Kinesisk spionprinsesse ble Japans viktigste våpen
Da hun var seks år ble hun gitt i gave til sin fars japanske venn, som ga henne navnet Yoshiko Kawashima. Senere ble hun opplært til mesterspion og forberedte Japans maktovertagelse av landet hun kom fra, Kina. Våpenet hennes var sex, vold og utpressing.
Yoshiko Kawashima i 1932. Som spion for Kina hadde prinsessen nettopp gjennomført den suksessrike “falske krigen” i Shanghai.
Yoshiko Kawashima visste nøyaktig hvordan hun skulle lokke den kinesiske eksilkeiserinnen lenger ut på skråplanet: “Ta en pipe til, min kjære venn.”
For lenge siden hadde de to unge kvinnene kjent hverandre da de begge var små piker i Kina. Nå var året 1931, keiserfamilien var fratatt makten, og den vakre keiserinne Elizabeth Wan Rong levde avsondret og ensomt i sitt eksil under japansk beskyttelse.
Hun nøt å få besøk av sin venninne Yoshiko, som hadde tilbrakt mange år i Japan og dessuten levde livet fullt og helt, uten å nekte seg selv noen gleder.
Elizabeth kunne ikke vite at grunnen til venninnens plutselige interesse var mer enn vennskapelig. Yoshiko var hyret som japansk spion, og hennes oppgave var å benytte seg av Elizabeths velkjente hang til opium.
Helst skulle keiserinnen tilbringe så mye tid som mulig i en salig opiumsrus slik at hun ikke kunne påvirke sin mann, keiser Pu Yi.
Keiseren selv var sterkt fristet til å motta et japansk tilbud om å bli keiser av Mandsjuria, mens keiserinnen hadde gjennomskuet at han ville bli Japans nikkedukke, og innstendig rådet ham til å slå fra seg ideen.
I 1853 tvang USA gjennom at det isolerte Japan skulle åpne seg for Vesten. Det skapte bitterhet hos en krets av tradisjonelle japanske makthavere, som mente at Japan representerte en overlegen kultur som skulle utbres til resten av verden. I 1870-årene grunnla kretsen en hemmelig etterretningstjeneste med dette formålet. Keiser Hirohito (1901-89) videreførte en heroisk tradisjon for å gjenopprette Japans makt og ære.
Prinsesse i herreklær
Yoshiko Kawashimas opprinnelige navn var Aisin Gioro Xianyu, og hun ble født 24. mai 1907 som prinsesse i den delen av Kina som tidligere var den selvstendige staten Mandsjuria.
Kjæle-navnet hennes var Dongzhen, “Østens juvel”. Under det navnet ble hun senere skrevet inn i spionasjens lugubre historie. Livet hennes var som tatt rett ut av en spenningsroman.
Da hun var seks år, ga hennes far, fyrst Su, henne i gave til sin nære venn, japaneren Naniwa Kawashima, som tegn på de to mennenes vennskap og respekt. Den lille piken fikk nytt japansk navn, Yoshiko Kawashima.
Naniwa viste seg å være en av Japans mest fremtredende spioner, og han preget Yoshiko slik at hun kom til å nære et innbitt hat mot kineserne, og en tilsvarende glødende beundring for alt som var japansk.
På andre måter var Yoshikos oppdragelse ganske så utradisjonell. Hun ble oppdratt omtrent som en gutt og passet ikke inn i den japanske rollemodellen for en ung kvinne – blid, blyg og taus – men ble kastet ut av flere skoler.
Som 17-åring forsøkte hun å begå selvmord, trolig fordi hun som 15-åring ble voldtatt av Naniwas far, og som 17-åring av Naniwa selv. Selvmordsforsøket mislyktes, men de brutale overgrepene ble et vendepunkt for Yoshiko.
Hun klippet av seg det lange håret, begynte å gå i herreklær, forførte menn og kvinner til alle kanter, og oppførte seg seksuelt grenseoverskridende jevnt over. Når hun senere fortalte sin historie, skrøt hun av at det var hun selv som i ung alder hadde forført sin stefar, Naniwa.
I Japans hemmelige tjeneste
I 1927, da Yoshiko var 20 år, ble hun giftet bort til den mongolske prinsen Kanjurjab. Det ble hennes første spionoppdrag for Japan, ettersom ekteskapet hovedsakelig var arrangert for at landet skulle få en fot innenfor i Mongolia.
Etter et år hadde hun fått nok og reiste til Shanghai der hun gjenopptok sitt utsvevende liv med festing, opium og seksuelle utskeielser.
På en nyttårsfest i 1930 møtte hun den japanske generalmajoren Takayoshi Tanaka, som var en mann med makt. Han var sjef for den japanske etterretningstjenesten i Shanghai, og Yoshiko forsøkte straks å forføre ham.
