15 hemmelige tjenester som endret verdenshistorien

Hannibals agenter lurt av slu general

204 f.Kr: Romas erkefiende Kartago hadde et finmasket spionnett til rådighet. Derfor bestemte den romerske generalen Scipio seg for å bruke feilinformasjon i kampen mot spionene.

Da han i 204 f.Kr. gikk i land i Nord-Afrika, hadde han bare 20 000 mann med seg – langt færre enn kartagerne kunne mønstre. Men i stedet for å skjule sin svakhet viste Scipio den tydelig frem. Bare han selv visste at forsterkninger var på vei.

Scipio sendte også diplomater av sted for å forhandle med kartagernes general, Hannibal. De ble ledsaget av centurioner, forkledd som tjenere som skulle spionere på fienden.

Da de to hærene møttes til slag i 202 f.Kr., så Hannibal for seg en enkel seier. Ifølge hans opplysninger hadde romerne nesten ikke noe kavaleri. Men på slagmarken ved Zama oppdaget han at 6000 ryttere hadde sluttet seg til Scipios hær. De bidro til at Roma vant en stor seier. Kartago greide aldri å gjenvinne makten.

Spioner hjalp profeten til Mekka

År 622: Et diskré tips reddet Muhammed fra å bli myrdet før han begynte å spre islam. Religiøse fiender ville drepe ham i 622, men han ble advart av hemmelige tilhengere og rakk å flykte ut av Mekka.

Nå kontrollerte Muhammeds fiender både hjembyen hans og dens sterke hær. Likevel tok han opp kampen, og opplysninger fra kilder innenfor murene ga ham etter hvert overtaket. I 630 erobret Muhammed Mekka.

Knappe 200 år etter formulerte den muslimske vitenskapsmannen Yusuf al-Kindi fra Bagdad frekvensanalysen, og med det kodebrytingen. Han så at i alle skriftspråk brukes noen bokstaver oftere enn andre. Koder der hver bokstav er erstattet av en annen, kan derfor brytes ved å sammenligne med ukodet tekst. Hvis «e» er mest brukt, vil det være enkelt å se hvilken bokstav som er satt inn i stedet. Slik er det mulig å avlese kodens systematikk.

Brorskap var spesialister på attentat

1090: Hemmelige tjenester skal som regel skaffe opplysninger, men assasinenes mål var drap.

Den muslimske sekten slo seg i 1090 ned i fjellfestninger sør for Det kaspiske hav. Her økte den sin makt ved å snikmyrde fiendtligsinnede fyrster. Likvideringene skjedde ofte med dolk på offentlig sted, for brorskapet ville at aksjonene skulle skape frykt.

Fra sin hovedstad Nishapur i dagens Iran dro sultan Ahmad Sandjar tidlig på 1100-tallet ut med en hær for å knuse assasinene.

Han erobret flere festninger, men så snudde han plutselig. En morgen hadde sultanen nemlig våknet med en dolk ved siden av seg. Assasinene hadde lagt den igjen som et bevis på at de var i stand til å myrde ham akkurat når de måtte ønske.

Mongolene var mer standhaftige og utslettet assasinene i 1256.

Spionsjef forsinket den spanske armada

1588: Dronning Elisabet av England hadde mange fiender, og ingen var sterkere enn Spania. I 1586 mottok hennes minister Francis Walsingham et tips om at den mektige fienden forberedte en invasjon.

For en engelskmann var det umulig å hente opplysninger direkte ut fra Spania. Dersom Walsingham ville vite mer om de spanske planene, måtte det skje gjennom agentene han hadde plassert i byer over hele Europa.

Det lyktes for Walsinghams mann i Firenze, som levde under falsk identitet og hadde klart å rekruttere den spanske storadmiralens sekretær. På den måten fikk engelskmennene detaljer om skip, besetninger og forsyninger.

