Etter et kvarters forsinkelse på Heathrow-flyplassen i London er Pan Am Flight 103 endelig på vingene.
Denne desemberkvelden i 1988 flyr Boeing 747-flyet nordover mot Skottland, der maskinen etter planen skal svinge ut over Atlanterhavet og sette kursen mot John F. Kennedy-flyplassen i New York.
Flight 103 – kalt Clipper Maid of the Seas – har 243 passasjerer om bord som gleder seg til å komme hjem til jul.
"God kveld, skotter. Dette er Clipper 103, vi er på nivå 310" Kaptein James Bruce MacQuarrie.
Kaptein James Bruce MacQuarrie har ønsket velkommen, og mens jumbojeten cruiser av gårde i 9400 meters høyde, serverer personalet drikkevarer og deler ut høretelefoner til filmen «Crocodile Dundee II», som skal vises på flyturen.
Amerikanske Christopher Jones på sete 52K bakerst i flyet er antakelig en av passasjerene som får en drink fra flyvertinnen.
Den 20 år gamle studenten fra Syracuse University i New York har tilbrakt det siste semesteret i London – i likhet med 34 medstudenter som også er om bord på Flight 103. Christopher Jones har fortalt kjæresten at det vil bli «en skikkelig festflytur».
Fremme i cockpiten registrerer kaptein MacQuarrie at han passerer den engelsk-skotske grensen kl. 18.58, og den 55 år gamle piloten kontakter kontrolltårnet i Prestwick:
«God kveld, skotter. Dette er Clipper 103, vi er på nivå 310», melder MacQuarrie for å orientere om flyets høyde.
«103, du er identifisert», svares det over radioen. MacQuarrie får også vite når maskinen skal dreie mot vest ut over Atlanterhavet.
Ingen på Flight 103 vet at jumbojeten har en bombe om bord. I flyets forreste lasterom ligger en brun Samsonite-koffert med 450 gram høyeksplosivt sprengstoff med tidsinnstilling.
Klokken 19.02.50 eksploderer bomben. Tragedien er utløst – og flydeler faller raskt mot bakken.
Kontrolltårnet fanger opp problemer
ONSDAG DEN 21. DESEMBER 1988 KL. 19.03:
I kontrolltårnet i Prestwick har man ennå ikke oppdaget at det har skjedd en katastrofe på Flight 103.
Egentlig er det tid for Alan Topps kaffepause. Men den 52 år gamle flygelederen er opptatt av noen merkelige signaler på radarskjermen.
Skotten har få minutter tidligere hatt radiokontakt med kaptein MacQuarrie, men nå er den grønne firkanten – som markerer Flight 103s posisjon – splittet i tre mindre firkanter.
Topp har aldri sett noe lignende i sine 24 år som flygeleder. De tre lysende feltene blir plutselig til fem som sprer seg utover et stadig større område. Først tror Topp at det er snakk om en feil på skjermen, men feltene samler seg ikke igjen.
I stedet beveger de seg lenger og lenger mot øst for hvert sekund.
Flygelederen strekker seg etter radioen og kaller opp cockpiten på Flight 103. Uten hell. Topp prøver et par ganger til, men hver gang med samme resultat: Ikke noe svar.
Anonym araber tipset om terroraksjonen
16 dager før Flight 103 styrtet i Lockerbie hadde USAs luftfartsmyndigheter (FAA), som regulerer og overvåker amerikansk flytrafikk, sendt ut en advarsel om et forestående bombeangrep.
Advarselen var basert på et anonymt tips fra en mann med arabisk aksent som hadde ringt til den amerikanske ambassaden i Helsinki.
Mannen fortalte at det ville bli plassert en bombe på et fly fra Frankfurt til USA i løpet av de neste to ukene.
Henvendelsen ble tatt alvorlig, og det ble sendt ut en offisiell melding til alle amerikanske flyselskap.