Han har senere forklart at han avviste henne med den begrunnelse at hun var en ekte prinsesse og han bare en mann av folket. Men Yoshiko oppsøkte ham gjentatte ganger for å låne penger av ham og på den måten gjøre dem til likeverdige.
Da hun senere fant ut at de hadde en felles fetisjistisk svakhet for lange lærstøvler, var et forhold uunngåelig.
Men Yoshiko var dyr i drift, og Tanaka begynte å bruke etterretningstjenestens penger på å oppfylle hennes ønsker. Han sørget imidlertid også for at hun fikk undervisning i blant annet engelsk.
Det viste seg å komme godt med, for en dag sendte Tanakas sjef, oberst Itagaki, bud etter ham. Etterretningstjenesten hadde behov for det umake parets talenter, og Yoshiko med det kinesiske utseendet og de gode forbindelsene ble sendt av sted for å manipulere det kinesiske keiserparet til å gjøre som Japan ønsket.
Yoshiko Kawashima ble født i 1907 som Aisin Gioro Xianyu, prinsesse av Mandsjuria. Fra omkring 1931 spilte hun en avgjørende rolle i Japans forsøk på å dominere Kina.
Slanger i keiserens seng
I sitt luksuseksil hadde keiserinne Elizabeth Wan Rong av ren kjedsomhet blitt avhengig av opium, mens hennes mann drømte om å komme til makten – akkurat som japanerne hadde regnet med.
Mens de lokket Pu Yi med å bli keiser av Mandsjuria, skjøttet Yoshiko oppgaven med å holde keiserinnen i sjakk.
Daglig sendte oberst Itagaki keiseren forfalskede dødstrusler fra en mandsjurisk krigsherre, mens Yoshiko smuglet slanger inn i sengen hans og gjemte bomber i fruktfatet mens hun påsto at kineserne sto bak.
Til slutt kom Pu Yi på glid og dro til Mandsjuria, som fikk det japanskklingende navnet Manchukuo. Her ble han utnevnt til guvernør – ikke engang til keiser han som var blitt lovet.
Yoshiko dro til Shanghai og tok initiativ til det som ble kjent som “den falske krigen”.
Sammen med Tanaka betalte hun en gruppe kinesiske forbrytere for å angripe japanske virksomheter og bosettinger, mens japanerne offisielt forlangte at byens kinesiske borgermester stanset angrepene.
Det kunne han selvfølgelig ikke. Dermed satte japanerne inn elitetropper i byen og forberedte seg på å invadere hele Kina.
Henrettet for forakt for Kinas jord
Yoshiko lå ikke på latsiden, men innledet forhold til en lang rekke sentralt plasserte menn. Deres intime betroelser ble straks rapportert videre til Tanaka, som ga opplysningene til sine japanske overordnete.
En av Yoshikos elskere var britisk militærattaché, og han opplyste – beleilig nok – at den vestlige verden neppe ville gripe inn for å beskytte Kina mot en japansk invasjon. I 1937 gikk japanske tropper inn i Kina.
Da Yoshiko og Tanaka hadde avsluttet oppgaven, gjenopptok Yoshiko sitt ville liv. Det ble etter hvert for mye – og for dyrt – for Tanaka, som sendte henne tilbake til Manchukuo.
Her forførte hun Pu Yis militære rådgiver, general-major Hayao Tada, og som takk lot han henne opprette sitt eget kompani av elitesoldater. Yoshiko valgte sine soldater etter utseende og hygget seg storartet med å være sjef og kunne befale dem til hva som helst.
Hun fikk også lov til å fly et bombefly da japanerne bombet Shanghai sønder og sammen. Kildene påsto at hun senere lo hånlig mot de forkullede likene i gatene.
I 1937 inntok japanerne Beijing og ga Yoshiko en høy administrativ post i byen. Det passet henne godt, det hadde nemlig blitt vanskeligere å sjarmere rikmenn til å finansiere forbruket hennes. Det harde livet hadde satt sine spor. I stedet skaffet hun penger ved å oppspore velstående kinesere via sitt embete.
Dem fikk hun enten kidnappet mot løsepenger (som hun stakk i egen lomme), eller så presset hun dem for penger ved å true med anklager om forræderi.
Etter krigen fikk Yoshiko tilbud om å vende tilbake til Japan, men gikk under jorden. Få måneder etter, i november 1945, ble hun oppsporet av revolusjonslederen Chiang Kai-Sheks etterretningstjeneste.
Da hun ikke kunne føre bevis for at hun var adoptert til Japan, ble hun dømt – ikke som japansk spion og krigsforbryter, men som kinesisk forræder.
- mars 1948 ble Yoshiko Kawashima, Østens juvel, ført til en treblokk og halshogd. For forræderi – og fordi hun under bombingen av Shanghai hadde hånet byen og dens innbyggere.
Som spion spilte hun på sitt vakre ytre, men det kunne ikke redde henne fra å bli henrettet som forræder i Beijing i 1948.