5 grunner til at korsettet var bedre enn sitt rykte

Korsetter var for både sport og hardt arbeid

Korsettet var det rene fengselet for kvinner, lød kritikken på slutten av 1800-tallet.

«Tusenvis av kvinner snører midjen så hardt at de nesten ikke kan bevege overkroppen. Ofte må de ta på seg kysene før de skrur seg ned i klærne», sto det i et leserbrev i avisen Chicago Tribune i 1891.

Men påstanden var sterkt overdrevet, og praktisk talt alle kvinner i viktoriatidens England gikk med korsett.

Dette gjaldt også arbeiderklassens kvinner, som korsettet ikke hindret i å utføre hardt fysisk arbeid på fabrikkene. Korsettet tillot også brukeren både å sykle og å drive med sport.

Et korsett som var snørt for stramt, var imidlertid skadelig. På lang sikt kunne det til og med få kvinnens muskler til å sykne hen, slik at hun ikke kunne holde seg oppreist uten støtte.

Korsettet rettet skjeve rygger

Hvis korsettet ble snørt for stramt, kunne det trykke på bærerens ribbein, men plagget gjorde også stor nytte som hjelpemiddel mot lidelser som for eksempel skjev rygg.

Den medfødte tilstanden med det medisinske navnet skoliose gjør at ryggen – sett bakfra – former en S eller en C.

Den franske legen Ambroise Paré behandlet sykdommen allerede på 1500-tallet ved hjelp av et støttekorsett laget av jernplater.

I løpet av de påfølgende århundrene ble korsettet forbedret, og i 1835 oppfant leger en versjon som kunne justeres mekanisk slik at det rettet ut kurven på ryggraden.

Behandlingsformen brukes fortsatt. Det begynner i tenårene, og den unge bærer korsett i opptil 23 timer i døgnet i to til tre år. Støttekorsetter produseres imidlertid ikke lenger av jern.

Polstring og puter holdt kulden ute

Praktisk er et ord som de færreste forbinder med korsetter, men korsettet gjorde god nytte i de kalde nordeuropeiske vintrene. Korsettene var laget av tykk, slitesterk bomull og var ofte forsterket med materialer som for eksempel lær, som holdt kulden ute.

Med til påkledningen hørte også skjørt som var vattert eller vevd med hestehår, som isolerte godt.

Polstringen på hofter og bak gjorde at kvinnens midje virket mindre og understreket dermed korsettets effekt. Putene var fylt med hestehår, dun eller halm og holdt derfor kulden ute.

Sammen med chemisen – undertrøyen – og de såkalte drawers – underbukser som gikk til knærne – sørget korsettet for at kvinnen holdt varmen selv på den kaldeste vinterdag.

Lærstøtte fikk offiserer til å rette ryggen

Korsettet har blitt stemplet som kvinneundertrykkende av både fortidens og dagens kvinnesaksforkjempere, men kvinner var ikke de eneste som bar det figurformende klesplagget.

På 1800-tallet bar mange offiserer i det britiske militæret skinnkorsetter laget spesielt for menn. Korsettet holdt magen inne og ga en mandig, rank holdning. Noen menn snørte til og med korsettet så stramt at de, i likhet med kvinnene, fikk skader på ribbeina, viser skjelettfunn fra Midt-England.

Ettersom korsetter ble ansett som feminine, ble de solgt til menn under navn som «The Buller» og «The Kitchener», oppkalt etter Redvers Buller og Horatio Herbert Kitchener, berømte generaler fra Storbritannias kriger i Afrika.

Innsnørte mager ga kvinnene frihet

Korsettet brukes ofte som symbol på det ufrie kvinnelivet i viktoriatiden, men klesplagget kunne også fremme kvinners frihet.

Dette gjaldt spesielt ved graviditet. Selv om det å føde barn i viktoriatiden ble sett på som en kvinnes høyeste formål, var den gravide magen ikke vel ansett i det offentlige rom. For arbeiderkvinnen var graviditet en hyppig oppsigelsesgrunn, da den gravide verken kunne klare tunge løft eller tåle de lange arbeidsdagene på opptil ti timer.

For overklassens kvinner betydde graviditeten isolasjon og innesperring, ettersom datidens leger mente at gravide burde holde sengen.

Med korsettet kunne kvinnen holde tilstanden skjult i flere måneder. Siden et veldig stramt korsett kunne skade barnet, fantes det spesielle korsetter for gravide som var mindre stramme og utvidet seg etter hvert som magen ble større.