Pan Am reagerte med å legge fem dollar på toppen av billettprisen og lovet til gjengjeld en «metode som skal skanne passasjerer, medarbeidere, flyplassfasiliteter, bagasje og flymaskiner med målbevisst grundighet».
Men den beskjeden kom ikke videre. En Pan Am-medarbeider på flyplassen i Frankfurt – med ansvar for skanninger – avslørte overfor amerikanske medier at hun aldri hadde hørt om sprengstoffet Semtex.
Hund advarer enke om katastrofen
ONSDAG KL. 19.03.15:
Kveldsroen har senket seg over den skotske landsbyen Lockerbie, der innbyggerne slapper av hjemme.
Onsdagen har vært lang og trist for Ella Ramsden i huset på Park Place i landsbyen Lockerbie. Den 59 år gamle enken har samme morgen tatt farvel med sønnen og hans familie, som har feiret jul på forskudd hos Ella den siste uken.
Nå er de hjemme i Tyskland igjen, og de neste dagene har Ella bare sin lille Jack Russell-terrier Cara som selskap.
For Ella føles huset alltid tomt etter et besøk. Alt liv forsvinner fra det ene øyeblikket til det neste, selv om enken har gode venner og naboer i Lockerbie, der hun har bodd det meste av livet.
Den søvnige sørskotske landsbyen med rundt 3500 innbyggere har en rolig puls som først og fremst slår når togene mellom London og Glasgow stanser der.
I det samme høres en eksplosjon, og himmelen blusser opp i et skarpt, oransje lys
I et forsøk på å muntre seg selv opp litt setter Ella seg foran den lune radiatoren i stuen med en stabel julekort som hun har fått i anledning julehøytiden. Plutselig begynner Cara å knurre.
«Hva i all verden er galt med deg?» spør Ella mens hun ser inn i hundens urolige øyne.
Sekunder etter hører hun en urovekkende brumming fra himmelen. Lyden øker i styrke og får en hvinende karakter. Ella reiser seg, går bort til vinduet og trekker fra gardinene.
I det samme høres en eksplosjon, og himmelen blusser opp i et skarpt, oransje lys. Ella tror først at en bensintank i nærheten har gått i luften.
I virkeligheten har vingene på Flight 103 rast ned i boligområdet Sherwood Crescent i 800 km/t. – ca. 1 kilometer fra Ellas hus. Drøyt 90 tonn med høyoktan drivstoff i vingene har forårsaket eksplosjonen, som har jevnet tre av husene i gaten med jorden.
«Er dette verdens ende? Hva skal jeg gjøre?» tenker Ella, som bestemmer seg for å ta Cara i armene og komme seg ut bakdøren på kjøkkenet.
Hun rekker bare såvidt å ta i dørhåndtaket før en susende lyd fyller kjøkkenet. Enken føler en virvlende vind rundt beina, og like etter følger et brak. Strømmen går, og Ella står innhyllet i mørke. Hun kan merke at veggene vibrerer; det føles som om huset er i ferd med å falle sammen.
Muren og døren foran Ella står fremdeles, men da enken kikker mot taket ser hun rett opp i himmelen.
Taket har forsvunnet – feid vekk av Flight 103s 20 meter lange midtparti som nettopp har styrtet ned i Ellas hage.
Bakdøren har gått i vranglås, så enken må finne noe å knuse vinduet i døren med.
En stekepanne fra nærmeste kjøkkenskap klarer jobben, men Ella kan fremdeles ikke presse seg ut. Det regner brennende vrakrester ned rundt henne gjennom det åpne taket, og Ella er overbevist om at hun ikke vil klare å komme seg ut. Forsiktig stikker hun hodet ut gjennom den knuste ruten og roper på hjelp med svak stemme:
«John, Martha! Er dere der?»
Men naboene svarer ikke. Ella er alene. Hun puster dypt inn og roper:
«Hjelp, hjelp! Kom og hjelp den lille hunden min ut! En eller annen, kom og hjelp meg!»
