Det har eksistert spioner siden antikken, men først under 2. verdenskrig skjøt utviklingen av rent spionutstyr for alvor fart. Overalt arbeidet etterretningstjenestene på høytrykk for å få en fordel fremfor fienden.
Spionasjen ble enda viktigere under den kalde krigen, hvor åpen konflikt mellom stormaktene for alt i verden skulle unngås, og informasjon var mer verdt enn noensinne.
1. Monopol hjalp krigsfanger med å flykte
Under 2. verdenskrig var det umulig for den britiske etterretningstjenesten å sende hjelp til landets krigsfanger i tyske fangeleirer, for alle pakker ble nøye gjennomsøkt av vaktene.
Men så fikk en agent en fantastisk idé: Alt det fangene hadde bruk for, kunne lagres i et spill Monopol. I samarbeid med firmaet bak det populære brettspillet laget MI9 en utgave hvor brettet var uthult og fylt med kart, fil og kompass. Blant Monopol-pengene skjulte det seg lokal valuta som kunne brukes under flukten.
LES OGSÅ: Brettspill gjennom historien – når ble de oppfunnet?
Nazistene håpet at spillene ville få krigsfangene til å tenke på noe annet enn flukt, og tillot at de ble levert da britene kontaktet dem gjennom en falsk humanitær organisasjon som ble opprettet for anledningen.
Det er ikke kjent nøyaktig hvor mange britiske krigsfanger som kunne stikke av takket være de falske Monopol-spillene, men tanken var så god at amerikanerne senere lånte den.
2. Drapsparaply skaffet systemkritiker av veien
3. Spionbilder skulle leses med mikroskop
Den 10. august 1941 går den serbiske dobbeltagenten Dusan Popov om bord på et fly til New York for å overlevere en mappe til FBI. Popov arbeider for både den britiske etterretningstjenesten MI6 og dens nazistiske motpart, Abwehr, og blir senere kjent som den primære inspirasjonskilden til den fiktive personen James Bond.
Ytre sett tyder ingenting på at mappen inneholder stort annet enn en bok av Virginia Woolf. Men litteraturen skjuler viktig informasjon om et forestående angrep på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor. Der er det bl.a. et fotografi av et tysk dokument som nevner Pearl Harbor elleve ganger og spør om oppbygningen.
For det blotte øye er bildet helt usynlig, for Popov har krympet det ned til mikropunktfilm som er én mm i diameter og derfor kan skjules ved å klebe det oppå et punktum i boken.
Men Popovs anstrengelser viser seg å være forgjeves, for FBI tok ikke advarselen alvorlig.
4. Diskré kameraer fanget bevisene
5. Veggdekorasjon spionerte i syv år
Den amerikanske ambassadøren i Moskva, W. Averell Harriman, ble riktig glad da 15 barn fra en sovjetisk ungdomsorganisasjon i august 1945 overrakte ham en utskåret modell av USAs segl som et symbol på vennskap. Men det var ikke vennskap som var tanken bak sløydarbeidet.
Inne i treplaten satt det nemlig en 23 cm lang antenne koblet til en veldig tynn membran, som skjulte seg bak treplaten og kunne fange opp lydbølger som fikk den til å vibrere og fungere som en mikrofon. Installasjonen var nesten umulig å spore da den ikke hadde noen sender. Mikrofonen ble aktivert av radiosignaler utenfra.
I flere år kunne russerne følge med i hver eneste samtale som fant sted på ambassadørens kontor. De fortrolige samtalene ble overført til en adresse like ved ambassaden.
Installasjonen ble først oppdaget i 1951, da en britisk radiooperatør undret seg over at han kunne oppfange amerikanske samtaler på en frekvens som var tilknyttet det sovjetiske luftvåpenet.
6. Leppestift ga ofrene dødskyss
7. Døde rotter bar på hemmelige beskjeder
Under den kalde krigen brukte CIA døde rotter til å sende meldinger til agentene sine i Moskva. Rottene fungerte som “døde postkasser” og ble lagt på avtalte steder slik at agentene ikke behøvde å møtes personlig og tiltrekke seg unødig oppmerksomhet.
Ifølge Toni Hiley, kurator ved CIA-museet i Washington, var rottene opplagte som “døde postkasser”:
“Hvem vil røre en død rotte? De er så ekle at ingen vil nærme seg dem.”
Rottenes innvoller hadde blitt fjernet og erstattet med en liten metallsylinder til hemmelige beskjeder før dyrene ble lukket igjen med borrelås.
For sikkerhets skyld ble det helt sterk saus over rottene, ofte tabasko, for å holde sultne katter unna når de ble slengt i en gate i den russiske hovedstaden til avtalt sted og tid. I tillegg til rotter var duer og trafikkdrepte dyr som ble funnet i veikanten, også nyttige som “døde postkasser”.
8. Offiser oppfant dødbringende hanske
9. Skjulesteder gjorde bevisene usynlige
Oppfinnsomheten kjente ingen grenser når spioner skulle holde verdifull informasjon skjult for fienden. Det var viktig at de kamuflerte opplysningene ikke vakte mistanke, og derfor tok utstyret ofte utgangspunkt i gjenstander som stemte overens med spionens fremtoning; f.eks. skjulte en vesttysk husmor som i virkeligheten arbeidet for det østtyske Stasi, en kryptert melding i strykejernet sitt.
Hos KGB var hule mynter, batterier og spiker populære skjulesteder for f.eks. mikropunktfilmer, mens agenter i den britiske etterretningstjenesten gjemte kart i piper med et hemmelig rom under pipehodet. Her kunne ikke glørne skade kartene. Hvis agenten ble oppdaget, skulle han ganske enkelt vri på røret slik at glørne likevel fikk fatt i og brente bevisene.
Det hemmelige politiet i Tsjekkoslovakia oppfant en hul såpe som skjulte ufremkalt film viklet om en liten lyspære. Hvis såpen ble åpnet feil, begynte pæren å blinke og ødela dermed bildene.