Våren 1812 er usedvanlig våt og kald, men den 11. mai skinner solen. Den britiske statsministeren Spencer Perceval bestemmer seg derfor for å tilbakelegge den korte distansen fra embetsboligen i 10 Downing Street til parlamentet til fots.
Men å passe tiden er ikke statsministerens sterke side. Han kommer først frem til parlamentet kl 17.15 – tre kvarter etter at møtet han skal delta på har begynt. Mens Perceval hastig tar av seg yttertøyet i det travle forkontoret, forbereder han seg på å møte kollegenes skulende blikk i underhusets møtesal.
Men statsministerens forsinkelse forårsaker ikke bare kollegial irritasjon. Den blir fatal.
Morder skyter på kloss hold
Mens Perceval med raske skritt beveger seg mot døren til parlamentssalen, nærmer en mann seg med rolige skritt. Mannen retter en pistol mot statsministerens bryst og trykker på avtrekkeren.
Smellet fra skuddet får all samtale på kontoret til å forstumme. Alle ser på Perceval, som svaier frem og tilbake før han faller fremover. “Jeg blir myrdet”, hører et vitne ham stotre frem rett før han treffer gulvet med ansiktet først.
“Jeg blir myrdet”. Spencer Perceval, britisk statsminister, 1812.
To parlamentsmedlemmer, Francis Phillips og William Smith, løfter Perceval opp og bærer ham inn i parlamentslederens private leilighet.
Smith bemerker at Perceval er blek og har blod i munnvikene. "Noen få krampaktige hulk, som varte kanskje tre eller fire sekunder, var sammen med en nesten umerkelig puls de eneste tegnene på liv hos ham", forteller Smith senere. En tilkalt lege bekrefter Smiths bange anelser. Perceval er død.
"Det er ham", lyder et rop. Advokaten Henry Burgess, som tilfeldigvis befinner seg på forkontoret under udåden, tar tak i morderens arm og river den fortsatt varme pistolen ut av hånden hans. Mannen svetter voldsomt, men yter ingen motstand.
"En mus kunne ha holdt ham tilbake med et stykke sytråd", forteller Burgess senere.
Skuddet rystet parlamentet
Storbritannias statsminister Spencer Perceval er nettopp blitt skutt. Vitner i parlamentsbygningen iler til for å hjelpe.
Perceval er døende
Kulen borer seg inn under Percevals fjerde ribbein på venstre side. Statsministeren er døende idet han faller i gulvet.
Vitner iler til hjelp
Adelsmannen Francis Phillips vender Perceval om, mens parlamentsmedlem William Smith ser på. Sammen bærer de statsministeren til et avsides værelse.
Embetsmann utpeker morderen
En embetsmann som har sittet vakt ved døren reiser seg da skuddene faller. “Det er ham”, roper han og peker på Bellingham.
Drap skaper panikk
Imens brer panikken seg i bygningen. Det er urolige tider. Storbritannia er på niende året viklet inn i en blodig krig med Napoleon Bonapartes Frankrike.
Hjemme gjør de såkalte luddittene opprør mot industrialiseringen, som skyter fart nettopp i disse årene og som truer de tradisjonelle håndverkene.
Bare noen dager før har luddittene drept en fabrikkeier i Yorkshire, og alle frykter at drapet på Perceval er begynnelsen på et statskupp.
“Jeg føler at jeg har hatt tilstrekkelig med grunner til å gjøre det jeg har gjort.” John Bellingham, 1812.
Morderen – en middelaldrende familiefar og kjøpmann – gjør straks frykten til skamme. Hans motiv er strengt personlig. Åtte år tidligere ble han av byråkratiske årsaker holdt tilbake under en forretningsreise til Russland.
Affæren kostet ham et anselig beløp i rubler, men ethvert forsøk på å få hjelp fra britiske diplomater eller politikere har vært forgjeves. Som en siste utvei bestemte han seg for å myrde statsministeren.
Under avhørene viser Bellingham ingen anger. Tvert imot. "Jeg føler at jeg har hatt tilstrekkelig med grunner til å gjøre det jeg har gjort", uttaler han.
John Bellingham tilbrakte et helt år i russisk fengsel, berettet datidens pamfletter om drapsmannen.
Tilståelsen sikret en rask rettergang og dom. Bellingham ble henrettet den 18. mai, en uke etter drapet.
En gjennomgang av rettsbøkene viser at Perceval muligens hadde vært i live hvis han hadde kommet i tide. De forteller nemlig at Bellingham først dukket opp i parlamentsbygningen rundt kl. 17, en halv time etter at Perceval skulle ha møtt opp.
Til gjengjeld sikret drapet Perceval en plass i historiebøkene. Han er nemlig den eneste britiske statsministeren som har blitt myrdet i embetet.