Ildregn velter ned fra himmelen
ONSDAG KL. 19.04:
Ingen i Lockerbie har egentlig forstått hva som har skjedd. Flere deler av det ødelagte flyet har styrtet ned midt i landsbyen.
Bonden Jimmy Beattie gyser ved synet når han og kona Mary ser inn mot Lockerbie fra sin egen hage. Paret bor med sine to barn på en gård 5 km fra den lille stasjonsbyen, som er innhyllet i flammer.
Selv om strømmen har gått i det meste av Lockerbie, lyses byen opp av det voldsomme ildhavet, som er spesielt kraftig ved Sherwood Crescent, der drivstoffet fra Flight 103 mater flammene.
Jimmy aner ikke hva som har skjedd, men den 44 år gamle bonden antar at det må være en fabrikk som har eksplodert.
Han og kona får det imidlertid travelt med å tenke på andre ting enn årsaken da glødende og brennende vrakdeler begynner å velte ned fra himmelen rundt hele gården. Paret løper inn i huset for å få ut barna, som akkurat har lagt seg. Jimmy frykter at det brennende nedfallet skal antenne gården.
Både 5 år gamle James og 6 år gamle Margaret gråter idet foreldrene kommer inn til dem.
Barna er skremt. De har hørt de høye lydene og sett lyset fra brannene. I samlet flokk løper familien ut og stiller seg tett opp mot en mur for ikke å bli truffet av gjenstandene som fortsatt regner ned fra himmelen.
Det er et inferno. Forvridde metallstykker borer seg ned i bakken. Det mest skremmende øyeblikket er når Jimmy får øye på en uhyggelig silhuett på den mørkerøde kveldshimmelen. En stor, svart gjenstand, større enn en lastebil, tordner mot dem mens den dreier rundt sin egen akse.
Det ligner et gigantisk prosjektil!
Jimmy fylles av skrekk, men til familiens hell ramler gjenstanden ned 80 meter fra huset deres.
Nedslaget er så voldsomt at familien kjenner bakken riste. Jimmy speider mot gjenstanden. Det er ingen flammer å se, og det er såvidt han klarer å skimte tingen ute på jordet der den ligger som en død kjempe.
Nysgjerrigheten blusser opp i Jimmy. Han må finne ut hva det er som har falt ned fra himmelen.
Bombe sprengte flyet i biter:
Bomben hadde ingen eier
Årsaken til at Flight 103 styrtet den 21. desember 1988 lå i en brun Samsonite-koffert som befant seg i flyets fremste lasterom. I kofferten lå det en båndopptaker med 450 gram Semtex plastisk sprengstoff.
Katastrofen inntreffer
Bomben sprenger like etter kl. 19 og lager et 20 ganger 20 cm stort hull i flyets fremste lasterom. Vinden strømmer inn og river opp flykroppen. Til slutt er det bare vinduspartiene ved passasjersetene som holder flyet sammen.
Cockpiten faller av
Få sekunder etter eksplosjonen knekker cockpiten fra resten av flyet og styrter mot bakken. Fronten på flyet ender på et jorde utenfor den skotske landsbyen Lockerbie.
Flyet faller fra hverandre
Mens det faller mot bakken knekker resten av flyet i to deler bak vingene. Begge deler styrter ned i Lockerbie og setter byen i brann. Alle om bord mister livet, og 11 innbyggere blir drept av vrakdelene.
Løse deler ga skader
Da cockpiten falt av ble stumper av flykroppen også revet av. Delene traff flyhalen og ødela den.
Flygelederen blir klar over ulykken
ONSDAG KL. 19.06:
Store deler av Lockerbie står i flammer. Flere hus er jevnet med jorden mens andre ligner ruiner fra en krigssone.
