World Trade Center med røyksky

Osama bin Laden erklærer USA hellig krig

Rikmannssønnen Osama bin Laden kunne ha levd et liv i luksus. Men for å ære sin far vier han sitt liv til å kjempe mot “islams fiender” - koste hva det koste vil.

Rikmannssønnen Osama bin Laden kunne ha levd et liv i luksus. Men for å ære sin far vier han sitt liv til å kjempe mot “islams fiender” - koste hva det koste vil.

Robert Giroux/Staff/Getty Images & Ritzau Scanpix

En nesten to meter høy og slank mann går stillferdig rundt mellom sårede på sykehuset i Peshawar i Pakistan. Året er 1983, og de sårede mujahedinkrigerne har vært i kamp mot russerne. Takknemlig tar de imot sjokolade, cashewnøtter og pengesjekker fra gjesten.

Han er kjent som «Den barmhjertige samaritaner» eller «Den saudiske prinsen», men ser ikke ut som noen prins i sin enkle, hvite kjortel og med langt, svart fullskjegg. Han ter seg heller ikke som en prins. Som regel ser han ned i gulvet og snakker med lav stemme mens han deler ut gavene med et smil.

“Vi andre stjal ofte hverandres matpakker for moro eller jukset med oppgavene, men aldri Osama. Han jukset ikke, og man kunne trygt overlate tingene sine til ham”. Tidligere klassekamerat om Osama bin Laden.

Den sjenerte unge mannen har forlatt familien, rikdommene og det gode liv i hjemlandet Saudi-Arabia for å bistå de islamske opprørsgruppene i Afghanistan. Hele sitt 26-årige liv har han stått i skyggen av sine eldre halvbrødre. Men nå vil Osama bin Laden hevde seg og bidra til familiens ære.

Han vil kjempe mot de vantro – og den kvikke saudiarabiske gutten er klar til å erklære verdens stormakter krig og ende som verdens mest ettersøkte terrorist.

Faren bygger opp sin formue

En generasjon tidligere dro en annen ung bin Laden hjemmefra, like bestemt på å lykkes. Mohammed bin Laden, som senere ble far til Osama, hadde vokst opp i en leirklint hytte i det fattige Jemen. Han kunne verken lese eller skrive, men han var begavet, hadde en sjarmerende personlighet og visste hvordan hus skulle bygges.

“Jeg vil være som min far. Jeg vil arbeide dag og natt uten hvile”. Osama bin Laden.

Mohammed endte i Saudi-Arabia der han etablerte et murerfirma. En dag kom han tilfeldigvis i snakk med landets mektigste mann, kongen, som endte med å engasjere Mohammed bin Ladens firma til alle store byggeprosjekter i Saudi-Arabia.

Osama bin Laden blir født som sønn nr. 17

De neste knappe 70 årene vokste Saudi- Arabias hovedstad, Riyadh, fra åtte kvadratkilometer til å dekke et område på 1600 kvadratkilometer. Mesteparten av byen var bygd av Saudi Binladin Group – firmaet som Mohammed bin Laden grunnla, og som gjorde familien til landets rikeste nest etter kongefamilien.

Da Mohammed bin Laden kom til penger, giftet han seg. Igjen og igjen. Hele 22 koner hadde han, men ikke samtidig, for ifølge islamsk lov kan en mann bare ha fire koner om gangen. Derfor skilte han seg etter hvert fra kvinnene og arrangerte nye ekteskap for dem.

Til sammen fødte kvinnene 54 barn. En stående vits var at Mohammed ikke kunne huske navnene på alle barna – bare de eldste sønnenes.

Osama bin Laden smiler

Som barn terpede Osama nidkært sin religion. Hans arbejdsomhed og religiøse ild gjorde ham senere til verdens mest effektive terrorleder.
Som barn terpede Osama nidkært sin religion. Hans arbejdsomhed og religiøse ild gjorde ham senere til verdens mest effektive terrorleder.

© Ritzau Scanpix

I 1956 giftet den rundt 50 år gamle patriarken seg med en 14 år gammel jente fra Syria, Alia Ghanem. Året etter fødte hun Mohammeds 17. sønn, Osama. Alia kom fra enkle kår og var ikke av fin familie.

Mohammed skilte seg snart fra henne igjen, og hun hadde derfor lav status i storfamilien, selv om hun i en periode ble boende i Mohammeds palasskompleks og ble forsørget som de andre kvinnene.

Den lave statusen smittet over på Osama – de andre brødrene hånet moren hans og kalte ham «slavens sønn». Han hadde ingen å leke med.

