Bryan skulle ha delt ut det forgiftede godteriet.
Over 200 vitner bekreftet at mannen hadde vært på jobb på halloween-kvelden, og politiet strøk ham raskt av listen over mistenkte. Nå var Ronald Clark O’Bryan deres hovedmistenkte.
Livsforsikringer vekker mistanke
Huseieren med det vanntette alibiet var ikke Ronald Clark O’Bryans eneste problem. Da politiet gravde litt i familiefarens økonomi, begynte det å avtegne seg et uhyggelig drapsmotiv.
O’Bryan var sterkt forgjeldet og skyldte omtrent 100 000 dollar. En del av gjelden var et ubetalt lån på en bil som O’Bryan hadde fått purringer på de siste åtte månedene.
Den dårlige økonomien var ikke noe drapsmotiv i seg selv, men i januar 1974 hadde Ronald Clark O’Bryan tegnet livsforsikringer på begge barna sine til en samlet verdi av 30 000 dollar pr. barn. Dette fikk politiet til å spekulere i om den tilsynelatende så fromme kirkesangeren kunne ha drept sønnen i et forsøk på å dekke hullene i sin elendige økonomi.
Da politiet oppdaget at Ronald Clark O’Bryan hadde forsøkt å innløse sønnens livsforsikring kl. 9 om morgenen dagen etter hans død, var de ikke lenger i tvil. Det hjalp heller ikke O’Bryans sak at han mildt sagt ikke hadde prøvd å skjule planen for omverdenen.
«Vi skylder hans potensielle fremtidige ofre å fjerne denne kreftsvulsten fra samfunnet.» Aktor Mike Hinton under rettssaken.
Den forgjeldede faren gikk på kveldskurs på byens community college, og i en av timene hadde han spurt læreren:
«Hva er mest dødelig: cyanid eller en annen form for gift?»
En ansatt hos en kjemikalieforhandler i Houston tok også kontakt med politiet og sa at på et tidspunkt hadde en person spurt om det var mulig å få kjøpt cyanid i butikken.
Øyenvitnet var ikke i stand til å identifisere Ronald Clark O’Bryan, men han husket at mannen hadde på seg en blå kittel. Beskrivelsen stemte med familiefarens påkledning når han arbeidet hos optikeren.
Nå hadde politiet tilstrekkelig med bevis til å utstede en ransakingsordre, og da de ransaket O’Bryan-familiens hjem, fant de en saks med spor av plast fra de forgiftede Pixy Stix-ene.
«The Candyman» dømmes til døden
Politiet arresterte Ronald Clark O’Bryan 5. november 1974, bare fem dager etter hans sønns tragiske død. Han fastholdt sin uskyld, men bevisene mot ham fortalte en annen historie.
Den 3. juni 1975 fant en enstemmig jury O’Bryan skyldig i drap på sin åtte år gamle sønn Timothy. Aktor, Mike Hinton, var ikke i tvil om at straffen måtte være den strengest mulige.
«Den eneste konklusjonen må være at denne mannen drepte sitt eget kjøtt og blod for penger», sa aktor til juryen mens han dirret av raseri.
Den gjeldstyngede O’Bryan hadde nylig tegnet en livsforsikring for sin avdøde sønn.
Deretter tilføyde Hinton:
«Tenk så hvor lett det vil være for ham å drepe en vilt fremmed for penger. Vi skylder hans potensielle fremtidige ofre å fjerne denne kreftsvulsten fra samfunnet.»
Juryen og dommeren var overbevist, og Ronald Clark O’Bryan ble dømt til å bli henrettet i den elektriske stol.
Henrettelsen utsettes
O’Bryans henrettelse var opprinnelig satt til 8. august 1980, men forsvarsadvokaten hans klarte å få den utsatt flere ganger ved å anke saken. Det var ikke før 31. mars 1984 at Ronald Clark O’Bryan fikk sitt siste måltid på dødscellen i Ellis Unit i statsfengselet i Texas.
På den tiden var den elektriske stol avskaffet som henrettelsesmetode, så Ronald Clark O’Bryan fikk en dødelig injeksjon i stedet. Før giften strømmet gjennom hans årer, sa han sine siste ord til de tilstedeværende:
«Jeg tilgir alle – og jeg mener virkelig alle – som har medvirket til min død. Gud velsigne dere alle.»
Lokale texanere planla en såkalt halloween-fest for den dagen Ronald Clark O’Bryan ble henrettet.
Utenfor fengselsmurene sto 300 mennesker som ikke hadde tenkt å tilgi O’Bryan for hans synder. De jublet hånlig «Trick or treat» da dødsdommen ble fullbyrdet. Noen sto sågar med store hjemmelagde Pixy Stix-godterirør for å håne lovbryteren.
Den beryktede «Candyman», som aktor Mike Hinton erklærte hadde «ødelagt halloween for hele verden», var død.