Det har gått flere minutter siden flygeleder Alan Topp så den grønne radarfirkanten til Flight 103 dele seg på skjermen i kontrolltårnet. De fem grønne feltene på skjermen er nå borte. Topp har ringt til flere andre kontrolltårn, men de har heller ikke mottatt signal fra flyet.
Uvissheten får flygelederen til å kalle opp sin overordnede Adrian Ford, som sitter ved en arbeidsstasjon 10 meter unna. Ford har et telefonrør presset mot øret og signaliserer med en løftet arm at han har det travelt.
Topp vet ikke at Ford to minutter tidligere har blitt kalt opp av en British Airways-pilot som har sett en eksplosjon på bakken nær landsbyen Lockerbie i det sørlige Skottland.
Ford prøver derfor å komme gjennom til det lokale politiet.
«Jeg har et problem,» roper Topp opphisset.
«Det har jeg også,» svarer Ford og forteller kollegaen om den innrapporterte eksplosjonen på bakken.
«Aha, da er det nok Clipper 103,» utbryter Topp.
Ford legger telefonrøret på bordet og løper bort til Topps arbeidsplass.
De to skottene stirrer på radarskjermen der alle symbolene fra Flight 103 har forsvunnet. De to mennene er tause. Nå vet de at det har skjedd en flystyrt.
Ella hører banning utenfra
ONSDAG KL. 19.07:
Alle de uskadde innbyggerne i Lockerbie har etter hvert kommet ut på gaten for å se hva som foregår i den lille byen deres.
«Hun er i live! Hun er faen meg i live!»
Ella Ramsden synes først at tonen er en smule ubehøvlet, men stemmen er likevel kjærkommen. Det er heldigvis noen som har kommet henne til unnsetning. Svigersønnen til naboen har observert Flight 103s flykropp styrte ned i enkens hage etter først å ha ødelagt husets fasade og revet av hele taket.
Ella sto i kjøkkenet da flyet styrtet, og det reddet livet hennes – kjøkkenet er et av de få nesten uskadde rommene i huset. Hun er imidlertid innestengt og kan bare komme seg ut gjennom vinduet i bakdøren.
Overalt i murrestene og hagen ligger det omkomne fra Flight 103 – som om noen har strødd dem utover.
Naboens svigersønn får tak i flere menn, og med felles innsats får de reddet Ella ut av huset.
Også hunden Cara er med når mennene bærer Ella gjennom hagen, som er overfylt av brennende rester fra flyet. Mennene setter henne ned på en flekk på gressplenen som har unngått ulykken.
Enken kikker sjokkert tilbake på huset sitt. Soverommet i første etasje, der de to barnebarna har sovet de siste dagene, står ribbet tilbake. Bare et enkelt klesskap står urørt igjen i det nakne rommet.
I mørket kan Ella heldigvis ikke se ødeleggelsene på tomten. Overalt i murrestene og hagen ligger det omkomne fra Flight 103 – som om noen har strødd dem utover.
Én ubevegelig mannskropp får Ella likevel øye på der hun står på veien bak det ødelagte hjemmet sitt. Enken kjenner stort sett alle på Park Place, men denne stakkaren gjenkjenner hun ikke.
«Har noen ringt etter ambulanse?» spør hun.
Men mannen er død, som så mange andre.
Ødeleggelsene var enorme, og byen var fylt med vrakrester etter styrten.
Bonde finner cockpiten på jordet
ONSDAG KL. 19.10:
Innbyggerne i Lockerbie prøver å hjelpe dem som ikke kan komme seg ut av de brennende husene sine selv. Utenfor byen har Jimmy Beattie hentet lommelykten.
Regnet av tunge ting fra himmelen har stoppet, men penge-sedler og papir virvler fremdeles rundt i luften.
På noen ark kan Jimmy skimte Pan Ams logo, og bonden skjønner at et fly må ha styrtet.