Bedre ble det ikke da moren giftet seg på ny og fikk flere barn med sin nye mann. Osama flyttet med, men selv om stefaren behandlet ham bra, hadde han det vanskelig.

Gutten hadde på den ene siden lav status som halvbror og barn fra et tidligere ekteskap, samtidig var han arving til Mohammed bin Ladens formue på flere milliarder kroner.

Bruce Lee blir Osama bin Ladens store idolet

Osama gikk for å være stille og sjenert som barn. Han var lydig, hjelpsom og nært knyttet til sin mor. En nabo fortalte senere om hvordan gutten som barn og ung ten-åring likte å ligge ved morens føtter og kjærtegne henne.

«Osama ville ikke legge seg til å sove hvis han visste at Alia var bekymret eller lei seg», sa naboen, Khaled Batarfi.

Forholdet til faren var til gjengjeld overfladisk. De så hverandre for sjelden til å bli godt kjent. Nå og da samlet Mohammed bin Laden alle barna sine for å høre dem i Koranen, eller han tok utvalgte gutter med ut på en byggeplass og fortalte dem om arbeidet. Ifølge en av Osamas senere studiekamerater, Jamal Khalifa, så gutten svært opp til sin far:

«Osama tilbrakte ikke mye tid med sin far, men han hørte andre snakke om ham og fikk et klart inntrykk av at faren ikke var den typen leder som sitter bak skrivebordet og gir ordrer».

“Jeg er overbevist om at mediene spiller en avgjørende rolle i utbredelsen av den islamske sak”. Osama bin Laden, 1989.

Mohammed bin Laden deltok ofte i det fysiske arbeidet i den glohete ørkenen. Det ville sønnen også gjøre når han ble stor.

En annen av Osama bin Ladens barndomshelter var den kinesiske action-skuespilleren Bruce Lee. Gutten elsket å se fjernsyn, og foruten kung-fu var han særlig begeistret for cowboyfilmer. Når han var på ferie hos morens familie på landet, brukte han tiden på å ri, svømme og gå på jakt.

I tiårsalderen ble Osama sendt på en kostskole der også flere av brødrene hans gikk. Han var ensom og savnet moren, men skulle snart bli enda mer ulykkelig.

Mohammeds fly styrter

En septemberdag i 1967 var Mohammed bin Laden på vei til sitt 23. bryllup i et lite privatfly. Men han kom aldri så langt, for flyet styrtet, og bare det dyre armbåndsuret hans identifiserte rikmannens forkullede levninger.

Familiens nye overhode, den eldste sønnen, Salem bin Laden, besøkte sine yngre brødre på kostskolen. Ifølge skolens leder, Emile Sawaya, kjente han dem ikke før han kom:

«Det merkeligste var at vi måtte presentere brødrene for hverandre. De yngre kysset Salems hender».

Bunker med pengesedler foran Mekka

I 2013 tjente Saudi Binladin Group bl.a. 3 mrd. dollar på å modernisere Mekka.

© Shutterstock

54 barn arvet en formue da faren døde

Mohammed bin Ladens sønner og døtre arvet en formue etter sin driftige far. Pengene blir bl.a. brukt til dyre biler og privatfly.

Da Mohammed bin Laden døde i 1967, arvet hans 54 barn aksjer i familiefirmaet. Sønnene fikk rundt to prosent hver av firmaets aksjer, og døtrene én prosent. Det svarte likevel til mangfoldige millioner kroner.

Firmamidlene ble brukt til å kjøpe enorme boligkomplekser og villaer verden over. Søskenflokken kjøpte også ni privatfly til Saudi Binladin Group – blant dem et Gulfstream IV til 25 millioner dollar. Alle fly hadde full besetning av piloter og kabinpersonale, selv når de sto på bakken.

Firmaet tjener fortsatt rikelig med penger, og hvert år utbetales et prosentvis overskudd til hver av aksjonærene.

Osama bin Ladens bror Ibrahim har blant annet kjøpt to Rolls-Royce-biler. Disse er han så redd for at de ikke får brukes når det regner. Når været er dårlig, leier han derfor en Mercedes til 350 dollar per dag (rundt 2900 kroner, red.).

Osama ble enda mer stille og innadvendt etter farens død. Året etter sluttet han på kostskolen og flyttet hjem til moren igjen. Om det skyldtes hjemlengsel, sorg eller noe annet, vites ikke, men skolelederen har siden fortalt at Osama klarte seg bra og var en flittig elev.

