Emily Davison kastet seg foran en hest for å sikre kvinners stemmerett. Røde Armé Fraksjon terroriserte Tyskland mens de drømte om et kommunistisk mekka. Den islamistiske terroristen Osama bin Laden ble oppildnet av bitterhet mot USA.
Felles for dem alle var at de forsøkte å bombe og myrde seg til en ny verdensorden – vanligvis uten hell.
Møt mennene og kvinnene som ble ansett som de største terroristene i sin samtid.
Innholdsoversikt
Sikarierne hadde alltid en kniv i lommen

Da romerne erobret jødenes hellige land, Judea, for litt over 2000 år siden, oppsto historiens første terrorgruppe, sikarierne.
I det første århundret e.Kr. ble området Judea – i dag Palestina og Israel – erobret av romerne og omgjort til en romersk provins.
Okkupasjonsmaktens brutalitet ga grobunn for historiens første terrorgruppe – de ekstremistiske sikarierne.
Alle som samarbeidet med romerne i Judea, ble ansett som et legitimt mål for sikarierne, hvis navn rett og slett betyr «dolkmenn» på latin.
Terroristene – eller opprørsbevegelsen alt etter synsvinkel – slo vanligvis til under høytider når store folkemengder samlet seg i gatene. Med en dolk skjult under kjortelen gled terroristene ubemerket inn i folkemassen og myrdet målet sitt i full offentlighet.
«Frykten som mordene fremkalte, var verre enn selve forbrytelsene. Hvert eneste menneske fryktet døden hver eneste time, som om han var i krig», skrev den jødisk-romerske historikeren Josefus om sikariernes terror.
Sikariernes angrep gikk noen ganger også ut over uskyldig sivile. Ifølge Josefus drepte sikarierne opptil 700 uskyldige kvinner og barn under ulike terroraksjoner.
Sikariernes knivstikking endte i 73 e.Kr., da de til slutt ble beseiret av romerne.
Guy Fawkes ville myrde i pavens navn

Bevæpnet med 36 kruttønner forsøkte den katolske terroristen Guy Fawkes å sprenge både den engelske kongen og parlamentet i luften den 5. november 1605.
Hvert år den 5. november tennes det bål over hele England. I flammene brenner det en dukke som forestiller landets mest kjente terrorist – Guy Fawkes.
Guy Fawkes var en av hovedmennene i den såkalte kruttsammensvergelsen i 1605.
Sammensvergelsens misjon var å sprenge den protestantiske kongen og hele det engelske parlamentet i luften, og dermed bane vei for en ny katolsk stat.
Middelet var 36 tønner med krutt som de katolske terroristene hadde plassert i et kjellerrom rett under overhuset i Westminster Palace.
Guy Fawkes' oppgave var å antenne kruttønnene den 5. november 1605. Dessverre for ham hadde de engelske myndighetene mottatt et tips om å gjennomsøke Westminster Palace samme morgen.
I et av kjellerrommene fant kongens soldater kruttønnene som var gjemt under ved og kull.
Guy Fawkes ble pågrepet og torturert og dømt til døden for høyforræderi den 31. januar 1606.
Etter henrettelsen ble liket hans slept gjennom Londons gater som en advarsel til andre potensielle terrorister som planla å stå opp mot kongen.
Irske terrorister satte London i brann