I 1587 hadde Walsingham nok informasjon til å gjennomføre et forebyggende angrep: Kaperadmiralen Francis Drake ble sendt med en flåte til havnebyen Cadiz, der han satte fyr på et stort antall av fiendens invasjonsskip.

De spanske forberedelsene måtte begynne forfra. Slik klarte Walsingham å forsinke den mektige spanske armadaens avgang i ett år, og dermed fikk England tid til å forberede seg.

Da Walsingham døde i 1590, forsøkte andre å overta hans plass. Men det var umulig, for spionnettverket hans bygde på personlige kontakter, og ingen kunne erstatte ham som sentrum.

Ridder d'Eon var fransk mester i forkledning

År 1750: Når Frankrikes Ludvig 15. ville ha en oppgave løst i det stille, overlot han den til skyggekabinettet sitt, kalt Kongens hemmelighet.

Kongens mest uvanlige agent var en person som opptrådte like overbevisende i bukser som i kjole. Under navnet Lia de Beaumont infiltrerte agenten det russiske hoffet, og formidlet hemmelige brev mellom Ludvig og tsarens kone i to år.

I London opptrådte kongens agent som ridder d’Eon, som leste de britiske embetsmennenes interne post – og angivelig underholdt dronning Charlotte ved nattestid.

Agentens egentlige kjønn ble en offentlig gåte som utløste veddemål i London. I Frankrike førte tvilen til at han fikk forbud mot å gå i herreklær. Under en oppsikts-vekkende duell i 1787 kjempet d'Eon derfor iført kjole.

Først da spionen døde i 1810, kunne det endelig avgjøres at han var en mann.

Washingtons ører i New York

1778: Da 13 amerikanske kolonier erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia, begynte en hissig spionkrig.

Opprørsgeneralen George Washingtons beste kilder var den såkalte Culper-ringen i New York. Gruppen tok navn etter dekknavnet til lederen sin, Samuel Culper.

I juli 1780 oppdaget ringen at britene forberedte et overraskelsesangrep på de franske styrkene som var kommet amerikanerne til hjelp. Via en kjede av budbringere fikk spionene sendt en kodet advarsel til general Washington.

Advarselen kom tidsnok til at han kunne utføre et amerikansk avledningsangrep og tvinge den britiske hæren til å bli i New York.

Revolusjonære hjalp Napoleon

1805: Frankrikes revolusjon skapte frykt blant fyrster over hele Europa, for blant deres egne undersåtter fantes mange som drømte om å få «frihet, likhet og brorskap» som franskmennene.

I Nord-Italia krydde det av revolusjonære selskaper da den unge general Napoleon ankom i 1796 for å drive ut østerrikske styrker. Takket være opplysninger fra de hemmelige nettverkene visste han alltid hva motstanderne hans foretok seg.

Napoleons viktigste agent ble imidlertid en tysker. Prestesønnen Karl Schulmeister fra Baden var alt på Østerrikes lønningsliste da han i 1804 lot seg rekruttere av den franske hærens såkalte hemmelige del. Året etter bidro han til at Napoleon kunne ta en hel fiendtlig hær til fange.

I 1805 hadde den østerrikske feltherren Karl Mack von Leiberich 85 000 mann under sin kommando da han rykket inn i Sør-Tyskland på vei mot Frankrike. Ved byen Ulm slo han leir for å vente på at en like stor russisk hær skulle slutte seg til ham. Napoleon, som i mellomtiden var blitt Frankrikes keiser, bestemte seg for å slå til før fiendene slo seg sammen.

Fra Frankrikes indre marsjerte en hær på 200 000 mann mot Rhinen, men hvis Napoleons plan skulle lykkes, måtte ikke Mack vite at undergangen hans var på vei. Og her kom Schulmeister inn i bildet.

Dobbeltagenten ble sendt til den østerrikske leiren ved Ulm med falske opplysninger. Schulmeister påsto at han hadde kontakter i den franske hærens stab, og at de hadde fortalt ham at Napoleons styrker rykket langsomt frem.

