I påsken 1483 ble Edward 4 plutselig syk. Legene hadde intet å stille opp, og den 9. april utåndet Englands konge. Edwards eldste sønn, som var 12 år gammel og også het Edward, var selvskreven som tronarving og måtte snarest krones.
I forkant av seremonien ble prinsen den 19. mai 1483 innlosjert i Tower of Londons såkalte Hvite tårn – slik landets stolte tradisjoner foreskrev. Den 16. juni ble også lillebroren hans, Richard, anbrakt i tårnet.
“De presset sengetøy og puter hardt mot guttenes munn så de ble kvalt." Skrift av Thomas More, 1557.
Men Edward fikk aldri sin krone, og verken han eller broren kom noensinne ut av tårnet igjen. Hva som utspant seg i Tower of London er fortsatt en av britenes største kriminalgåter, for prinsene simpelthen forsvant.
Mange har senere forsøkt å løse gåten – filosofen og statsmannen Thomas More var syv tiår senere ikke i tvil: prinsene ble myrdet, slo han fast i et skriv fra 1557. Udåden ble begått av den "ondsinnede, hevnlystne og misunnelige" hertugen av Gloucester, prinsenes onkel, som var formynder for den unge kongen.
Hertugen hyret gjennom en av sine betrodde støttespillere, James Tyrell, to menn til å utføre ugjerningen, beretter More.
Onkel kuppet til seg makten
Mistanken var ikke ubegrunnet. Hertugen motarbeidet helt fra første stund kronprins Edward, blant annet ved gjentatte ganger å utsette kroningsseremonien.
I mellomtiden spredte han rykter som sådde tvil om Edwards rett til tronen. Prinsens far, avdøde Edward 4, hadde allerede lovet en annen kvinne ekteskap da han giftet seg med prinsens mor. Det kongelige giftermålet hadde dermed vært ugyldig, og da Edward var født utenfor ekteskap, kunne han ikke arve tronen, lød det.
Parlamentet godtok argumentet, som gjorde hertugen, den avdøde kongens bror, til den rettmessige arvingen av Englands trone. Prinsene befant seg fortsatt i Tower da hertugen lot seg krone som kong Richard 3 den 6. juli 1483. Kort etter forsvant guttene for alltid.
Teater gjorde mordet berømt
William Shakespeare beskrev drapet på prinsene i skuespillet “Richard III”. Maleriet viser en scene fra skuespillet.
Drapene skjedde, ifølge More, på den måten at drapsmennene, Miles Forest og John Dighton, en natt listet seg inn i prinsenes kammer. Her presset de ”sengetøy og puter hardt mot guttenes munn, slik at de ble kvalt i løpet av kort tid.
De sluttet å puste og oppga sine uskyldige sjeler til Gud og Himmelens lykksalighet”. Likene ble begravet under trappen "i passende dybde og under en haug med stein", skrev More.
Kongehuset blokkerer oppklaring
Noe bevis hadde More dog ikke, og mange trakk hans troverdighet i tvil; ikke minst fordi han skrev sin beretning lenge etter at drapene hadde funnet sted, og tilsynelatende uten førstehåndskjennskap til saken.
Til gjengjeld hadde More grunn til å henge ut Richard som en morder. More var nemlig kansler for Henrik 8 av Tudor-slekten, Richard 3s erkerivaler.More la heller ikke skjul på at han ikke kunne utstå kong Richard.
Ca. 100 år etter at More publiserte skriftet dukket det imidlertid opp to skjeletter ved trappen til Det hvite tårn på stedet der prinsene angivelig lå begravet. Knoklene tilhørte barn på prinsenes alder, viste undersøkelser foretatt i 1933.
Bare synet av det dystre “Tower of London” fikk mange engelskmenn til å grøsse.
At More visste mer om saken enn antatt, ble klart i 2020 da den britiske historikeren Tim Thornton påviste at sønnene til en av de formodede morderne, Miles Forest, befant seg ved Henrik 8s hoff mens More var kansler. More hadde dermed hatt tilgang til gode kilder da han skrev sin beretning.
En full oppklaring er dog ikke i sikte, og mange spørsmål er fortsatt ubesvart; f. eks. vet ingen ennå om skjelettene i Det hvite tårn virkelig er prinsene. DNA-analyser kan løse drapsmysteriet, men dronning Elizabeth har så langt nektet å gi tillatelse til prosedyren.