Han ble skrevet inn på en fin privatskole for gutter, Al Thaghr, der barna gikk i skoleuniformer. Her klarte han seg også rimelig bra og besto i alle fag.

«Osama holdt seg helst for seg selv. Han var alltid veldig seriøs og ærlig. Vi andre kunne finne på å rappe matpakkene til hverandre for moro skyld eller jukse med leksene, men aldri Osama. Han jukset ikke, og man kunne trygt gå fra tingene sine hvis han var i nærheten», har en klassekamerat senere fortalt.

Osama bin Ladens ferier blir tilbrakt i Europa

I ungdomsårene pendlet Osama mellom to tilværelser. Deler av tiden var han en nysgjerrig og eventyrlysten gutt som dro på ferier i Europa med familien, likte å se amerikanske filmer og spilte fotball.

Resten av tiden var han en alvorlig, innesluttet gutt som ble mer og mer oppslukt av religionen, belærte de andre og insisterte på at kameratene skulle spille fotball i lange bukser, og at gutter og jenter alltid skulle være adskilt.

Familien bin Laden

Familien bin Laden dro på ferie til Falun i Sverige i 1971. Historikerne er uenige om hvorvidt den unge mannen som står som nr. to fra høyre er Osama bin Laden.

© Dalmas/Ritzau Scanpix

Rykter forteller at han dro til Beirut i Libanon og slo seg løs akkurat som andre rikmannssønner som drakk seg fulle og gikk på kasino og oppsøkte prostituerte. Sannsynligvis har disse historiene mer med Osama bin Ladens brødre å gjøre enn med ham, for den eneste lasten han til slutt tillot seg selv, var å råkjøre i dyre biler.

Han hadde nemlig – ifølge vennenes forklaring – opplevd en religiøs vekkelse, og særlig én person skulle komme til å få stor betydning for den unge, lett påvirkelige gutten.

Islam og fotball på timeplanen

I 8. klasse inviterte Osamas gymlærer ham med i en religiøs studiegruppe som møttes etter skoletid. Læreren var ung, humoristisk og populær blant guttene, men han var også medlem av den ytterliggående bevegelsen Det muslimske brorskapet.

En annen medelev har fortalt at gruppen i begynnelsen bare pugget litt fra Koranen før de gikk over til å spille fotball sammen. Men med tiden overtok den religiøse undervisningen mer og mer av de unge mennenes interesse, så til slutt måtte kameraten spille ball med seg selv.

Koranlesingen ble avløst av studier av profeten Muhammeds liv og av lærerens fortellinger. Læreren samlet guttene rundt seg på gulvet og tente et stearinlys. Historiene kunne være ganske voldsomme, mintes eleven, som ville foretrukket ballspill.

Koranen

Vantro skulle omvendes fredelig. Hvis folk nektet å konvertere, skulle de drepes i hellig krig.

© Shutterstock & University of Washington

Radikal islamisme formet Vestens fiende

Bin Laden-familien er tilhengere av en ekstrem gren av islam. Fra barnsben av ble Osama bin Laden preget av et budskap som fostret hans hat til Vesten.

Den unge Osama fikk sin primære religiøse dannelse fra faren. Den besto av en særlig streng form for islamsk fundamentalisme, kjent som wahhabismen. Sekten aksepterer bare Koranen og hadithene – tekster om profeten Muhammeds liv – som gyldige kilder til hvordan mennesker skal leve. Tilhengerne forventes å leve svært fromt og asketisk, og deres primære rmål i livet er å spre islam og tjene Allah.

Wahhabismen ble grunnlagt av Muhammad ibn Abd al-Wahhab på 1700-tallet. Han forbød blant annet tilbedelse av helgener, som ellers hadde vært tillatt i islam frem til da. Bevegelsen spredte seg raskt over store deler av den arabiske halvøya, der dagens Saudi-Arabia ligger.

Et avgjørende punkt for moderne wahhabisme er at all ikke-muslimsk innflytelse i samfunnet skal utryddes. Tilhengerne mener at selv muslimer som ikke er wahhabister kommer til helvete når de dør.

For eksempel fortalte læreren en gang om en gutt som hadde funnet Gud. Når gutten ville be, trakk faren bønneteppet vekk under ham. Den tapre gutten, som læreren kalte ham, fant til slutt frem farens pistol, ladet den og skjøt faren.

«Herren være lovet! Islam er satt fri», hadde læreren sluttet fortellingen. Medeleven reiste seg og gikk, og stilte aldri på møtene mer. Osama bin Laden ble sittende.

