Operasjon Ajax iverksettes
Kermit Roosevelt jr. trykket seg sammen under et teppe bak i bilen det siste stykket opp mot sjahens palass i Irans hovedstad Teheran. Den amerikanske CIA-agenten ville unngå å bli sett av soldatene ved porten til palasset. Det var en varm natt i begynnelsen av august 1953, og gatene var nærmest folketomme.
Klokken hadde passert midnatt da sjåføren trillet forbi vaktene. Da bilen omsider stanset opp, satte Kermit Roosevelt seg opp i baksetet og kikket ut. Han gjenkjente straks den slanke skikkelsen som nærmet seg bilen. Mohammad Reza Pahlavi – sjah av Iran. Den 33 år gamle regenten smøg seg inn i baksetet ved siden av amerikaneren.
«God kveld, mr. Roosevelt. Jeg kan ikke si jeg forventet å se akkurat deg, men det er en fornøyelse», sa han og rakte ham hånden.
De to mennene hadde truffet hverandre seks år tidligere, da den drevne agenten, som også arbeidet som rådgiver i midtøstenspørsmål, hadde intervjuet sjahen til en bok om oljen i den arabiske verden. Denne kveldens møte var imidlertid av en helt annen karakter.
Roosevelt var utsendt av den amerikanske etterretningstjenesten, CIA, som i samarbeid med britene ville avsette Irans populære statsminister Muhammed Mossadek. For å få til det, trengte CIA sjahens hjelp, forklarte Roosevelt.
Den unge monarken nølte. Han kunne ikke utstå Mossadek, som blant annet hadde tatt fra ham kontrollen over hæren. Men han var ingen eventyrer og turde ikke ta sjansen, forklarte han.
Roosevelt visste at sjahen kunne være litt engstelig av seg og smurte på: Hvis ikke Mossadek ble fjernet, «ville det føre til et kommunistisk Iran eller et nytt Korea». Og nektet regenten å medvirke, så ville Roosevelt komme opp med «en annen plan» – en dårlig skjult trussel om at CIA godt kunne finne en ny samarbeidspartner. Deretter tok de farvel.
Da Kermit Roosevelt og sjahen møttes igjen en ukes tid senere, hadde monarken omsider fått roet nervene. Han ville hjelpe CIA, mot at han fikk forlate Teheran rett etter kuppet – for sin egen sikkerhets skyld.
Roosevelt gikk da straks i gang med å iverksette Operasjon Ajax, som CIA hadde døpt planen. I løpet av den neste uken skulle Teheran bli skueplass for et av etterretningshistoriens mest vellykkede statskupp, basert på en feilinformasjonsoffensiv som var så omfattende at bare de færreste i ettertid kunne si hva som var sannhet og hva som var løgn.
Britene var inspirasjon for kupplanene
Ideen til kuppet mot Irans demokratisk valgte statsminister stammet ikke opprinnelig fra amerikanerne, men fra britene, som var rasende over å ha mistet Irans olje. Siden begynnelsen av 1900-tallet hadde Storbritannia hatt utvinningsretten til Irans uuttømmelige oljereserver, kjøpt for en symbolsk sum av den daværende sjahen for en periode på 60 år. Det delvis statseide britiske selskapet Anglo-Iranian Oil Company hentet oljen opp og skipet den ut fra raffineriet ved havnebyen Abadan.
Inntektene var enorme, men den iranske staten fikk bare 16 prosent av det enorme overskuddet fra oljen, og britene nektet å forhandle om en mer rettferdig fordeling. Irans monark, sjahen, behøvde de ikke frykte. Han kunne takke britene for at han satt på tronen, og landets skiftende statsministre var alle nøye utvalgt av Storbritannia.
Det kom derfor som et sjokk da det iranske parlamentet i 1951 med stort flertall valgte adelsmannen og nasjonalisten Muhammed Mossadek til ny statsminister.