4. Tidsforskjell reddet Castro
I 1961 iverksatte USA en plan som skulle nappe Cuba ut av Fidel Castros faste grep. Ifølge planen skulle en styrke bestående av eksilkubanere – trent av CIA – invadere Cuba sjøveien, mens amerikanske bombefly skulle sikre luftstøtte.
Men da eksilkubanerne gikk i land i Grisebukta og ble angrepet av Castros soldater, var det ingen luftstøtte å se. Amerikanerne hadde ikke tatt hensyn til tidsforskjellen, og invasjonen var derfor blitt i gangsatt en time tidligere enn de hadde regnet med.
5. Fødselsdagsfest sikret de allierte fotfeste
I 1944 hadde den tyske generalen Erwin Rommel ansvaret for å forsvare det tyskokkuperte Europa mot en alliert invasjon. Selv om ryktene svirret om en forestående invasjon, valgte Rommel å ta seg fri en helg i begynnelsen av juni 1944 og feire sin kones fødselsdag.
Akkurat da generalen var borte, gikk de allierte invasjonsstyrkene i land i Normandie og innledet krigens siste fase. Og mens de allierte rykket frem, var den øverstkommanderende for det tyske forsvaret i full gang med å feire sin kone.
6. Trykkfeil gjorde hor til en plikt
En tåpelig trykkfeil fikk store konsekvenser i 1631 da de to boktrykkerne Robert Barker og Martin Lucas fikk til oppgave å trykke den offisielle engelske oversettelsen av Bibelen. Ved en feil kom boktrykkerne til å utelate ordet “ikke” fra et av budene, slik at leserne plutselig fikk kirkens velsignelse til å bedrive hor.
Da kong Karl 1. av England oppdaget feilen, idømte han de to boktrykkere en bot på ett års inntekt og fratok dem tillatelsen til å trykke bøker. Alle de trykte Biblene ble deretter brent.
7. Klønete talemåte veltet Berlinmuren
I 1989 holdt den østtyske politikeren Günter Schabowski en pressekonferanse der han informerte de fremmøtte om visse endringer i reisereglene mellom Øst- og Vest-Tyskland. Politikeren uttrykte seg både klønete og omstendelig, og journalistene som var til stede, forsto ham slik som at alle forbud mot å krysse Berlinmuren nå ville bli fjernet.
En journalist spurte om når de nye bestemmelsene ville tre i kraft, og Schabowski svarte “Omgående”.
Kort etter strømmet titusener av østtyskere til grenseovergangene der grensevakterne av frykt for opptøyer tillot folk å passere. Murens fall var en realitet.
8. En åpen port ble Konstantinopels dødsdom
I 1453 angrep 200 000 osmanske krigere Det bysantinske rikets hovedstad Konstantinopel, der tykke bymurer hadde stått imot fiendtlige angrep i over 1000 år. Trass i to måneders beleiring holdt Konstantinopel fortsatt stand – helt til en osmansk soldat oppdaget at en av byportene ikke var låst. Kort etter strømmet det fiendtlige tropper inn, og byens forsvar brøt sammen.
9. Løs mutter punkterte Sovjets månedrømmer
I 1960-årene var konkurransen skarp mellom Sovjetunionen og USA om å sende det første mennesket til Månen. Sovjetrussernes trumfkort var bæreraketten Nositel-1, som sommeren 1969 skulle ha sin andre testoppskyting. 20 sekunder ut i forsøket ble en løs mutter sugd inn i drivstoffpumpen, og dermed endte Nositel-1 – og Sovjets drøm om å sende det første mennesket til Månen – som en av de største menneskeskapte eksplosjonene i historien.
10. Misforståelse skapte liv på Mars
I 1877 beskrev den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli landskapet på Mars og brukte det italienske ordet “canali” om de dype stripene i planetens overflate. I 1895 utga den amerikanske amatørastronomen Percival Lowell en bok der han argumenterte for at Mars var bebodd. Argumentet var bl.a. Schiaparellis “canali”, som Lowell hadde oversatt med “kanaler” – som per definisjon er menneskeskapte.
Lowell spekulasjoner ble så populære at de skapte grobunn for idéen om marsmenn.
BONUS: Tastefeil gjorde spinat til supermat
I 1870 regnet en tysk kjemiker ut jerninnholdet i forskjellige grønnsaker. Da han renskrev resultatene, plasserte han kommaet feil, slik at spinat plutselig inneholdt 35 mg jern per 100 g i stedet for 3,5 mg.
Selv om ernæringsspesialister gjentatte ganger har forsøkt å korrigere feilen, er forestillingen om at spinat skulle være ekstraordinært sunt, fortsatt gyldig.