Osama bin Laden gifter seg til sex

I likhet med gutter flest på hans alder var unge bin Laden interessert i det motsatte kjønn. Men de strenge reglene forbød ham å gjøre noe med saken. Eneste mulighet var å gifte seg – så det gjorde han.

Som 18-åring fridde Osama til sin 14 år gamle kusine, Najwa Ghanem, eller rettere til familien hennes, som aksepterte tilbudet. Ikke lenge etter var hun gravid og fødte sønnen Abdullah.

Den nybakte ektemannen begynte å studere økonomi ved universitetet. De fleste brødrene hans dro til Europa eller USA for å studere, men Osama valgte å bli i Saudi-Arabia. Studiene interesserte ham imidlertid ikke, han ville heller bruke tiden på å arbeide i familiebedriften.

«Jeg vil bli som min far. Jeg vil jobbe dag og natt uten hvile», sa han.

I 1978 slapp de eldre brødrene ham endelig til i firmaet og ga ham en praktisk oppgave i nærheten av Mekka. Han skulle jevne ut bakker slik at firmaet kunne bygge hoteller og anlegge veier. Osama arbeidet så hardt at han til slutt valgte å droppe universitetsstudiene helt.

“Jeg var aldri redd for døden”. Osama bin Laden om krigen mot russerne i Afghanistan.

En lang rekke politiske begivenheter hadde satt fart i en nyreligiøs vekkelse i Saudi-Arabia og blåst liv i flammen i Osama. Borgerkrigen i Libanon så han som Guds straff over det syndige livet i Beirut. Saudi-Arabias kong Faysal ble drept av sin mentalt syke nevø, som hadde tilbrakt mange år i USA og derfor blitt «vestlig».

Egypt inngikk en freds­avtale med erkefienden Israel, noe som sendte sjokkbølger gjennom den muslimske verden. I november 1979 demonstrerte militante islamister mot den saudiske regjeringen, som ifølge opprørerne også hadde blitt mer og mer vestligsinnede.

«De er sanne muslimer», sa Osama til en venn og ble dypt sjokkert da kongens væpnede styrker gikk til motangrep på demonstrantene i Mekka. 26. desember samme år invaderte Sovjetunionen Afghanistan. Da ble det for mye for 22 år gamle Osama bin Laden.

En ny religiøs læremester, Abdallah Azzam, hadde introdusert ham til jihad i betydningen «hellig krig mot de vantro». Samtidig hus­ket Osama at han en gang hadde overhørt faren si til en venn at han ville blitt lykkelig «hvis bare én av mine sønner vil bruke livet sitt på å bekjempe Allahs fiender». Osama bin Laden hadde funnet sitt kall.

Rike saudiarabere finansierer krigen

Få dager etter invasjonen dro Osama bin Laden til Peshawar i Pakistan, nær den afghanske grensen. Mujahedinene kjempet intenst mot invasjonsmakten, men de manglet penger, utrustning og våpen.

Rikmannssønnen skjønte fort hvordan han kunne bidra på best mulig måte – nemlig ved å bruke pengene sine og innflytelsesrike kontakter.

Osama bin Laden var selv god for rundt to milliarder kroner som han hadde arvet etter sin far. Dessuten dro han rundt til familiens rike muslimske venner i Saudi- Arabia for å skaffe enda flere økonomiske midler til kampen.

Pengene strømmet inn. Foruten våpen brukte han dem til å bygge leirer til flyktninger og sårede krigere i Pakistan samt trenings­leirer og underjordiske militærkomplekser i selve Afghanistan. Ofte satt han selv bak spakene på en av de store grave­maskinene når det skulle graves skyttergraver ved frontlinjene.

Osama bin Laden med radio.

Under den sovjetiske invasjonen av Afghanistan hadde Osama bin Laden i begynnelsen ansvaret for PR og innsamling av penger. Først i 1986 ble han kriger.

© Montage: Essam Draz/Balkis Press/Sipa Press & Shutterstock

Sin definitive ilddåp fikk Osama bin Laden under kampen om Jalalabad i 1987, der han for første gang sto overfor russerne på slagmarken. Senere samme år deltok han i slaget ved Jaji. Og her kunne historien om Osama bin Laden ha endt.

«En 120-mm-mortérgranat landet rett foran meg», har han senere fortalt. I det øyeblikket var saudieren sikker på at han skulle dø. Men granaten eksploderte ikke.

«Jeg var aldri redd for døden», hevdet han sju år senere i et intervju om episoden. Tvert imot irriterte det den fanatiske muslimen at han hadde gått glipp av muligheten for å dø i kamp og bli martyr.