Med lommelyktens lyskjegle flakkende foran seg haster den 44 år gamle skotten over jordene ved gården. Bakken er ujevn og bløt etter vinterregnet. Idet han nærmer seg det styrtede objektet kan han se at det er en flycockpit.
Cockpitens nese er knust, og bakover er den revet opp slik at Beattie kan lyse inn. Han møter et syn av forvridd metall og sammenfiltrede kabler – som om en kjempe med gigantiske never har prøvd å vri flyet fra hverandre. Lyskjeglen fra lommelykten treffer først ett lik, så enda et.
I alt ligger det syv halvnakne døde i kabinen – den voldsomme vinden under fallet har flerret av uniformene deres.
Flere av dem er innsmurt i blod. Sønderrivingen av flyet og vindtrykket under fallet har forvandlet cockpiten til et kammer fylt med sylskarpe metallbiter som har blitt slynget rundt og boret seg inn i kroppene til besetningen. Jimmy får også øye på et avrevet bein og noe som ligner en hodeskalle.
Mens bonden fordøyer det makabre synet, kommer Mary Young – hans 56 år gamle nabo – fram til ulykkesstedet.
Like etter får Mary øye på en kvinne som ligger på bakken nær snuten på cockpiten. Idet hun nærmer seg kan Mary se at det er en flyvertinne – og hun puster fremdeles!
Mary dekker straks den skadde kvinnen med sin egen kåpe før hun haster hjem for å hente et varmt teppe. Mary er tilbake etter kort tid, men flyvertinnen er død.
Toppledere omkom på Pan Am-flyet
Bernt Carlsson, 50 år
Den svenske sosialdemokraten Bernt Carlsson var assisterende generalsekretær i FN og hadde dermed en av de høyeste postene i FN. Han var på vei til New York for å delta på signeringen av den afrikanske staten Namibias uavhengighetsavtale.
James Fuller, 50 år
Som Volkswagens toppsjef i USA fløy James Fuller ofte mellom Amerika og Tyskland. Den amerikanske toppsjefen gikk om bord i Flight 103 sammen med sin markedssjef Lou Marengo etter et møte med bilkonsernets ledelse.
Matthew Gannon, 34 år
Blant de omkomne var også Matthew Gannon, som var leder av CIAs avdeling i Beirut i Libanon. Gannon var en av flere personer på flyet som jobbet for den amerikanske regjeringen. Det er uklart om deres tilstedeværelse hadde noe med angrepet å gjøre.
Helikopterpilot må avbryte juleferien
ONSDAG KL. 19.30:
Myndighetene er informert om tragedien i Lockerbie, og redningsmannskapene blir utkalt.
«Har du drukket?» lyder det når redningspiloten Geoffrey Leeming tar telefonen hjemme på øya Anglesey nordvest i Wales.
Leeming har egentlig juleferie, men i jobben som helikopterpilot i Royal Airforces lete- og redningstjeneste risikerer han alltid å bli kalt inn i ferien. Hvis han er edru, vel å merke.
«Nei, Ken. Og riktig god jul til deg også,» ler Leeming til kollegaen som ringer fra redningsbasen.
Leeming kjører umiddelbart den korte turen til basen på Anglesey, der han blir orientert om den alvorlige situasjonen i Lockerbie.
I den skotske byen er brannbiler, ambulanser og politi allerede godt i gang med redningsarbeidet, men flere branner herjer byen som er overstrødd med flyrester og døde flypassasjerer.
I et forsøk på å få et overblikk over katastrofen skal Leeming fly de 220 kilometerne til Lockerbie og assistere redningsmannskapene.
Klokken er nesten 20.45 før Leeming får det første glimtet av katastrofeområdet fra Wessex-helikopteret. Brannene har fremdeles godt tak, og eksplosjoner har ødelagt deler av byens vannforsyning slik at den sørlige delen av Lockerbie er uten vann.
Det gjør slukningsarbeidet vanskeligere.
