Prins Arthur, Johan uten Land, Peter de Maulac

Tenåringsprins forsvant under tronstridighet

Beleiring, blinding og kastrering – Richard Løvehjertes lillebror skydde ingen midler for å bli Englands konge. Hans brutale fremferd skulle få store konsekvenser, ikke bare for arvefølgen, men for hele kongeriket og dets vidstrakte besittelser.

Beleiring, blinding og kastrering – Richard Løvehjertes lillebror skydde ingen midler for å bli Englands konge. Hans brutale fremferd skulle få store konsekvenser, ikke bare for arvefølgen, men for hele kongeriket og dets vidstrakte besittelser.

Artokoloro/Imageselect

Det øredøvende braket av murverk som knuses vekker prins Arthur i de tidlige morgentimene 1. august 1202. Prinsen og hans menn griper raskt rustninger og sverd. Fortsatt søvndrukne tumler de ut i slottsgården.

For sent. Det myldrer av soldater i Slottsgården – fiendtlige soldater utsendt av Arthurs rival, den engelske kong Johan.

Etter en kort kamp overmanner de prinsen. I lenker fører de ham bort til en usikker skjebne i et mørkt fangehull.

Løvehjertes død førte til borgerkrig

Det var en helt annerledes fornem tilværelse som ventet prinsen da han ble født 14 år tidligere som sønnesønn av kongen av England, Henrik 2.

Da Arthur var to år gammel, døde Henrik 2, og prinsen var nå nummer to i arvefølgen etter onkelen Richard. Han ble derfor sendt i pleie hos den franske kongen Filip 2.

“Den edle yngling skulle berøves sine øyne og sine kjønnsorganer, så han heretter ville være ute av stand til å utøve sin gjerning som hersker.” Ralph av Coggeshall, 1200-tallet.

Den engelske kongen hersket på den tiden ikke bare over England, men over hele det angevinske riket, et område som også omfattet deler av Wales og Irland samt den vestlige halvdelen av Frankrike. For en fremtidig konge var gode relasjoner i hele riket viktig.

Nøyaktig hvor viktige forbindelsene var ble klart da Richard, som nå var kjent som Løvehjerte, døde under en beleiring i 1199.

Selv om tronen etter skikk og bruk tilfalt Arthur, utropte Johan, Richards yngre bror, seg selv til konge. Arthur fikk umiddelbart kong Filip 2 på sin side, og det brøt ut en langvarig krig.

Kampene kulminerte da Johan tok Arthur til fange på slottet Mirebeau i det vestlige Frankrike.

Brutal plan gikk i vasken

Johans menn førte Arthur til slottet Château de Falaise i Normandie.

Kort etter lot kongen “befale at den edle yngling skulle berøves sine øyne og sine kjønnsorganer, så han heretter ville være ute av stand til å utøve sin gjerning som hersker”, beretter den samtidige krønikeskriveren Ralph av Coggeshall.

© Artokoloro/Imageselect

Prinsen ble myrdet på Seinen

Kongens utsending kom til slottet, men Arthurs fangevokter, sir Hubert de Burgh, forbarmet seg over prinsen, som gråtende ba om nåde. Ridderen kastet derfor ut kongens mann.

Sir Hubert regnet med at Johan ville besinne seg. For å gi kongen tid til å bli rettskaffen igjen, spredte han ryktet om at Arthur var død av skadene.

Planen fungerte imidlertid ikke etter hensikten. Ryktet om prinsens død forårsaket sorg og sinne i store deler av Frankrike. Etter 14 dager var området på kokepunktet. Motvillig måtte sir Hubert innrømme at Arthur fortsatt var i live.

“Han drepte ham med sine egne hender, bandt en tung stein til liket og kastet ham i Seinen.” Margam-krøniken, 1200-tallet.

Johan reagerte behersket. Han sørget i første omgang bare for å få Arthur overført til en borg i Rouen ved Seinen. Ingen så noensinne prinsen igjen. Margam-krøniken tegner et dystert bilde av Arthurs siste timer.

Om kvelden torsdag før påske (3. april, red.) i 1203 oppsøkte kong Johan «beruset og besatt av demoner» prinsen. "Han drepte ham med sine egne hender, bandt en tung stein til kroppen og kastet ham i Seinen", heter det i historien.

Senere kilder melder at drapet skjedde om bord i en båt ute på elven, og at kongen ble hjulpet av en væpner.

Etter sigende fant fiskere senere et lik som de mistenkte var Arthur, og som de gravla ved et kloster i nærheten.

Château de Falaise, prins Arthur, Johan uten land

Château de Falaise lå på en klippe og var derfor et godt sted å oppbevare fanger.

© Ollamh

Ingen vet med sikkerhet om Johan virkelig drepte Arthur, men prinsens forsvinning bidro til å gi kongen et dårlig rykte.

Det gjorde ikke saken bedre at han også hadde for vane å sulte sine fanger til døde og dessuten tapte en stor del av sine besittelser.

“Fælt som Helvete allerede er, er det blitt tilsmusset av kong Johans enda fælere tilstedeværelse”, lød krønikeskriveren Matthew Paris’ gravskrift over den forhatte kongen.