Året etter skaffet Osama seg en AK-47, som fra da av ble hans spesielle kjennetegn. Ifølge seg selv tok han den fra en russisk general fra Spetsnaz-spesialstyrk- ene. Generalen hadde blitt drept i et slag som Osamas menn hadde vunnet.

Osama bin Laden vender hjem

I 1988 sto det klart at krigen mot Sovjetunionen gikk mot slutten. Den nå 31 år gamle Osama var imidlertid overbevist om at det fortsatt var behov for ham i kampen mot islams fiender. Han opprettet derfor organisasjonen al-Qaida, som betyr «Basen» på arabisk. Bevegelsen skulle fungere som en militaristisk aksjonsgruppe som kunne fortsette kampen mot muslimenes fiender kloden over.

Dette førte til et oppgjør med hans tidligere mentor Abdallah Azzam. Osama bin Laden ville fokusere på den globale kampen, mens Azzam var mer opptatt av de regionale stridighetene i Midtøsten. Året etter døde mentoren under mistenkelige omstendigheter i en bilulykke sammen med to av sine sønner.

Imens fortsatte Osama utrettelig med å optimere al-Qaida. Blant annet bygde han ut treningsleirene i Afghanistan og opprettet flere. Her ble unge fanatiske muslimer med et glødende hat til Vesten trent i kamp og terrorisme. Osama selv hadde tidligere mottatt «trening i å arbeide med eksplosiver i forbindelse med å sprenge bort fjell», som han senere formulerte det.

Mann holder Stinger-missil

På 1980-tallet leverte CIA antiluftskyts i form av lettbetjente Stinger-missiler til Osama bin Laden og mujahedinkrigerne.

© Shutterstock/Ritzau Scanpix

Eneste kravet for å bli opptatt i al-Qaida var å være en rettroende muslim etter Osamas hode.

«Vi vil ikke foreta noen diskriminering av våre medlemmer basert på hudfarge eller rase. Vi samarbeider med folk på grunn av deres fromhet og rettferdighet», uttalte han.

Organisasjonen sto på fire bein: det militære, det administrative og finansielle, det religiøse og det kommunikative.

Det sistnevnte var spesielt viktig, mente Osama, som i 1989 uttalte:

«Jeg er overbevist om at mediene spiller en avgjørende rolle i utbredelsen av den islamske saken». Derfor ga han blant annet ut magasinet «Al-Jihad», som ble distribuert i det meste av verden, spilte inn rekrutteringsvideoer og ga en rekke intervjuer.

Da russerne trakk seg ut av Afghanistan i 1989, var al-Qaida allerede en sterk organisasjon, og i en video oppfordret Osama sine muslimske brødre i alle deler av verden «til å delta i vår oppgave med å heise jihadens banner for Allahs sak». Det store spørsmålet nå var bare hva denne jihaden skulle innebære.

Konene skal ikke tenke selv

Som ung hadde Osama bin Laden sverget på at han ville følge profetens eksempel og gifte seg med fire kvinner. Målet var å få mange barn som skulle vokse opp og føre kampen hans videre.

I løpet av 1980-årene hadde han derfor giftet seg ytterligere tre ganger, og han ble far til i alt 20 barn. Over halv- parten var født av hans første kone, Najwa, som var konstant gravid i mange år etter at de giftet seg.

Familien ble boende i Saudi-Arabia, mens han dro frem og tilbake og var borte i lange perioder om gangen. Når han var borte, fikk ikke kvinnene forlate hjemmet. Osama var en streng ektemann og far som tok statusen som familiens overhode helt bokstavelig.

En dag da Najwa forsiktig ytret sin bekymring for ham og alt det hemmelighetsfulle han holdt på med, hisset han seg opp. Hun fikk streng beskjed om å la være å tenke, ifølge journalisten Jean Sasson, som skrev en bok om familien.

“Mine sønner, det er en liste på veggen ved moskeen. Skriv dere på den hvis dere vil gi livet deres til islam”. Osama bin Laden til sine sønner.

Overhodet var imot moderne oppfinnelser som aircondition og kjøleskap. Det var også strengt forbudt å for familien å se tv. Barna fikk heller ikke leketøy, oppføre seg tøysete eller fortelle vitser. Guttene ga han jevnlig bank med en stokk som et ledd i disiplineringen, eller han tok dem med på lange, utmattende turer i fjellene uten drikkevann.

