12 nasjonalsanger som speiler historien

Sverige – nevner ikke Sverige

Rickard ­Dybeck skrev teksten til den svenske nasjonalsangen i 1844. Han var sterkt påvirket av tidens skandinaviske strømninger og kalte verket sitt Sång till Norden. Den opprinnelige teksten nevner ikke Sverige, og selv om den ble oppfattet som en patriotisk sang av svenskene, var den lenge omstridt.

I 1899 ble det avholdt en konkurranse for å velge en ny svensk nasjonalsang. Ett av bidragene var Verner von Heidenstams Sverige, men ingen vinner ble valgt og Du gamla, du fria – som Dybecks sang nå ble kalt etter åpningsordene – forble uoffisiell nasjonalsang. Nasjonalistiske grupper har forsøkt å lansere nye vers som hyller svensk historie, men har ikke fått gjennomslag.

Du gamla, du fria, tekst: Rickard Dybeck, musikk: Folkemelodi fra Västmanland

USA – feirer seier over britene

Teksten til The Star-Spangled Banner ble skrevet av dikteren Francis Scott Key etter at han hadde sett Fort McHenry stå imot det britiske bombardementet under slaget om Baltimore.

Slaget var en del av krigen i 1812, som blant annet ble utløst av en grensetvist mellom det nylig selvstendige USA og det ennå britiske Canada. Amerikanernes seier ved Fort McHenry forhindret en britisk landstigning i Maryland.

I diktet Defence of Fort M'Henry skrev Key om hvor stolt han var over at han fortsatt kunne se The Star-Spangled Banner vaie over fortet etter en natt med raketter og bomber.

Man begynte tidlig å synge teksten til en britisk melodi som var blitt populær i USA. I 1889 ble sangen den amerikanske marinens offisielle hymne, men det drøyde til 1931 før Kongressen ga den status som USAs nasjonalsang.

Star-Spangled ­Banner, tekst: ­Francis Scott Key, musikk: John Stafford Smith

Finland – svensk nederlag og finsk frihet

Teksten til den finske nasjonalsangen Vårt land (Maamme) var til å begynne med prolog i Johan Ludvig Runebergs diktverk Fenrik Ståls segner.

Runebergs romantiske epos, som handler om hvordan Sverige tapte Finland til Russland i 1809, var populært i hele Norden. Finland nevnes ikke i den svenske originalteksten, men derimot i den finske oversettelsen av Julius Krohn, som kom i 1867. Sangen ble etablert som nasjonalsang etter Finlands selvstendighet i 1917.

Melodien til Vårt land, som minner sterkt om den tyske drikkevisen Papst und Sultan, blir også brukt i Estlands nasjonalsang Mu isamaa, mu õnn ja rõõm («Mitt fedreland, Min lykke og glede").

Vårt land, tekst: Johan Ludvig ­Runeberg/Julius Krohn, musikk: Fredrik Pacius

Nederland – nidvise ble til en kampsang

Melodien til den nederlandske nasjonalsangen var opprinnelig en anti-protestantisk sang som ble sunget for å håne en mislykket beleiring under en av tidens mange religionskriger i den protestantisk dominerte regionen. På 1500-tallet ble brorparten av Nederland kontrollert av det katolske Spania.

Samtidig hadde området, hovedsakelig takket være sjøfarten, blitt et av Europas fremste handelssentre. For befolkningen fantes det altså både religiøse og økonomiske grunner for å gjøre opprør.

Sangen ble laget på begynnelsen av 80-årskrigen, som brøt ut i 1568. Da tilpasset Adriaen Valerius den ovenfor nevnte nidvisens melodi til en nyskrevet, nasjonalistisk tekst.

Det er uvisst hvem som skrev teksten, men den første strofen forteller hvem den handler om – Vilhelm I av Oranien, som ledet revolten. Teksten er skrevet som om det er Vilhelm selv som med Guds hjelp lover å drive bort tyrannene.

Wilhelmus van Nassouwe, tekst: Ukjent, musikk: Melodien tilpasset av Adriaen Valerius

Frankrike – revolusjonen ble folkets melodi

Den franske nasjonal­sangen ble komponert av offiseren de Lisle 1792, under det revolusjonære Frankrikes krig mot Øster­rike. Sangen het først Chant de guerre
pour l'Armée du Rhin (Rhinarmeens krigssang), men ble kjent som Marseillaisen etter at den ble sunget på gatene i Paris av soldater fra Marseille. I teksten oppfordres Frankrikes sønner til å dra et hevnende sverd i kampen for frihet.