Da østerrikske speidere plutselig så franske soldater i Sør-Tyskland, vurderte Mack å trekke seg tilbake. Men Schulmeister kunne forklare: Det var bare en liten fransk styrke, for Napoleon var på vei mot Paris, der det var brutt ut et opprør. Beroliget ble den østerrikske feltherren værende i Ulm.

Imens førte Napoleon hæren sin i en bue bak østerrikerne, og da Mack endelig oppdaget faren, hadde fellen smekket igjen. Han kunne verken kjempe eller unnslippe, og kapitulasjon var eneste utvei.

Schulmeister forble en viktig mann i «Frankrikes hemmelige del». Da keiseren måtte gi opp tronen i 1815, mistet spionen alt og måtte leve som tobakkshandler i Strasbourg.

Schulmeister forblev en vigtig mand i “Frankrigs hemmelige del”. Da kejseren måtte opgive sin trone i 1815, mistede spionen alt og var tvunget til at leve som tobakshandler i Strasbourg.

Prøysser skapte den moderne etterretningstjenesten

1866: Politisjef Wilhelm Stieber tenkte stort da han i 1860-årene etablerte et spionnettverk hos Preussens erkerival Østerrike. Han ville samle en hel hær av østerrikske forrædere som skulle rapportere om alt de så.

Stieber utnyttet menneskets svakheter for å nå målet sitt: Journalister var alltid i beit for penger og kunne kjøpes. Andre kunne presses med trusler om avsløring av besøk hos prostituerte. Finansiering av operasjonen var intet problem, for Stieber trykte falske østerrikske penger.

Spionene i Østerrike avslørte at landet ikke hadde tilstrekkelig krigsberedskap. Dermed kunne Bismarck i 1866 trygt fremprovosere et oppgjør med østerrikerne og bane vei for Preussens samling av Tyskland.

Frankrike lærte de prøyssiske triksene

1871: En svak etterretningstjeneste var en av mange årsaker til at Frankrike led et massivt nederlag mot tyskerne i 1870-1871. For å ta igjen fiendens forsprang oppsto den franske generalstabens 2. kontor – Deuxieme Bureau.

Den nye tjenesten fikk ansvar for all etterretningsvirksomhet – men møtte snart på problemer.

Ville franske offiserer til topps i hierarkiet, måtte de lede regulære hærstyrker, ikke tvilsomme snus-haner. Derfor fryktet Deuxieme Bureaus ansatte at de var i ferd med å gå glipp av en karriere, og søkte stadig om forflyttelse.

Tjenesten ble aldri særlig god til å sende spioner bak fiendens linjer. Til gjengjeld lærte Deuxieme Bureau opp fremragende kryptografer. De leverte viktige opplysninger da første verdenskrig brøt ut i 1914.

Spionromaner ga britene en etterretningstjeneste

1909: Ved inngangen til 1900-tallet hadde ikke Storbritannia noen etterretnings­tjeneste. Til gjengjeld kastet britene seg over agenthistorier.

Grepet av den konspiratoriske stemningen meldte borgerne fra om mistenkelig atferd til politiet, som ikke ante hva de skulle gjøre med alle tipsene.

For å vise handlekraft ble Secret Service Bureau opprettet. Det utviklet seg til sikkerhetstjenesten MI5 og etterretningstjenesten MI6.

Under første verdenskrig klarte MI6 å skaffe seg tyske koder gjennom utpressing. Radioteknikeren Alexander Szek ble truet med at slektningene hans i Storbritannia ville bli internert hvis han ikke leverte kodene.

Da oppgaven var løst, omkom Szek i en bilulykke – trolig organisert av MI6 for å skjule sporet.

Med tilgang til tyske koder snappet britene i 1917 opp «Zimmermantelegrammet» fra tyskerne til meksikanerne.