Osama bin Laden hadde en idé om at mennesker bare burde drikke når det var absolutt nødvendig, og selv spedbarna skulle ikke få vann fra en tåteflaske.

«Livet skal være hardt, og dere blir sterkere av at jeg gir dere en hard oppvekst», sa Osama til sine barn når de klaget.

Osama bin Ladens hat til USA vokser

Da Osama etter krigen vendte tilbake til Saudi-Arabia, ble han mottatt som en folkehelt. Najwa skrev senere at alle var «forundret og imponert over at en rik bin Laden-sønn hadde risikert både liv og helse ved krigsfronten».

En stille periode fulgte, men så, i august 1990, bestemte Iraks leder, Saddam Hussein, seg for å invadere Saudi-Arabias nabostat Kuwait. Angrepet kom som et sjokk på den saudiske regjeringen, for landets militære kunne umulig hindre Saddam hvis han fortsatte invasjonen.

Osama fikk foretrede for landets forsvarsminister, prins Sultan, og leverte en pasjonert tale om hvordan han med familiens maskiner kunne grave skyttergraver og sette opp massive forsvarsverk slik han hadde gjort det i Afghanistan.

Prins Sultan lyttet tålmodig til Osamas planer. Da han senere spurte den ivrige krigsveteranen hvordan han ville stoppe fiendens 4000 stridsvogner i det pannekakeflate Saudi-Arabia, svarte Osama bin Laden:

«Vi vil bekjempe dem med vår tro».

En AK-47.

En AK-47 – angivelig tatt fra en drept russisk offiser – ble Osama bin Ladens kjennetegn.

© Shutterstock

6 grunner til terror ifølge Osama bin Laden

Al-Qaidas leder hadde overhodet ingen problemer med å komme på argumenter for hvorfor det var en god og legitim idé å utøve terror.

Prinsen takket nei. I stedet inngikk det saudiske kongehuset en avtale med amerikanerne, som snart sendte over 500 000 mann til Saudi-Arabia.

Den forsmådde Osama bin Laden var rasende over at vantro skulle forsvare landet hans. Han tordnet mot kongehuset og de religiøse lederne:
«Hvordan kan dere slippe amerikanerne inn i landet?» spurte han dem.

Som straff for sine negative ytringer ble bin Laden nektet utreise fra landet. Men etter at en av brødrene tok et par grep fikk han likevel lov til å dra på en kort tur til Pakistan. Al-Qaida-lederen hadde imidlertid ingen intensjoner om å dra tilbake til hjemlandet mer, skrev han i et brev til Najwa, og instruerte henne i å følge etter så snart hun kunne:

«Du skal ikke la det være så mye som en tallerken igjen etter deg i Saudi-Arabia».

Barna sover i jordhull

Sammen med familien slo han seg ned i Sudan, der den islamske lederen, Hasan al-Turabi, tok godt imot dem. Osama gikk straks i gang med arbeidet. Han hadde fortsatt tilgang til bankkontoene sine i Saudi- Arabia, og pengene brukte han til å etablere sine egne byggevirksomheter og til å opprette leirer der han fortsatte med å trene terrorister.

Også familien, inklusive hans koner og døtre, trengte trening, mente han. De måtte lære å klare seg i ødemarken. En dag kjørte Osama bin Laden derfor hele familien ut i ingenmannsland. Alt de hadde med seg var noen hakker og spader.

“Ved Allahs gunst er jeg i live”. Osama bin Laden etter et amerikansk attentatforsøk i 1998.

«Mens vi er på dette treningsopplegget skal alle begrense inntaket av vann og mat», innprentet han dem, og mens kvinnene og jentene så på, satte han guttene til å grave avlange hull i jorden. Hvert hull skulle være stort nok til at et menneske kunne ligge utstrakt i det.

«Harde tider er på vei. Det vil komme en dag der dere ikke lenger har et hus å bo i eller et teppe til å ta over dere», formante Osama.

Hele familien, selv de aller minste, fikk ordre om å legge seg til å sove i hvert sitt jordhull.

«Jeg fryser», kom det nervøst fra et av barna.

«Så dekk deg til med jord og gress», svarte Osama bin Laden. «Naturen vil holde deg varm».

Al-Qaida erklærer krig mot USA

Osama bin Laden var nå overbevist om at USA var den største trusselen mot islam. Han begynte derfor å angripe amerikanerne der han kunne. I 1992 var al-Qaida involvert i et angrep på amerikanske tropper i Jemen, og fra 1992 til 1994 kjempet krigerne mot amerikanere i Somalia.