Marseillaisen mistet sin status som nasjonalsang under Napoleons tid ved makten, men forble populær som en revolusjonær kampsang både blant franskmenn og internasjonalt. Den ble brukt som kampsang under Pariskommunen i 1871, et opprør som ble knust av hæren. Marseillaisen fikk tilbake sin status som nasjonalsangi 1879.

_La_**Marseillaise**, tekst og musikk: Claude Joseph Rouget de Lisle

Norge – kampsang mot nazistenes okkupasjon

Sangen ble sunget første gang under den norske grunn­lovens 50-årsjubileum den 17. mai 1864. Den senere nobelprisvinnende forfatteren Bjørnstjerne Bjørnsons tekst var blitt tonsatt av hans fetter Rikard Nordraak.

I en tidligere versjon hadde Bjørnson med et vers som hyllet den svenske unionskongen Carl XV (Karl IV i Norge). Men dette verset ble strøket da kongen gikk tilbake på sitt løfte om å støtte Danmark i krigen mot Preussen.

Under resten av 1800-tallet ble sangen brukt parallelt med den eldre Sønner av Norge. På begynnelsen av 1900-tallet ble den vår de facto nasjonalsang, selv om den aldri formelt har blitt antatt som det.

Da Norge ble okkupert av tyskerne i 1940, ble den en kampsang mot okkupantene, til tross for at også Vidkun Quislings Nasjonal Samling prøvde å legge beslag på den. Sangen ble siden forbudt av okkupasjonsmakten, noe som gjorde den enda mer populær etter frigjøringen i 1945.

I dag synger man som regel det første og de to siste versene, som ikke har noen krigerske innslag.

Ja, vi elsker dette landet, tekst: Bjørn­stjerne Bjørnson, musikk: Rikard ­Nordraak

Tyskland – bare tredje verset er stuerent

Melodien til den tyske nasjonalsangen ble komponert av Joseph Haydn til den tysk-­romerske keiseren Frans IIs fødsels­dag i 1797.

På 1840-tallet var nasjonalismen i ferd med å vokse seg sterk i den splittede, tysktalende regionen, og i 1841 skrev dikteren August Heinrich Hoffmann von Fallers­leben en tekst som formidlet visjonen om et samlet Tyskland. Den ble kjent som Deutschlandslied etter de innledende ordene«Deutschland, Deutschland über alles" (Tyskland, Tyskland over alt).

I 1922 fikk sangen status som tysk nasjonalsang, og man brukte den også i nazitiden, da man sang det første verset før man gikk over til kampsangen Horst Wessel Lied.

Etter krigen ble sangen oppfattet som et nazistisk symbol, og den ble forbudt. Men i 1952 drev forbundskansler Konrad Adenauer gjennom at det tredje verset, som begynner med ordene «Einigkeit und Recht und Freiheit" (enighet, rett og frihet) skulle ha status av nasjonalsang i Vest-Tyskland.

Øst-Tyskland hadde sin egen nasjonalsang fram til samlingen av Tyskland i 1991, men i dag er Deutshlandslieds tredje vers alle tyskeres nasjonalsang.

Deutschlands­lied, tekst: August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, musikk: Joseph Haydn

Russland – ny tekst etter Stalins død

Under annen verdenskrig ga Stalin Sergej Mikhalkov i oppdrag å skrive en tekst til Alexander Alexandrovs melodi. I 1970 skrev Mikhalkov en ny tekst som ikke nevnte Stalin, og den ble antatt i 1977.

Under Jeltsin brukte man en helt annen sang, men da Putin tok over, var det duket for enda en – mer nasjonalistisk – versjon av Sergej Mikhalkov.

Hymne til den russiske føderasjon, tekst: Sergej Mikhalkov, musikk: Alexander Alexandrov

Kina – forbudt under kulturrevolusjonen

Sangen blev skrevet under krigen mod Japan og blev antaget som nationalsang i forbindelse med den kommunistiske magtovertagelse i 1949. Under Kulturrevolutionen mistede den sin status, da tekstforfatteren Tien Han blev fordømt for et stykke, han havde skrevet.

Efter Maos død blev De frivilliges march nationalsang igen, men med nogle Mao-hyldende strofer tilsat.

De fri­villiges marsj, tekst: Tian Han, musikk: Nie Er

Sydafrika – fem ulike språk

Etter Nelson Mandelas innsettelse som president ble det skapt en ny nasjonalsang ved å forene den gamle svarte kampsalmen Nkosi Sikelel' iAfrica med de hvites Die Stem van Suid-Afrika.

Nasjonalsangen synges på landets fem største språk – xhosa (linje 1–2), zulu (3–4), sesotho (5–8), afrikaans (9–12) og engelsk (13–16).

National Anthem of South Africa, tekst: E Sontonga/M L de Villiers, musikk: E Sontonga/C J Langenhoven