På 1880-tallet sto den irske uavhengighetsbevegelsen Det irske republikanske brorskapet (IRB) bak 18 bombeangrep.
I 1845 ble Irland rammet av tørråte på potetene, noe som kastet landet inn i en hungersnød som krevde én million menneskeliv frem mot 1850.
Ut av kaoset oppsto den irske revolusjonære bevegelsen Det irske republikanske brorskapet (IRB) – også kjent som Fenians.
Opp gjennom 1860-årene forsøkte IRB å rekruttere irske soldater fra engelskmennenes egne rekker og mobilisere en væpnet kamp mot britisk overmakt.
Komplottet mislyktes da britiske spioner fikk nyss om foretagendet, og på 1880-tallet droppet IRB den væpnede kampen til fordel for en rekke bombeangrep – den såkalte dynamittkampanjen.
Mellom 1881 og 1885 sto IRB bak totalt 18 terrorbomber i London og Glasgow. Rundt 80 personer ble skadet under terrorangrepene og tre mistet livet.
I 1916, mens Storbritannia var travelt opptatt med første verdenskrig, gjennomførte IRB påskeopprøret i Dublin som førte til den irske uavhengighetskrigen.
Etter uavhengighetskrigen ble IRB oppslukt av Den irske republikanske hær (IRA) som kjempet for gjenforening med Irland i løpet av 1900-tallet gjennom væpnet kamp og terrorangrep.
Anarkister myrdet maktens elite

I 1901 fikk terrorister has på den amerikanske presidenten, William McKinley, som ble myrdet under et besøk i byen Buffalo.
Den 13. mars 1881 ble den russiske tsaren, Aleksander 2., drept av en bombe noen få kilometer fra Vinterpalasset.
Attentatmannen var russeren Ignacy Hryniewiecki, som var medlem av den anarkistiske terrorgruppen Folkets vilje.
Attentatet på Aleksander 2. var begynnelsen på en bølge av lignende attentater mot makteliten i Europa og USA utført av anarkister som ønsket å oppløse statsmakten.
I 1894 utførte terrorbevegelsen ti bombesprengninger bare i Frankrike, og samme år ble den franske presidenten, Sadi Carnot, drept av en anarkist på vei til en teaterforestilling i Lyon.
«Dens (anarkismens, red.) tilhengere er ikke bare fiender av samfunnet og av fremskrittet, men selve frihetens dødsfiender», tordnet den amerikanske presidenten, Theodore Roosevelt, i en tale i september 1901.
To dager før hadde hans forgjenger, William McKinley, blitt skutt og drept av anarkisten Leon Czolgosz under en utstilling i byen Buffalo.
Den anarkistiske bevegelsen kulminerte med mordet på den østerrikske erkehertugen, Franz Ferdinand, den 28. juni 1914, som utløste første verdenskrig.
Feminist døde for retten til å stemme

I 1913 kastet kvinnesaksforkjemperen Emily Wilding Davison seg ut foran kongens hest under et veddeløp. Hendes selvmorderiske stunt skulle sikre oppmerksomhet rundt kvinnenes kamp for stemmerett.
På begynnelsen av 1900-tallet kjempet militante kvinnelige demonstranter – de såkalte suffragettene – for å få stemmerett i Storbritannia.
En av landets mest beryktede suffragetter var Emily Wilding Davison. Hun havnet i fengsel ni ganger, blant annet for å ha kastet stein mot en britisk ministerbil i 1909.
Davisons mest berømte øyeblikk fant imidlertid sted den 4. juni 1913 under hesteløpet Epsom Derby litt sør for London.
Da kong Georg 5.s hest Anmer deltok i et løp på veddeløpsbanen, spurtet Davison fra tribunen og ut foran hesten.
Den kvinnelige våghalsen ble slått bevisstløs av sammenstøtet og fikk et kraniebrudd som endte med å koste henne livet.
Det er usikkert om Davison faktisk forsøkte å stoppe hesten i en oppsiktsvekkende protest – eller om hun bevisst begikk selvmord for å ende som martyr for kvinnebevegelsen.
Sikkert er det imidlertid at Emily Wilding Davison og suffragettenes kamp for kvinnenes stemmerett endelig bar frukt ved slutten av første verdenskrig.
Den 6. februar 1918 vedtok det britiske parlamentet at kvinner skulle ha lov til å stemme.
Sjakalen spredte terror i Europa