Kursen førte til et brudd med den store søskenflokken hans. 5. mars 1994 sendte bin Laden-familien ut en offisiell erklæring der de tok avstand fra Osama:

«Vi beklager, avsverger og fordømmer handlingene som Osama bin Laden muligens har begått. Vi verken tolererer eller stiller oss bak slike handlinger».

Khobar Towers etter bombingen.

19 amerikanere ble drept da al-Qaida angrep Khobar Towers i Saudi-Arabia den 25. juni 1996.

© U.S. Department of Defense

Harde angrep rammet amerikanerne før 9/11

Før al-Qaida fløy inn i tvillingtårnene i New York, hadde organisasjonen allerede gjennomført voldsomme terroraksjoner mot amerikanerne i andre land.

Opp gjennom 1990-tallet ble al-Qaida mer og mer militant. Allerede i 1992 hadde gruppen forsøkt å drepe en rekke amerikanske soldater på vei til Somalia mens soldatene var innlosjert på et hotell i Jemen. Amerikanerne forlot hotellet før bombene eksploderte, så de drepte kun en østerriksk turist og en hotellansatt.

Deretter fortsatte al-Qaida å kjempe mot amerikanerne i Somalia fra 1992 til 1994. Det var imidlertid ikke før den 25. juni 1996 at terroristene virkelig lyktes i å ramme sin vestlige erkefiende.

Da detonerte de en bombe i Khobar Towers i Saudi-Arabia, der amerikanske soldater oppholdt seg. 19 døde, og bombeangrepet var det mest vellykkede gruppen noensinne hadde utført mot amerikanerne - og flere fulgte.

Eksperter hevder at familien i virkeligheten fortsatt godtok og støttet familiens svarte får, og at den offisielle uttalelsen bare var spill for galleriet.

Samtidig med familiens fordømmelse, frøs den saudiske regjeringen alle kontoene hans i landet. Men Osama tjente nå så mye på sine egne virksomheter at han kunne fortsette som før – og i 1996 erklærte han USA krig.

Sudans leder følte seg tvunget til å utvise Osama fra landet på grunn av press fra USA og Saudi-Arabia. Hardnakkede rykter vil ha det til at al-Turabi tilbød å utlevere terrorlederen til Clinton-regjeringen, noe den angivelig avslo på grunn av manglende bevis i en eventuell rettssak.

Osama fikk igjen forlate landet han bodde i. Nå var bare ett sted fortsatt åpent for ham – Afghanistan.

Osama bin Laden finner sitt kall i Afghanistan

«Gud har hjulpet meg, og jeg er nå igjen kommet til Afghanistan», uttalte Osama kort etter ankomsten på flyplassen ved Jalalabad, 18. mai 1996. Her ble han mottatt av sine gamle mujahedin-veteraner fra krigen mot russerne.

At Sudan måtte forlates i all hast, var et stort slag for al-Qaida-organisasjonen. Osama lot seg ikke slå ut, men etablerte straks en mer direkte kontakt med leirene han hadde opprettet i Afghanistan under krigen mot russerne.

Resten av tiden brukte han i selskap med familien og med å be. Abdullah, en av bin Laden-familiens naboer i denne perioden, omtalte senere Osama som en «svært fredelig mann» og som han så på som «litt av en helgen».

Gjennom årene ble Osama mer og mer opptatt av å innrette seg primitivt og spartansk. Bunnen nådde han i Afghanistan da han flyttet familien til Tora Bora-fjellene. Her bodde de i steinhytter med stråtak og hull som vinduer. Milliardærens nye hjem hadde verken elektrisitet eller innlagt vann.

World Trade center med røyksky.

Angrepet på World Trade Center hadde som formål å trekke amerikanerne inn i en lang og oppslitende krig i Midtøsten.

© Robert Giroux/Staff/Getty Images

Men konene adlød ham blindt og klaget aldri på noe – verken når de vasket klær i iskaldt vann, fikk for lite å spise, eller når han slo deres sønner eller giftet bort døtrene i en alder av tolv år.

En dag samlet Osama bin Laden guttene sine rundt seg i byen Kandahar, har hans sønn Omar senere fortalt. «Sitt, sitt, jeg har noe jeg vil fortelle dere», sa faren mens han gestikulerte ivrig til dem. Guttene tok plass og nøt et sjeldent øyeblikk av oppmerksomhet fra faren.

«Mine sønner, det henger en liste på veggen borte ved moskeen. Listen er for menn som er gode muslimer, menn som vil melde seg frivillig som selvmordsbombere. Skriv dere på den hvis dere vil gi deres liv til islam».