Piloten retter helikopterets skarpe søkelys mot jernbanen for å sikre at det ikke ligger vrakdeler på skinnene. Man må unngå at togene også forulykker.
Heldigvis har vrakrestene havnet ved siden av banelegemet.
Deretter begynner piloten sammen med et annet helikopter å finkjemme området for farlige vrakdeler. Helikopterne leter også etter ofre. Men Leeming vet at sjansen for å finne overlevende etter en flystyrt er svært liten.
Pårørende får beskjed
ONSDAG: I New York er klokken 17.30.
De første pårørende er kommet til JFK-flyplassen for å ta imot sine kjære fra Flight 103.
Det er sen kveld i Skottland, men sen ettermiddag i New York når Georgia og Tony Nucci kjører inn på parkeringsplassen på JFK-flyplassen i sin Ford Bronco. De har ikke hatt på bilradioen på kjøreturen fra hjembyen Claverack.
Selv om det er tre og en halv time siden Pan Am Flight 103 styrtet i Lockerbie, har de ennå ikke hørt om katastrofen.
46 år gamle Georgia gleder seg enormt til å ta imot sin hjemvendte sønn Christopher Jones, som har studert i London det siste semesteret. Georgia, som er skilt fra Christophers far, ser fram til å ha besøk av sin 20 år gamle sønn i juleferien, selv om høytiden antakelig vil bli følelsesmessig tung.
Kim Cattrall ble senere verdensberømt for sin rolle som Samantha i TV-serien «Sex and the City».
Kjendiser som ikke ble med
To kjendiser hadde booket plass på katastrofeflyet.
Sangeren i punkbandet Sex Pistols, Johnny Rotten, skulle på ferie i USA men måtte utsette avreisen til dagen etter fordi kona ikke var ferdig med å pakke.
Skuespilleren Kim Cattrall annullerte også sin billett på Flight 103. Hun hadde glemt å kjøpe en tekanne i gave til moren og tok derfor et senere fly.
Det er mindre enn et år siden familien ble rammet av en tragedie, da Georgias andre barn – Christophers lillesøster Jennifer – døde rett etter nyttår under et opphold i Ecuador. Sorgen sitter ennå tungt i moren.
Men i dag er en god dag, og for å glede Christopher har Georgia bakt sønnens yndlings-sjokoladekjeks. Hun lar dem ligge i bilen når hun og Tony går inn i Pan Am-terminalen.
Paret er tidlig ute fordi de skal møte en bekjent, Audrey Wilson, til middag på en restaurant. Georgia kaster et blikk på tavlen over ankomst, men sønnens fly er ennå ikke kommet fram på displayet.
Audrey Wilson har hørt om Flight 103 og har prøvd å ringe familien Nucci, men paret var allerede kjørt hjemmefra. Idet hun ser Georgia og Tony, som smiler og klemmer henne, blir hun lettet. Da har Christopher trolig ikke vært på det forulykkede flyet.
«Hvor er Christopher?» spør Audrey.
«Han er fremdeles der oppe,» svarer Georgia og forklarer at sønnen lander klokken 20.30 med Pan Am 103.
Svaret er som et slag i mellomgulvet på Audrey. «Det flyet har styrtet,» hører hun seg selv si med spak stemme.
Georgia klarer ikke å tolke beskjeden. Hun tar et par skritt baklengs og støtter seg på en mur, lukker øynene og ber.
Hun åpner øynene igjen og går bort til en flyplassansatt for å få beskjeden bekreftet.
«Fortell meg hva som skjedde med 103. Styrtet det?» stammer Georgia med skjelvende stemme.
«Ja,» lyder det korte svaret fra assistenten.
Georgia bryter hulkende sammen: «Min datter døde i år. Det er ikke rettferdig».
Ambulanser på rekke
TORSDAG 22. DESEMBER 1988 KL. 02.00:
Brannene i Lockerbie er under kontroll, og redningsarbeidet pågår fortsatt.
