Den jødiske sikariesekten var etter alt å dømme en av de første terrorgruppene i historien. I alle fall var sikarierne blant de første som tok i bruk metoder som vi i dag ville definere som terror: vold utført av enkeltpersoner eller grupper som har som formål å tvinge frem politisk endring eller skape oppmerksomhet om et politisk eller religiøst budskap.
Sikarierne utførte sine mange terrorangrep i det første århundret e.Kr., da Judea – omtrent dagens Palestina og Israel – var blitt erobret av romerne og omgjort til en romersk provins.
Områdets jødiske befolkning gjorde regelmessig opprør mot okkupasjonsmakten, og blant de mest opprørske gruppene var sikarierne. Gruppen var kjent for å være mer ekstremistisk og voldelig enn andre jødiske fraksjoner.
VIDEO: Sikarierne slo til i byens hjerte
Fiender ble dolket i hjel
Ifølge den jødisk-romerske historikeren Josefus ble enhver person som underkastet seg romerne, ansett som et legitimt mål for likvidering av sikarierne. Angrepene deres gikk bl.a. ut over flere tempelprester og medlemmer av den jødiske eliten som samarbeidet med romerne.
Sikarierne skjulte typisk dolker under kjortlene sine og blandet seg med de store folkemengdene ved høytider, og myrdet deretter målene sine i full offentlighet – til skrekk og advarsel for alle som ikke kjempet mot romerne. Så forsvant de sporløst inn i den paniske folkemengden.
Noen ganger gikk sikariernes angrep også ut over uskyldige sivile. For eksempel ødela de matlagrene i Jerusalem for å sulte ut byens innbyggere og tvinge dem til å kjempe mot romerne. Josefus forteller at de fanatiske sikarierne også angrep en rekke landsbyer, hvor de massakrerte 700 kvinner og barn.
Etter flere tiår med bitter strid ble de siste sikarierne beseiret av romerne i 73 e.Kr.