Til sin skrekk så 16 år gamle Omar hvordan en av hans yngre brødre begeistret reiste seg og løp i retning mot moskeen. Selv mobiliserte han deretter alt han hadde av mot og utbrøt:

«Far, hvordan kan du be oss, dine sønner, om det?»

Osama bin Laden satte blikket i ham og sa iskaldt: «Omar, du har ikke en større plass i mitt hjerte enn alle andre menn og gutter i dette landet».

Osama bin Laden bomber seg tilbake på radaren

Tvangsflyttingen til Afghanistan skulle faktisk vise seg å bli en stor hjelp for al-Qaida og Osama bin Laden.

I Sudan hadde amerikanerne kunnet overvåke ham nøye, takket være al-Turabis assistanse, men den radikaliserte Taliban-ledelsen hadde ikke tenkt å hjelpe amerikanerne. I realiteten hadde Osama nå forsvunnet fra USAs radar. Det gjorde det mye enklere for ham å planlegge sitt neste trekk.

Det islamistiske Taliban-styret, ledet av Mullah Omar, utnevnte Osama til emir. Innenfor islamsk rettspraksis betydde det at han nå kunne opptre som statsoverhode – eksempelvis som leder av et pan-islamsk kalifat.

Osamas nye status som emir betydde økt respekt for ham og al-Qaida fra andre islamistiske organisasjoner rundt omkring i Midtøsten. En av disse var gruppen Egyptisk islamsk jihad.

Gruppens ledelse ønsket å ramme USA som hevn for at amerikanerne hadde fengslet flere av organisasjonens medlemmer. Egypterne stilte selv med penger og midler, så Osama skulle bare bistå med kyndig veiledning om produksjon av bomber og gjennomføring av terrorangrep.

Bygning med to helikoptere over

Amerikanerne gjennomførte raidet på Osama bin Ladens base i Pakistan uten å informere landets regjering på forhånd.

© U.S. Department of Defense & Shutterstock

Amerikanerne stormet Osama bin Ladens hjem

Rett etter midnatt den 2. mai 2011 iverksatte amerikanerne "Operation Neptune Spear", hvis mål var å uskadeliggjøre Osama bin Laden som hadde vært ettersøkt for sin rolle i terrorangrepene mot USA i ti år.

To Black Hawk-helikoptre med Navy SEALs-soldater fløy inn i lav høyde for å unngå rada;, to større helikoptre landet med forsterkninger et stykke fra bin Laden-huset i den pakistanske byen Abbottabad.

Uheldigvis traff den ene Black Hawk-en hagemuren rundt bin Ladens eiendom, og piloten ble tvunget til å nødlande. Kommandosoldatene i det andre helikopteret kravlet som planlagt over hagemuren. Inne på eiendommen sikret de alle bygningene. Arbeidet foregikk i mørket ettersom agenter tidligere hadde kuttet bin Ladens strømforsyning.

Etterpå gjennomsøkte soldatene hovedbygningen. I tredje etasje støtte de på terroristlederen, som ble skutt og drept kort etter klokken 01.00. Soldatene tok liket med seg til en amerikansk base i Afghanistan. Etter rettsmedisinske undersøkelser ble han begravet til havs.

Etter å ha påført amerikanerne mindre tap i forskjellige aksjoner i årevis, var Osama nå overbevist om at USA bare kunne beseires hvis han lokket dem til å invadere Afghanistan. En slik invasjon ville samle den muslimske verden i en felles opposisjon mot amerikanerne, mente han.

En lang, ressurskrevende krig ville tappe USA for penger og tvinge stor­makten i kne. For å oppnå dette måtte han ramme amerikanerne hardt på en front «der de ikke forventer det», som han ofte likte å si.

  1. august 1998 sprengte selvmordsbombere fra gruppen seg selv i luften foran den amerikanske ambassaden i Kenyas hovedstad, Nairobi, samt i storbyen Dar-es-Salaam i Tanzania. Men USA bet ikke på kroken.
  2. I stedet sendte de kryssermissiler mot treningsleiren i Afghanistan der de trodde at bin Laden oppholdt seg. Men Osama bin Laden befant seg ikke i leiren. Kort etter sendte al-Qaidas leder ut følgende beskjed til hele verden:

«Ved Allahs gunst er jeg i live».

USA hadde ikke hørt det siste til sin største fiende, Osama bin Laden. For å lokke USA til en krevende krig i Afghanistan, måtte supermakten angripes der det gjorde mest vondt.