Det er mer enn fem timer siden Geoffrey Leeming ankom Lockerbie.
Piloten har i mellomtiden merket av flere punkter på et kart som skal gi redningsmannskap og politi et overblikk over situasjonen. Verst ser det ut i selve Lockerbie.
Det er her de fleste flydelene samt motorene har landet. Leeming har ikke sett store fly-deler lenger unna enn på jordet nær Jimmy Beatties gård.
Selv om brannene i Lockerbie er under kontroll, brenner det fortsatt i Sherwood Crescent, der de drivstoff-fylte vingene havnet.
Redningsmannskaper leter fremdeles etter overlevende i murrestene, men de fleste savnede bor nettopp i Sherwood Crescent, der en rekke hus er jevnet fullstendig med jorden.
For helikopterpiloten Leeming er det deprimerende å kikke ned på den lange rekken av ambulanser som står i hovedgaten i Lockerbie – klar til å frakte sårede til sykehuset.
Det er ikke bruk for dem lenger.
Alle de skadde er for lengst kjørt bort, og man har nesten gitt opp håpet om å finne flere overlevende fra flystyrten. Rekken av stillestående ambulanser vitner bare om at en ufattelig tragedie har funnet sted.
I august 2009 ble Ali al-Megrahi løslatt og sendt hjem til Libya fordi han var døende av kreft. Han levde i knapt tre år etter hjemkomsten.
Terrorbomben er innhyllet i mystikk
Etterforskere fra USA og Storbritannia fant restene av den kofferten som hadde forårsaket eksplosjonen om bord på Flight 103 over Lockerbie.
Kofferten og restene av klærne kunne spores til en flyavgang fra Malta til Frankfurt, der den var blitt plassert om bord på Flight 103.
Samtidig som Air Malta-flyet ble lastet på Malta, hadde et fly fra Libyan Arab Airlines også stått på rullebanen. Sammentreffet fikk etterforskerne til å vende blikket mot Libya, som ønsket hevn etter USAs bombing av Tripoli to år tidligere.
Om bord på Libyan Arab Airlines-flyet var en kjent libysk agent ved navn Abdelbasset Ali al-Megrahi som hadde oppholdt seg på Malta i to døgn under falskt navn.
Klærne i kofferten kunne spores til en lokal butikk, der eieren identifiserte al-Megrahi som kjøperen. Amerikanerne og britene var derfor klare til å stille ham for retten.
Først etter mange års forhandlinger ble den mistenkte utlevert, og i 2001 ble al-Megrahi dømt til livstid for massedrap. Libyas leder, Muammar Gaddafi, godtok å betale erstatning til ofrenes familier etter rettssaken.
Ikke alle var enige i dommen, og det er flere teorier om hvem bakmennene var. Flere mener at det egentlig var Iran som sto bak:
Aksjonen skulle hevne en amerikansk nedskyting av et iransk Airbus-fly med 290 personer om bord i juli 1988.
Den avhoppede iranske etterretningslederen Abolghasem Mesbahi bekreftet teorien da han ga et intervju i 2014.
Etterlatte i USA sørger
ONSDAG KL. 23.00 i New York:
Pårørende til de avdøde passasjerene på Flight 103 er samlet i Pan Ams Clipper Class Lounge på JFK-flyplassen.
Georgia Nucci har sittet i flere timer med mannen Tony i Pam Ams lounge for familiemedlemmer og pårørende. Mer enn ett hundre personer er samlet i lokalet, der både sykepleiere, leger og prester er til stede for å støtte de mange lamslåtte familiene.
Pan Am-ansatte har satt fram smørbrød, kald drikke, kaffe og bourbon. Georgia har selv drukket noe Coca-Cola, men hun har ikke rørt maten. Stort sett ingen i lokalet har spist. Appetitten er borte.
Fedre og mødre. Sønner og døtre. Søstre og brødre.
