Men offiserene hadde ikke til hensikt å hylle majesteten. Musikken var ment som en hån, og mens orkesteret spilte, ble mennenes bemerkninger mer og mer hatefulle.
"Snart kommer Draga til å danse etter en helt annen pipe", fastslo en offiser spottende, før han og de andre brøt opp ved midnatt for å sette kursen mot kongeparets palass.
”Snart kommer Draga til å danse etter en ganske annen pipe” Offiser i den serbiske hæren, 1903
Stemningen var høy da grupper av offiserer natten til den 11. juni 1903 inntok vertshusene i den serbiske hovedstaden Beograd.
Mennene drakk og sang, stadig mere høyrøstet etter som kvelden skred frem. På bevertningsstedet ”Serbias krone” ba de gjentatte ganger orkesteret spille Dragas marsj – en hyllestmarsj til landets dronning.
Serbia var splittet
Hatet mot kongehuset var ikke nytt. Ingen serbisk konge hadde sittet trygt på tronen de siste 100 årene. To sterke dynastier – Obrenovic-dynastiet som Aleksander tilhørte, og Karadordevic-dynastiet kjempet om makten.
Saken ble ytterligere komplisert av at Øst-Europas to rivaliserende stormakter, Russland og Østerrike-Ungarn, støttet hver sin fraksjon.
Mens Østerrike-Ungarn sto bak Aleksander, vokste støtten til Karadordevic-dynastiet. Spesielt offiserer drømte om forandring, som – håpet de – ville bane vei for et militært sterkt Stor-Serbia.
Muligheten til å skifte ut kongen kom i 1900, da den da 24 år gamle Aleksander giftet seg.
Den utkårede, Draga Masin, var nemlig et helt upassende parti, mente mange. Ikke bare var den nye dronningen datter av en psykisk syk far og en alkoholisert mor, hun var også enke, hele tolv år eldre enn Aleksander og – viste det seg – ute av stand til å få barn.
Tre år etter bryllupet slo kritikerne til. Med offiseren Dragutin Dimitrijevic – kalt Apis – i spissen besluttet de at tiden var kommet for å kvitte seg med både Draga og Aleksander.
Kongedrapet fikk stor oppmerksomhet over hele Europa. Tegningen er fra det italienske ukemagasinet La Domenica del Corriere.
Kuppmakere angrep fra alle sider
Kaptein retter pistolen sin mot kongen
En gruppe tungt bevæpnede offiserer venter på kongen da han blir trukket frem fra sitt skjulested. Angivelig retter kaptein Mihailo Ristić som den første pistolen sin mot kongen.
Dronningen skjermer sin mann
Øyenvitner forteller at dronning Draga legger seg imellom morderne og kongen. Dronningens forsøk på å beskytte sin mann er imidlertid forgjeves.
Mange deltar i nedslaktingen
Angivelig gjennomborer 36 kuler Aleksanders kropp, mens 14 rammer Draga. Flere offiserer ble dessuten skutt under det kaotiske kuppforløpet.
Offiserer skjendet dronningens lik
Den 10. juni 1903 samlet omkring 100 offiserer seg på Beograds vertshus.
Etter en våt aften dro de kort etter midnatt mot palasset. Her sprengte de bort den store porten til bygningen med dynamitt. Eksplosjonen la samtidig palasset i fullstendig mørke.
”Gjentatte ganger skjøt de på kongen og dronningen og gikk løs på dronningen med sverdene sine. De skar i armene hennes og sprettet opp magen” Herbert Vivian, 1904
De overrumplede vaktene gjorde kun spredt motstand, og snart sto offiserene i kongens og dronningens sovegemakk. Værelset var tomt.
Desperate endevendte de sammensvorne palasset fra kjeller til loft, men uten hell. Rasende vendte de tilbake til soveværelset, hvor de veltet møblene og flerret opp gardinene med sablene.
Til slutt fant de kongens oppasser, som de – under dødstrusler – tvang til å avsløre de kongeliges skjulested. Stum av skrekk nikket oppasseren mot en hemmelig dør som var halvt skjult bak sengen.
Med en øks splintret offiserene døren og avslørte dermed kongen og dronningen, som barføtte og iført nattøy krøp sammen i et skap.
Kong Peter 1, som etterfulgte den myrdede Aleksander 1, ble Serbias siste konge.
Ikke før hadde de kongelige kommet seg ut, før en offiser løsnet det første skuddet. Flere fulgte før drapsmennene skjendet dronningens lik.
”Gjentatte ganger skjøt de på kongen og dronningen og gikk løs på dronningen med sverdene sine. De skar i armene hennes og sprettet opp magen”, rapporterte den engelske journalisten Herbert Vivian.
Til slutt kastet offiserene likene ut fra slottets balkong.
Etter kuppet kom Peter 1, et medlem av Karadordevic-dynastiet, på tronen. Men mordene fikk også mer vidtrekkende konsekvenser.
De skaffet nemlig Dragutin Dimitrijevic en fremtredende post i hæren. Makten brukte han ti år senere – i 1914 – til å planlegge drapet på den østerrikske erkehertug Franz Ferdinand, en begivenhet som utløste 1. verdenskrig.