Det inneholdt forslag om et felles tysk-meksikansk angrep på USA. Amerikanerne reagerte med å erklære Tyskland krig.

Keiserens agenter på skolebenken

1914: Høsten 1914 ble tyske agenter tatt til fange så snart de var kommet seg bak fiendens linjer. Så grep en kvinne i etterretnings­tjenestens sensur­avdeling inn.

Elsbeth Schragmüller var som kvinnelig doktor i statsvitenskap en sjeldenhet i keiser­riket Tyskland.

Hun så hvor ineffektivt spionasjeapparatet fungerte. Når fienden avslørte erfarne agenter, ble de erstattet av amatører med lite og dårlig opplæring. De var i praksis dødsdømte alt før de reiste ut.

Schragmüller fikk støtte fra sjefen sin til å samle spionutdannelsen på en hemmelig skole i det okkuperte Antwerpen. Hun skjerpet kravene til agentaspiranter, og de fikk 15 ukers intensiv trening.

Til slutt måtte de gjennomføre et eksamensoppdrag i Tyskland, før de ble sendt inn i fiendeland. Metodene hennes ble siden standard for agentskoler verden over.

Rykter om spionskolen og «rektoren» nådde både britisk og fransk etterretningstjeneste i 1915. Men til tross for en intensiv jakt klarte de aldri verken å finne stedet eller avsløre den mystiske «Fräulein Doctor».

Etter krigen ble Elsbeth Schragmüller ansatt ved universitetet i Freiburg.

SD bortførte britiske agenter

1931: Det nazistiske SS-korpset ble i 1931 utvidet med en egen etterretnings­tjeneste. Sicherheitsdienst, kalt SD, samlet informasjon i utlandet og drev kontraspionasje hjemme.

Organisasjonen var underlagt SS-offiseren Reinhard Heydrich, til han ble likvidert av tsjekkiske SOE-agenter i 1942.

En av SDs største suksesser var Venlo-affæren i november 1939. Britiske etterretningsfolk i det nøytrale Nederland var kommet i kontakt med det de trodde var en gruppe antinazistiske tyske offiserer.

To MI6-agenter hadde hatt flere lovende møter med representanter for opposi-sjonsnettverket. 9. november skulle de endelig snakke med generalen som angivelig var i ferd med å forberede et kupp mot Hitler.

De ankom som avtalt den nederlandske byen Venlo ved grensen til Tyskland, men her smekket fellen igjen.

Antinazistene var alle SD-agenter som ville finne ut om britene var i kontakt med reelle opposisjonsgrupper i Tyskland.

SD hadde ordre om å bortføre de to MI6-folkene og avhøre dem. Elitesoldater snek seg derfor over grensen og la en ring rundt Café Backus, der britene intetanende ventet. De ble tatt til fange i en lynaksjon, og tvunget med til Tyskland.

Hvor mye de to mennene fortalte under avhørene, er aldri blitt klarlagt. Men MI6 måtte kansellere alle operasjoner som kunne være avslørt.

Venlo-affæren gjorde også at britene fra da av var skeptiske til alle tyskere som påsto at de konspirerte mot Hitler.

SDs betydning økte i 1944, da organisasjonen tok opp i seg militærets etterretningstjeneste Abwehr.

Etter krigen ble SDs medlemmer dømt ved de alliertes krigsforbryterprosesser i Nürnberg.

Churchill ville sette Europa i brann

1940: Tyskernes lynseier over Frankrike i 1940 skapte myten om at Hitler hadde mange sabotører i Europa.

Churchill opprettet Special Operations Executive for å gi igjen med samme mynt, og SOE-folk ble sluppet ned for å utføre aksjoner i det okkuperte Europa.

I Norge var kaptein Martin Linge en av de første som fikk spesialtrening i Storbritannia.

Kompani Linge var direkte underlagt SOE. Sabotasjen fikk tyskerne til å skjerpe kontrollen, og det ble vanskelig for MI6 å utføre tradisjonell spionasje.