"Min kjære, min kjære, min kjære – det skulle ha vært meg!" Sørgende mor.
Familiemedlemmene til passasjerene på Flight 103 kryper sammen overalt. Noen ligger i fosterstilling på gulvet og klarer ikke å slutte å gråte, andre klemmer seg mot veggen med et tomt blikk, nærmest paralysert. Felles for dem alle er at de er i ferd med å bli fortært innvendig av den plutselige sorgen.
«Jeg vil ikke leve lenger!» skriker en pårørende mens en mor et annet sted i lokalet roper «min kjære, min kjære, min kjære – det skulle ha vært meg!»
Etter syv timer klarer ikke Georgia å holde ut gråtingen i loungen lenger. Pan Am har booket et hotellrom på et nærliggende Holiday Inn, og flyselskapet sørger for å bringe Nucci-paret til hotellet.
En ung Pan Am-ansatt følger etter i bilen deres.
I baksetet ligger pakken med sjokoladekjeks som Georgia hadde bakt til sønnen.
Letearbeidet pågår i seks uker
TORSDAG KL. 08.00:
Dagslyset har kommet til Lockerbie, og redningsfolkene kan få et overblikk over katastrofen.
Dagslyset avslører omfanget av ødeleggelsene i Lockerbie. Det lille stedet ligner mest av alt på en bombet by fra 2. verdenskrig, og det ryker fremdeles fra ruinene.
120 lik er funnet, men helikopter-piloten Leeming fortsetter ufortrødent letingen med Wessex-helikopteret. Noen lik stikker makabert opp fra de myrlendte elvebreddene i området, andre ligger slengt ut over steingjerdene langs jordene.
Av hensyn til etterforskningen blir hvert offer bevoktet av en betjent. Når Leeming flyr over landskapet, ligner betjentene i sine svarte regnjakker nesten statuer som har blitt satt opp for å markere de overdekkede likene.
Synet er en påminnelse om den tragedien som har utspilt seg i den skotske landsbyen – og Geoffrey Leeming vet at han aldri noensinne vil glemme opplevelsene fra Lockerbie.
Letearbeidet skal vare i seks uker for Geoffrey Leeming og de 1100 andre politi- og militærfolkene som er utkommandert for å lete etter omkomne i landskapet rundt Lockerbie. 17 lik blir aldri funnet – seks av disse er lokale innbyggere i Sherwood Crescent.
Flystyrten over Lockerbie ender med å koste 11 lokale livet mens alle 259 om bord på Flight 103 omkommer.
Muammar Gaddafi er utpekt som den egentlige mannen bak Lockerbie-katastrofen.
Etterskrift:
Allerede 28. desember fant etterforskerne spor etter eksplosiver i vrakrestene.
Ekspertene kunne dermed fastslå med sikkerhet at Flight 103 hadde vært utsatt for et terrorangrep. Jakten på de skyldige startet, men man har ennå ikke funnet en entydig forklaring.
Etter ulykken var Ella Ramsdens tomt forvandlet til en kirkegård.
Det ble funnet 70 lik i ruinene av huset og i hagen – deriblant de 35 studentene fra Syracuse University. Ella flyttet inn i et nytt hus på den andre siden av byen. Hun døde 81 år gammel i 2010.
Bonden Jimmy Beattie og familien ble boende på gården, som kun hadde fått mindre skader i ulykken.
Jimmy døde 74 år gammel i 2018. Han ble begravet på Tundergarth Parish Churchyard, som ligger ganske nær jordet der cockpiten på Flight 103 styrtet.
Geoffrey Leeming sluttet som redningspilot i 1990.
Georgia Nucci fikk påvist posttraumatisk stress etter flystyrten.
I 1990 adopterte hun fire foreldreløse barn fra Colombia. Hun bærer alltid med seg et bilde av det stedet i Lockerbie der Christopher omkom.