I to tiår var Sjakalen Carlos verdens mest fryktede terrorist. Han drepte, kidnappet og sprengte bomber i kommunismens navn – med kald likegyldighet overfor ofrene sine.
«Sjakalen» eller «Carlos» heter egentlig Ilich Ramírez Sánchez og vokste opp i Venezuela på 1950-tallet med en far som var rabiat kommunist.
Den politiske ideologien smittet over på sønnen, og i 1970 sluttet Carlos seg til den marxistiske terrororganisasjonen Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP) i Libanon.
I 1974 sto Carlos bak et bombeangrep i Paris som tok livet av to personer, men han etablerte for alvor navnet sitt som en av verdens mest fryktede terrorister først året etter.
Her førte Carlos en gruppe terrorister inn i hovedkvarteret til de oljeproduserende landene (OEPC) i Wien den 21. desember 1975, drepte 3 personer og tok 60 gisler.
I 1982 og 1983 sementerte Carlos sin status som verdens mest ettersøkte terrorist da han sto bak flere bombeattentater i Paris og Marseille som krevde elleve menneskeliv.
Carlos ble pågrepet av franske kommandosoldater i Sudan i 1994 og har siden sittet i fengsel på livstid i Frankrike. Selv hevder han å stå bak 1500 drap.
Røde Armé Fraksjon var drevet av hat

Den tyske terrororganisasjonen Røde Armé Fraksjon (RAF) ble dannet i 1970 for å bekjempe «vestlig kapitalistisk imperialisme».
Terrorgruppen Røde Armé Fraksjon (RAF) var en utløper av 1960-tallets ungdomsopprør og hadde som uttalt mål «å knuse den fascistiske politistaten i Vest-Tyskland» med bombeterror og drap.
I 1972 lyktes politiet i å arrestere flere RAF-medlemmer – inkludert lederne Andreas Baader, Gudrun Ensslin og Ulrike Meinhof.
Utenfor fengselet gjennomførte RAF flere aksjoner for å presse staten til å løslate de fengslede. I 1975 okkuperte terroristene den vesttyske ambassaden i Stockholm, men svensk politi stormet bygningen, og gisselaksjonen mislyktes.
To år senere, i 1977, bortførte RAF presidenten for den tyske arbeidsgiverforeningen, Hanns Martin Schleyer. Men kansler Helmut Schmidt nektet å gi etter. Gruppen henrettet Schleyer, og deretter begikk Baader og Ensslin selvmord i fengselet.
Røde Armé Fraksjon fortsatte med bomber og drap, men 20. april 1998 var det slutt. I en pressemelding kunngjorde gruppen sitt siste farvel:
«For nesten 28 år siden, i mai 1970, oppsto RAF. I dag avslutter vi dette prosjektet. Bygeriljaen RAF er historie.»
Islamist ville tvinge USA i kne

Den 11. september 2001 mistet 2996 mennesker livet da to kaprede passasjerfly fløy inn i World Trade Center. Bak historiens blodigste terrorangrep sto den saudiarabiske rikmannen Osama bin Laden.
Osama bin Laden grunnla al-Qaida i 1988 for å bekjempe islams fiender over hele kloden. Og etter hans syn fantes det ingen større fiende enn det kapitalistiske USA.
Fra slutten av 1990-tallet sto Osama bin Laden og al-Qaida bak flere terrorangrep som skulle provosere amerikanerne til å gå i krig med Midtøsten.
Bin Laden var overbevist om at en krig mellom USA og Midtøsten ville ødelegge USAs økonomi og på lengre sikt tvinge supermakten i kne.
Etter terrorangrepet på World Trade Center den 11. september 2001 fikk terroristen viljen sin. USA invaderte Afghanistan, og Osama bin Laden og hans toppfolk gikk under jorden det neste tiåret.
Den 2. mai 2011 tok terrorlederens hell slutt da amerikanske Navy SEALs stormet tilfluktsstedet hans i den pakistanske byen Abbottabad og drepte ham i et kuleregn.
«Rettferdigheten har skjedd fyllest», lød det fra daværende president Barack Obama etter likvideringen.
Etter et tiårs intens jakt hadde amerikanerne omsider fått sin hevn.