Flere seriemordere var sengevætere i sen alder, andre yndet å tenne på ting, og som barn fant de aller fleste glede i å torturere og drepe dyr. De aller fleste seriemordere er menn, og forskningen viser at de er blitt utsatt for en skjellsettende hendelse som barn – f.eks. en trafikkulykke eller slaktingen av et dyr som de aldri har glemt.
Generelt sett er drapsmennene sjelden sinnssyke eller overintelligente – deres IQ ligger i gjennomsnitt litt under befolkningens. Flertallet er drevet av et seksuelt begjær som ikke nødvendigvis retter seg mot selve kjønnsakten. Det er i stedet kontrollen over og volden mot offeret som gir dem tilfredsstillelse.
Det store spørsmålet er hvorfor akkurat USA fostret så mange seriemordere i 1970- og 1980-årene. Det har HISTORIE spurt Mike Aamodt om. Han er professor i psykologi ved Radford University i delstaten Virginia.
“Dette er det svært vanskelig å svare på, for vi vet ikke med sikkerhet om økningen i 1970- og 1980-årene i det hele tatt var så høy sammenlignet med tidligere tiår.
Begrepet ‘seriemorder’ ble ikke tatt i bruk før på 70-tallet, så dokumentasjonen av seriedrap før denne perioden er mangelfull”, forklarer Aamodt, som var med og startet Radford Universitys database over seriemordere i 1992.
Dette er verdens mest omfattende database med 5079 seriemordere fra år 1900 og frem til i dag. I underkant av 68 pst. av dem har funnet ofrene sine i USA.
Mike Aamodt påpeker at den kraftige økningen kan skyldes lovgivningen på den tiden:
“I 1970- og 1980-årene var det langt lettere å bli løslatt på prøve i USA enn tilfellet er i dag. Og dette er et veldig viktig poeng, for vår database over seriemordere viser at mer enn 80 pst. av alle seriemordere i USAs historie tilbrakte tid i fengsel før de begikk sitt første drap. 17,9 pst. av seriemorderne har sågar vært dømt for drap for så å bli løslatt og drepe på nytt.”
California har hatt flest seriedrap
Noen av de mest beryktede drapsmennene slo til under “seriedrapsepidemien” i California. Men til tross for at “Night Stalker”, “Golden State Killer” og “Grim Sleeper” har føyd grufulle kapitler til USAs kriminalhistorie, er California bare på syvendeplass på listen over stater med flest seriemordere – etter stater som Alaska og Florida.
Med nesten 40 millioner innbyggere er California USAs mest folkerike stat. Derfor er det ikke rart at de fleste ofrene for seriemordere har mistet livet her: 1777 kvinner og menn siden 1900. Tallet tilsvarer ca. 14 pst. av det totale antallet ofre for seriemordere i USA.
I dag har seriemorderne blitt sjeldne
Siden 1990-årene har antallet aktive seriemordere falt med hele 85 pst., og ifølge FBI står de i dag for under 1 pst. av alle drap i USA.
Ifølge seriedrapsforskeren Enzo Yaksic skyldes nedgangen bl.a. at politiet har blitt flinkere til å fange drapsmennene før de begår tre eller flere drap, som er definisjonen på en seriemorder.
Drapsmennenes patologi er blitt studert i flere årtier, og dagens politietterforskere er gode til å se mønstre i drapssakene og dermed bli i stand til å stoppe gjerningsmennene fort.
Siden årtusenskiftet har etterlatt DNA i økende grad blitt brukt til å felle drapsmennene. Dessuten gir Internett og mobiltelefonen politiet bedre muligheter for å overvåke en mistenkt.
Det finnes imidlertid et ukjent mørketall: Hvis politiet har blitt flinkere til å identifisere seriemorderne, kan det også tenkes at drapsmennene har lært å unngå fellene slik at de ikke kommer i politiets søkelys.
Mørketallet viser seg i en fallende oppklaringsprosent: Mens amerikansk politi oppklarte 91 pst. av alle drap i 1965, hadde tallet falt til 61,6 pst. i 2017.
"Det kan saktens finnes tusenvis av seriemordere som vi ikke vet om og som vi av en eller annen årsak ikke identifiserer”, sier professor Aamodt.
