I 1881 henvender den parisiske kvinnen Thérèse Humbert seg til banken sin for å ta opp et større lån. For å overbevise bankfunksjonæren om at banken trygt kan låne henne pengene, forteller hun en fantasifull historie.
Under en togreise to år tidligere reddet hun med luktesaltet sitt den amerikanske mangemillionæren Robert Henry Crawford fra å dø av et hjerteanfall, forteller hun. I takknemlighet testamenterte Crawford hele formuen sin til Humbert.
«Alle som var noe – innenfor politikk, juss eller finanser – endte før eller siden i Humbert-familiens hjem.» Venn av familien Humbert.
Nå er Crawford død, og bare en formalitet står mellom henne og arven på 100 millioner franc, rundt 35 milliarder i nåtidskroner, hevder hun.
Bankfunksjonæren godkjenner lånet. Men det hele er rent oppspinn. Og løgnen om togturen er bare den første i en rekke av utspekulerte svindler som skal sikre Thérèse Humbert et liv i luksus for lånte penger.
“Avlever pengene, din heks!” lyder et av ropene fra mengden som venter på Thérèse Humbert ved ankomsten til Paris.
Thérèse Humbert ankommer Paris
Den 29. desember 1902, ni dager etter arrestasjonen, ankommer Thérèse Humbert og hennes følge togstasjonen Gare du Nord i Paris under politieskorte. Politiet må beskytte Humbert mot en rasende folkemengde mens de fører henne til Conciergerie-fengselet.
Brødrene er medskyldige
Thérèse Humberts brødre, Romain Daurignac og Emile Daurignac, er arrestert for medvirkning til bedrageri. Retten dømmer dem senere til henholdsvis to og tre års fengsel for deres rolle i saken. Brødrene har blant annet overfor franske myndigheter utgitt seg for å være nevøer av Robert Henry Crawford, mannen som angivelig testamenterte arven sin til Humbert.
Søster blir frikjent
Marie Daurignac, Thérèse Humberts yngste søster, er i likhet med resten av familien under arrestordre. Hun er tiltalt for medvirkning til bedrageri, men frifinnes av retten.
Fester for lånte penger
For banklånet kjøper Humbert flere eiendommer. Blant kjøpene er en herskapsleilighet på Avenue de la Grande Armée nr. 65, en av Paris’ mest fornemme adresser.
Her flytter Humbert i 1885 inn sammen med ektemannen Frédéric, en konkursrammet forretningsmann, og parets fem år gamle datter, Eve.
En stab på 20 tjenere tar seg av gjestene når Humbert underholder Frankrikes absolutte elite, inkludert både presidenten og statsministeren.
«Alle som var noe – innen politikk, juss eller finans – havnet før eller siden i Humbert-familiens hjem», forteller en venn av familien.
«Det som jeg vil ha, det får jeg.» Thérèse Humbert.
«Det som jeg vil ha, det får jeg», lyder Humberts motto, som hun lar inngravere i et av gullurene sine.
Men ikke alt er bra. Stadig oftere ligger Humbert etter med avdragene. De mange millionene er angivelig gjemt i en safe i tredje etasje i leiligheten, men Humbert nekter å vise frem verdiene.
Som et påskudd for at betalingen trekker ut, oppgir hun problemer med Crawfords nevøer, en påstand hun beviser ved å vise frem brev fra familien i Amerika.
Selvmord avslører svindel
Et par ganger trekker utålmodige kreditorer Humbert for retten. Men løfter om bot og bedring og det faktum at hennes svigerfar, Gustave Humbert, nå er finansminister i Frankrike, gjør at hun unngår tiltale.
Men i 1896 tar saken en uventet vending. Girard Bank, en av Humberts kreditorer, er i så store vanskeligheter at eieren, Paul Girard, oppsøker Humbert. Han trygler henne om å betale tilbake gjelden.
Humbert nekter, og i desperasjon trekker han revolveren sin og fyrer av mot henne. Da han bommer, drar han hjem og skyter seg selv i stedet.
Thérèse Humbert – «La Grande Thérèse, som pariserne kalte henne – sjarmerte alt og alle, også stjerneadvokaten Henri Robert.
Under etterforskningen av Girard Banks konkurs oppdager advokaten som har ansvaret for å undersøke bankens forhold, flere brev fra Crawford-familien.
Da han undersøker avsenderen av brevene, oppdager han at adressen, 1302 Broadway, ikke eksisterer i det hele tatt. Det samme gjelder Crawford selv, nevøene hans – og Humberts arv.
Humbert kjenner at jorda brenner under føttene. Hun forlater derfor landet i all hast sammen med mannen og datteren. Imens åpner statsadvokaten safen.
Bak den pansrede døren skjuler det seg en gammel avis, en italiensk mynt og en bukseknapp.
Få måneder senere, i desember 1902, blir Humbert arrestert i Madrid. I retten blir både hun og ektemannen dømt til fem års fengsel.
Etter soning forsvinner hun ut av historien, som om hun – i likhet med arven som var årsaken til hennes storhet og fall – aldri hadde eksistert.